Du blir ikke Jesus bare for at du er født i en stall!!!!

Foreldre skal bestå av en mamma og en pappa......skitsnakk!
Foreldre blir du når du innser alle ofringer og omstillinger du må gjøre for at barnet ditt skal få det best mulig og at barnet kan vokse opp i en trygg visshet at dens selvtillit og tanker styrkes.
Og om det da er en singel mamma, pappa, eller to av samme kjønn som er foreldre er vel egentlig likegyldig synes jeg.
Jeg vokste opp med en mamma og en perifer far, jeg møtte han bare to ganger. Jeg kjenner han ikke og fikk aldri annledning til å treffe han når jeg vokste opp. Min mor likte ikke min far, og det fikk jeg høre hele oppveksten. Og om jeg gjorde noe hun ikke likte så fikk jeg vite at jeg var lik min far. I dag er begge foreldrene mine døde, og jeg savner ikke noen av dem.
Vi har alle ting i vår oppvekst som vi kan se tilbake på og så konkludere med at, vel det ville ikke jeg gjort mot mine barn, eller det skal jeg ta med videre i livet og gi til mine barn.
Jeg er glad for at det i dag finnes så mange flere fedre som gjerne tar på seg hele forldrerollen selv eller at dem har sine barn halve tiden, om vi snakker om samlivsbrudd. Ja enn så kalt før i tiden. I dag er det ingen selvfølge at mamman skal ha barna ved samlivsbrudd, fordi fedrene sier nei, det er mine barn også.
Jeg har, av enn eller annen grunn, fler mannlige venner enn kvinnelige venner, og alle så nær som en har barn. Jeg har sett mange av dem måtte sloss for å få treffe sine barn for at deres ekser mente dem var best egnet til det. Jeg har sett voksen menn gråte i fortvivelse over at deres barn blir brukt som en slags "krigere" mellom foreldrene.
At vi voksne kan ha det tøfft følelsesmessig ved samlivsbrudd, er et faktum, men vi er da faktisk i stand til å ta et oppgjør med det, eller søke hjelp for å prate ut. Men at barnet skal måtte få kjenne eller i det hele tatt bli delaktig i den voksnes manglende oppgjør med seg selv synes jeg er uakseptabelt.
Det finnes så mange vakre sanger om mor og mammaen....men kan ikke finne så mange om far og pappaen, ja bortsett fra, pappa was a roling stone......
Og jeg sier ikke at ikke de fleste mammaer er bra og flott, men gud hjelpe meg det finnes så mange fantastiske fedre i dag, og Dere gjør en super jobb, og takk o lov at om ikke kvinnefrigjøringen alltid går fremover så har mennene tatt en riktig flott revansje på heimebanen og foreldrerollen.

Jeg har snakket med endel kvinner som ennå sier at,- vel det er vi som har båret dem i ni måneder og født dem, det er klart vi har et nærmere forhold til barna enn menn. Er ikke så sikker på det svarer jeg, du blir ikke Jesus bare før at du er født i en stall.