Jeg er en rebell og Jesus suger kuk!

Man kan mene så mangt om meget og mange, men er det man mener riktig eller galt?
Vi formener at det vi ser skal stemme med den oppfattingen vi har lært oss eller helst vil se, og om det ikke stemmer så blir mange redde, sure eller så forvirret at dem lukker sitt sinn for en mulighet til forandring og kanskje glede.

Vi får lære oss tidlig at jenter skal like å pynte seg, leke med små kjøkkenminiatyrer fordi vi på en måte identifiserer oss med mamma vår eller guttene leker å skrur sønder sine biler og alt annet man kan skrue på for å ligne sin far.
Nå er det godt mulig at det ligger noe i oss fra naturens side som gjør at vi er slik, men det tar jeg i så fall ikke opp her.

Men når vi som voksne mennesker dømmer, fordømmer og forventer at utsiden av verden må stemme med ens indre bilde, og det bilde kan mange ganger være ekstremt redusert og forenklet, så blir jeg ikke bare sur og sint, men rebellen i meg våkner og jeg står klar med hele meg og provoserer det jeg klarer for å folk rundt meg til å ”våkne” av sine patetiske prinsessedrømmer.

Du trur du kjenner meg?
Du trur at du kjenner dine beste venner?
Du trur bare for at noen er kledd i lakk, lær og er full av svart sminke at dem er farlige?
Du trur bare for at noen gifter seg i en uskylds vakker hvit kjole, at dem er jomfru og ikke har knullet vilt og uhemmet med alle hun kom over uken før?
Du trur når du ser en mann med feminine bevegelser og ring i det ene øret at han er homo?
Du trur at den gamle damen du reiser deg for på bussen er snill, bare for at hun er gammel og dårlig til bens?
Du trur bare for at noen har kamphund at eieren er aggressiv, bruker stoff, er kriminell eller bare vil tøffe seg?
Du trur at bare for at jeg steller heime med en ektemann i høytlønnet arbeid at jeg er dum, lat og luksusfrue?
Vel jeg har nyheter for dere alle, jeg har venner som kler seg i lakk og lær har svart sminke, men duller med blomstrene i vinduskarmen like vel.
Jeg har mannlige venner med feminine bevegelser og hull i øret uten å være homo.
Jeg vet om flere eldre damer som slo sine barn gul og blå, da dem var små.
Jeg vet om mange som har kamphunder som er de beste venner et menneske kan ha, som til og med syr sine egne klær og verken røyker eller drikker.
Jeg vet om mange kvinner som giftet seg i hvitt og var langt fra jomfruer.
Og jeg er verken dum, lat eller bortskjemt selv om jeg har mer penger enn de fleste uten å ”jobbe”.
Men for min del så kan Jesus suge kuk og jeg vil fortsatt forsvare han, som den rebell jeg er.

Faens forskning!

Hva skulle vi ha gjort uten all forskning?
Det er takk vare all slags forskning vi finner ut av tingenes tilstand og hva som leger ditt eller hva som er bra for datt og hva vi bør unngå eller hva vi bør gjøre.

Men noen ganger lurer jeg på om suget etter å være forsker er større en det man virkelig forsker på og om den forskningen i det hele tatt forteller oss noe vi må ta i bruk for å overleve.
En annen ting jeg kan sitte og lure på er hvem er det som støtter økonomisk all denne forskning som til tider kan virke mer latterfremkallende en matnytting?
Men når det er sagt så kan jo forskningsresultater som for meg virker både latterlige og dumme ha en dypere mening uten at jeg har sett den, eller at jeg gidder å sette meg inn i hva resultater av årevis forskning skal brukes til.

Jeg starter ofte dagen med å lese gjennom diverse aviser på nettet om morningene, og det vil alltid være noe i avisen som drar min oppmerksomhet mer til seg en annen informasjon.
I dag var det to ulike forskningsresultat som jeg løftet på brynene av.
Et Amerikansk forskningsresultat som fortalte meg at man kan bli fet av å le for mye, og en Norsk/Engelsk forskning som sa at en usunn livsstil forkorter livslengden tilsvarende 12 år.
I begge forkningsresultatene ble ordene, for mye, brukt, uten at jeg skjønner hvor mye for mye er?
Ler man for mye utløses et hormon, si velkommen til dette nye hormonet dere, Ghrelin, det får vi sikkert høre mer i fra resten av livet, som gjør at man øker appetitten og stapper inn mengder av sunn eller usunn mat om man skulle se en komedie eller høre en artig historie.
Den andre forskningen sa at usunn mat, røyk, alkohol og for lite trening/aktivitet av kroppen forkorter livet, det visste vi vel, men det nye er at dem har fastslått at livet forkortes tilsvarende en livslengde på12 år. Forkortes på tilsvarende en livslengde på 12 år?
Altså ikke at livet blir 12 år kortere, men forkortes, jeg tenker fortsatt på den formuleringen uten at lyset helt går opp for meg.

Jeg er 47 år, jeg jogger og går lange turer hver dag, jeg elsker frukt og grønnsaker, jeg røyker og det skjer at jeg tar et glass for mye i hyggelig selskap, ja det har skjedd om det selskapet jeg var i var kjedelig at jeg også har tok et glass for mye, jeg kan le så jeg gråter av morsomme historier en film eller bare av meg selv og jeg er på ingen måte fet.

Jeg har ledd FOR MYE i livet mitt, særlig siden jeg har en filosofi som sier at en dag uten latter er en bortkastet dag.
Har jeg sittet FOR MYE i ro?
Har jeg spist for lite grønt og drukket for mye brunt?
Burde jeg egentlig ha vært overvektig og 59 år i dag?
Er FOR MYE mer en mengden tilsier?
Forsk på det du!

Livet er mitt dop!!

Når jeg sto opp i dag lå det snø på marken, et sekund vurderte jeg å krype tilbake til mitt varme leie, men suget etter kaffe ble for stort så jeg pjusket meg bare opp.
Jeg hadde jo faktisk planer om å besøke gartneriet denne uken for å fylle alle mine krukker og urner med vårblomster for så å sitte med kaffen ute og bare nyte synet, men nei da, jeg vil noe, naturen vil det annerledes.
Da vinteren var som hardest gikk jeg i min egenproduserte boble og gledet meg til våren, det var liksom ikke grenser for hvor aktiv jeg skulle bli, helt til boblen sprakk, våren kom uten varme og noen sendte snø i stedet for sol.
Hva skal jeg glede meg til da liksom?
Jo, jeg skal gjøre noe jeg virkelig elsker å gjøre og som regn, snø og uvær ikke kan forhindre meg i å gjøre, museum.
Og bor man slik jeg gjør, nært en stor vakker by som heter Stockholm så ligger ”verden” åpen for meg.
Noen elsker å flyge høyt under himmelen enten med ”egne” vinger eller hoppe fra fly med en stor ”hengemage” over seg til hjelp.
Andre får kikk av å klatre opp store berg og fjell eller dykke i de store dyp for at blodet skal bruse litt ekstra i årene sine.
Vi liker vel kanskje alle å vise om så bare for oss selv at vi kan presse grensene vi selv eller andre har forsøkt å sette for oss, og takk o lov for det.
Tanken på at mennesker rundt meg blir ”høye” av å dope seg på livet fryder og skremmer meg.
Fryd, for at dem våger og viser vei for andre, skremmer meg fordi jeg ikke våger å gjøre det samme selv.
Nå skulle man kanskje tru at man ikke kan få særlig kikk eller kjenne at blodet bruser litt ekstra ved å besøke et museum, men det kan i alle fall jeg få.
Duftene og synet av eldre tiders møbler, tanker og klær kan få meg til å drømme og føle meg ydmyk og spenningen jeg føler når jeg besøker et nytt museum er sprudlende for mitt blod.

Så mitt i all skittvær som gjør at våren tar timeout en stund så kan man glede seg til andre ting, klatre en vegg, dykke et dyp, flyge en tur under himmelen eller rett å slett som jeg skal gjøre, ta en deilig dag i et museum og nyte livet.
Livet har ulike dop å tilby, jeg foretrekker å dykke ned i dypet, flyge høyt og klatre mine mentale vegger mens jeg blir ”høy” på livet.

Som et vulkanutbrudd!!

Vulkanen på Island spruter ut aske som et rasende menneske kan sprute saliv rundt alle som står i dens nærhet, ikke så hyggelig å få på seg men man skjønner poenget.
Jeg er ikke noen katastrofetenker, ja om jeg ikke blir syk eller skal ut å reise da, men noen har en tendens til å gå litt lenger en andre for å få understøtte for sitt syn.
Det var en dame i en stor Svensk avis her forleden, ja hun var til og med både psykolog og forfatter fikk man vite, hun mente at vulkanutbruddet var naturens lille måte å si i fra på at nå må man passe seg for å tulle med naturen.
At man har brukt så mange år og penger på en utdanning for så å komme med en slik uttalelse er for meg en gåte, jeg blir ikke verken imponert over hvem hun var og heller ikke over at man kan komme med en slik bastant uttalelse uten å ha dekning for det, noe man skulle tru at folk som jobber med psykologi egentlig hadde.

Jeg hadde egentlig ventet meg en uttalelse fra kristenfolkene om at vulkanen var en straff for mitt syndige liv eller at dem skulle slå tilbake på homoene igjen, det er liksom deres triumfkort når alt annet ikke ”virker”, men det er still fra den kanten, og jeg lurer på hvorfor?
Har alle kristne hatt et hemmelig møte og bestemt seg for å holde kjeft siden de fleste nå holder pusten at ikke det er dem som blir tatt med buksene nede og en unge på fanget, i denne tid hvor katolikkene er under lupen igjen.
Ja tenk selv paven, ( jeg vet paven skal skrives med stor bokstav, men jeg har ikke så pass respekt for han at jeg gjør det) begynner nå å tenke på en slags unnskylding, eller han har fått beskjed at han kanskje skal begynne å tenke på det.

Kloden er i bevegelse, naturen forandrer seg fra årstid til årstid, vi mennesker forandrer oss fra vi er barn til vi blir gamle, alt rører på seg.
Flom, vulkaner, stormer, utbrudd og innbrudd skjer enten vi liker det eller ikke.
Min kone forstår meg ikke, så ligg i ro mens jeg lar frustrasjonen gå utover deg, min mann er treg, dum og går ikke ut med søpla, skal vi to kline i stedet?

Naturen er naturlig, alt er i bevegelse, vi kan sikkert skylle på alt annet en akkurat det, om vi vil.
CO 2 avgiften? Hvem skal betale den for den vulkanen som ikke lar seg stoppe?
Bare slapp av, vi finner sikkert noen som kan lastes for den avgiften.

Jeg har ingen dyr eller flott utdanning jeg kan gjemme mine tanker og uttalelser bak, men hva faen jeg er levende som en vulkan, plutselig får jeg et utbrudd, og da skal du være glad du ikke står nært.

Fortjener du bedre?

Noen ganger kan man mene at man ikke får som fortjent, at man vil få så meget mer eller bli behandlet bedre, uten at det står skrevet noe sted at det kan stemme.
Har du fått restskatt i år og fått en bot for forfortkjøring og attpåtil frøs vannet i vinter og din katt døde?
Så kanskje du får en følelse av at, nei nå fortjener jeg vel litt medgang?
Nei, du gjør ikke det.
Hvorfor kan vi tru at bare for vi møtte litt motgang, at vinteren var ekstra hard der vi bor og at noen vi er glad i dør så skal det være en målestokk over at gode tider nå er på vei?
Bare tull!
Jeg har kjent mennesker som har vært snille hele sitt liv selv om dem hadde mer motgang i livet en de fleste av oss, dem dør de også, uten at dem verken vant en milliongevinst i et lotteri eller møtte den såkalte store kjærligheten.
Så hvorfor, når de fleste av oss skjønner at det ikke finnes noen slags garanti for at etter motgang kommer medgang, går vi fortsatt rundt å sier det, vi fortjener da bedre?
Er det en slags inderlig ønske om at verden skal ha en slags vektskål for oss alle og den skal helst til slutt veie likt?
Jeg har mange ganger ment at karma er en slags universell lov som fungerer, at det man gjør mot andre vil til slutt slå tilbake på en selv, men derifra til om jeg fortjener det eller ikke, nei det trur jeg ikke.

Lar vi sjansene som byr seg for oss i livet passere så kommer dem ikke igjen, lar vi være å gjøre det bra, lettere for andre eller strekke ut en hånd til dem som trenger det, så kan du sikkert fortsatt vinne en million på et lotteri og finne kjærligheten i livet ditt og arve fra en ukjent tante i Amerika, få tre barn som alle er genier og være tynn å vakker hele livet.
Har du fortjent det?

Tar vi sjansene som byr seg, men så blir du blir syk og ender opp i rullestol etter at noen har kjørt på deg i fylla, du mister jobben din og må selge hus og heim, din ektefelle går i fra deg og du ender opp i en enroms leilighet i 4 etasje uten heis, dine barn bryr seg ikke om deg lenger og du dør ensom mens glade jul synges fra tv som står på i bakgrunnen.
Har du fortjent det?

Jeg antar at livet gir flere spørsmål en det gir svar, men så er ikke livet bare en dans på roser, man må feste litt også!
Har vi fortjent det?
JA!

Himmelen bak hjørnet!!

Det er et ordtak som heter, borte bra, men heime best, fordi man liksom skal mene at det alltid er best heime uavhengig om hvor flott, dyrt eller hyggelig man har det der man er på besøk.
Hvorfor da?
Er det fordi man føler at kan ”være seg selv” vil i sin egen heim eller er det for at man ikke føler man kan ”være seg selv” hos andre?
Jeg kan da også synes det er deilig å komme tilbake til heimen min om jeg har vært ute å reist eller vært borte en dag, men det er stort sett fordi jeg vil tilbake til mine dyr og egen seng.
Hadde jeg kunnet ha med meg mine hunder og katten og sengen overalt hvor jeg dro, så er jeg ikke så sikker på at hadde hatt samme følelse av savn.
Jeg har det kjempeflott i heimen min, fin hage og et romslig hus, men at jeg ikke skulle føle meg vel andre plasser er bare tull, vel det er min erfaring i alle fall.

Kanskje min evne til å tilpasse meg etter forholdene, for å si det slik, grunner i at jeg har flyttet en del i min oppvekst og at jeg ikke har latt tingene og eiendelene overtatt ledelsen over meg?
Om ditt hus og alle eiendelene skulle bli ødelagt av eks. en brann, ville du knekke sammen da eller ville du ”riste av deg støvet” og gå videre?
Om du fikk en jobb i et annet land og måtte flytte og forlate gamle venner, ville du klare det?

Kanskje er det meg det er feil på?
Som ikke føler at jeg kommer til å ”dø” om jeg skilles fra gamle venner?
Som ikke føler at livet er over om hele huset med alle tingene mine i skulle brenne ned?
Som ikke føler at andre ikke kan tilby meg samme følelse av velvære som jeg selv kan gi andre?
Som ikke engang føler noe, når jeg flyttet fra mitt fødeland og til et annet land?

Eller kanskje det er jeg som er supertøff og du er en feigskitt?

Men en ting vet jeg i alle fall, jeg er livredd for å oppdage i ettertid at jeg gikk glipp av en liten bit av ”himmelen bak hjørnet” bare fordi jeg levde etter regelen ”borte bra, men hjemme best”.

HerreGud altså!!

Kjære Gud, jeg må få plage deg litt, håper jeg ikke forstyrrer.
Jeg skal ikke be deg om billigere huslån eller en milliongevinst i lotto, ikke heller skal jeg be om at du gjør meg tynnere, vakrere eller at du gir meg tru på at jeg kan gjøre det bedre for alle verdens barn og voksne, men jeg skal be deg om en ting og det er litt av din tid til å lese dette.
Er du klar over at det finnes mennesker som refererer til deg i flere slags bøker for hva dem mener er rett og galt i verden?
Er du klar over at i en av bøkene står det at vi mennesker er laget i ditt bilde?
Er du klar over at i en av bøkene står det at du ga oss en sønn slik at vi kunne få tilgivelse for våre synder?
Er du klar over at det står i de bøkene at man skal følge bøkenes lover slavisk ellers havner vi i helvete?
Og jeg skjønner du ler nå, det er ok, for det gjør også jeg, nesten som en aprilspøk er det faktisk.
Problemet skjønner du Gud, er at folk trur på hva som står i diverse bøker hvor de har det til felles at alle påberoper seg retten til deg.
Du skjønner dem lager til og med krig om hvem som skal eie deg mest, har du hørt noe så sykt?
Dem kaster folk i fengsel om dem trur mer på en bok en enn annen og dem slår og misshandler, torturere og dreper og tar livet av seg også på grunn av det samme.
Ja jeg vet at du rister på hodet sånn at påskevinen fra i går kveld gjør hodet ditt svimmel nå, tru meg jeg blir også svimmel når jeg tenker på alt dette tøv, og jeg har ikke engang rørt vin på lenge.

Men er det ikke utrolig at folk går gjennom et helt liv og forsøker å leve etter bøker som ble skrevet og samlet inn av ulike folk i generasjoner for tusenvis av år siden, bare for at dem er redd for et sted man bare kan oppleve ved mareritt eller fra film?
Jeg vet ikke om du vet det, men mennesker bruker cirka 10 prosent av sin hjernekapasitet heter det, og enda har dem ikke skjønt at det er vi som avgjør hva som er rett og galt, neida dem driver og skyller på deg Gud, morsomt eller?

Vi driver og feirer påske nå, fordi dem mener din sønn ble korsfestet og drept i denne tiden, ja sånn at vi skulle få evig liv liksom, og med tanke på alle som i dag er døde enda dem trudde på at dem skulle få evig liv, så er jo det en riktig god skrøne, ikke sant?
Men for all del, det er ok med litt fridager som påsken gir, det kan gi folk litt tid til å tenke på andre en seg selv og få en opplevelse av hyggelige samvær og se at det er det som gir livet verdi, samvær med andre, latter, glede og ja selvfølgelig vin for oss som er så heldig at vi kan nyte det.
Du får gå tilbake til ditt nå Gud, jeg tenkte bare du ville vite siste nytt fra meg.
Og du Gud, om jeg var deg så ville jeg ta copright på navnet ditt, det er sykt mange som missbruker det nå for tiden, det er en del penger å hente der, herregud altså!