En sang virrer og surrer i mitt bakhode, at the show must og on….selv om det valget man nå må gjøre føles mer som om at verden skulle stoppe litt.
Å skilles fra venner er til tider så tungt at en kan føle hjertet brister.
En venn som har vært med på alt som har foregått i livet mitt de siste 6 og et halvt år.
Alt fra å kjøre opp og ned fra Norge til Sverige i en gammel bobil for å leite etter hus til å gå lange turer i et vakkert høstvær mens duftene fikk oss begge til å nyte livet ekstra mye.
Vi har gledet oss over varme sommerdager hvor vi begge to kunne ligge i solsteiken til vi ble rosa på nesene våre og måtte inn for å smøre oss.
Vi har sammen ligget på golvet foran en tv hvor vi til slutt bare sovnet uten å bry oss mer om hvordan programmet jeg ville se endte.
Den dagen du skulle flytte hit for å være sammen med meg måtte jeg først intervjues for å sjekke at jeg var en verdig eier og leder for deg, og selv om naboen spurte om du var en forstørret laboratorierotte da du ankom din nye heim så lo jeg bare og kysste deg.
Du er den som kjente meg best av alle, fordi du alltid var tilstede når ting skjedde i livet mitt, men du sladret aldri til noen, du var en trofast lytter til mitt evige mas om ens det ene så det andre.
Du var den som ikke hadde det travelt for å rekke noe da vi gikk turer, du satt deg bare ned for å se på mennesker og dyr som passerte oss, mange lo av ditt opptredende og da ble du bare ekstra glad, du likte oppmerksomhet.
Du var den som ble kalt for en sau en gris eller en ku, og når sant skal sies så var du til tider alle sammen i en og samme hund.
For mange var og er du antakelig bare det, en hund, men for meg vil du alltid være den som var til stede i livet mitt og som jeg frivillig åpnet mitt hjerte og sinn for, det gjør jeg meget sjelden til noen i det hele tatt, men du klarte det.
Å skilles fra venner er pyton, men når vi nå må gjøre det denne uken så velger jeg ikke å se på livet som grusomt som tok deg fra meg, men en lykke at livet ga meg deg til å begynne med.
The show must og on…………..
måndag 24 oktober 2011
Prenumerera på:
Kommentarer till inlägget (Atom)
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar