som et blåbær i røven?

Jeg trur ikke at livet gir garanti for noe som helst, kan i alle fall ikke huske at inngikk noen avtale i så måte.
Det går en slags terrorvelde for tiden gjennom hverdagen, via media, venner, venners venner, slekt og ikke kan man unngå terrorveldet om man går på butikken engang.

Oppskriften er enkel, gjør ditt, gjør datt, spis mer av dette og spis mindre av det andre så blir livet så meget bedre.

Stump røyken nå, slik at ikke folk kjenner duften av røyk, ja for deres kroppsodør og stinkende billig parfyme er så meget bedre, det vet vi alle!

Ikke drikk alkohol, ja ikke så mye at du blir alkoholiker for da tjener jo ikke staten på deg lenger.

Slutt å spis for mye sukker, bare litt slik at tannlegen holdes ved liv.

Få i deg antioksidanter, og gjerne via tabletter, så slipper du bøye deg ned etter en neve blåbær mens du jogger forbi tonnevis av sorten.

Kom deg ut og jogg, og bruk bare riktige joggesko, det har kroppen din bedre av, vel i alle fall produsenten som tjener fett på at jeg springer fettet av meg.

Kjøp treningskort på et trenings studio slik at du trener riktig og hele tiden kan være under oppsikt, av menn som er så høye på steroider at dem ikke klarer å finne det lille utstyr de har igjen når dem skal tisse.

Lena du ser da ikke ut som du er 47 år, du holder deg godt!
Ja takka faen for det, kroppen er så full av e-stoffer jeg har brukt et helt liv å proppe i meg, MEN
Ironien her er altså at jeg både røyker og nyter om jeg kan, både et eller tre glass vin, grappa, calvados eller annet dyrt snadder på flaske, jeg røyker, banner, jogger og har til dels et utagerende temperament om det byr seg, og jeg tar ikke dritt fra noen.
Kanskje er det svaret på et evig liv, at man ikke murer inne følelser som burde ha hatt et utløp i en eller annen form?
Jeg vet ikke, men en ting vet jeg i alle fall, når snøen snart er borte så slenger jeg på meg mine joggesko og jogger som et lyn, og skulle jeg jogge forbi et blåbærlyng, så bøyer jeg meg ned å stapper i meg en neve med gratis antioksidanter, eller rett å slett putter et blåbær opp i røven, for hvem bryr seg egentlig om hvordan man får det sunne i seg, bare det går inn!!!

Til middag blir det analkløe og sopp!!!

Mitt forhold til mat er litt kompleks, jeg liker å lage mat om jeg får gjester, men ellers rasker jeg bare rundt med noe på en panne og slenger på en tallerken mens jeg etterpå slenger meg ned foran tv for å se et eller annet på tv mens jeg eter.
Om jeg nyter maten?
Nei, jeg eter stort sett bare for at jeg ikke skal dø av sult, selv om jeg kan sitte i timevis rundt et spisebord å spise, men da skal det som sagt være gjester her.
Men det er når man sitter foran den tv og trur at man kanskje skal få med seg noe nytt fra verden at jeg oppdager hva som virkelig er problemene i denne verden, kvinner..

Kvinner som går og gnur baken opp etter et tre fordi de har analkløe.
Kvinner som ser usikkert på meg mens de lurer på hvorfor de har utflod som tydeligvis ikke vil gi seg.
Kvinner som får gjort både husarbeid og sprunget en maraton bare dem bruker ob fleur og ultra tynne bind med vinger, ja sleng et par vinger i trusa så går alt så meget bedre.
Kvinner som forsiktig forsøker å klø seg nedentil mens alle på kontoret allikevel ser dem og dem skjønner straks at hun har fått sopp.
Så blir man lei og bytter kanal bare for å oppdage at kvinnene der er nybarberte uten ubehagelige røde prikker på huden etterpå og er myke som barnerumper over hele kroppen fordi dem har brukt kremer som inneholder vitaminer fra et institutt fra Sweits.

Mange ganger har jeg sagt til meg selv, menn er ikke så vanskelige å skjønne, de er litt som hunder, gi dem en fast hånd, kos og mat så fikser resten seg.
Men hva er det slags mann som fortsatt kjenner at det bobler i blodet og at dem er klare for å jage vilt og uhemmet etter kvinner som menstruerer, plages med sopp, utflod, analkløe og prikker etter dårlig barbering?
Jeg aner ikke, men man får på en måte være takknemmelig for at dem gjør det i alle fall ellers ville vel ikke verden klart å formere seg, eller?
Trøsten får vel være at vi alle kan være evig takknemmelig til alle vitamin institutt verden over som klarer å produsere så mye kremer at vi kvinner kan fremstå som myke, unge og deilig duftende vesener.
Og så får man vel takke alle menn for at dem i det hele tatt gidder å se på damer etter all indoktrinering dem får via tv mens de, kanskje som meg, sitter foran tv og inntar et lite måltid med kjøttkaker og saus, ja for soppen får dem jo fra kvinner i alle fall.

men så kom vinter å snø!!

I Sverige har man moderne og teknologisk meget bra jernbane nett.
Jernbane nettet er utbygd slik at folk skal kunne bo nesten hvor de vil og togene går fort under såkalte ”normale” forhold.

Men så kom vinter og snø!

Lykken i livet kan være å få et eget hus, og i Norge bygger man gjerne eget om man kan, og mange har de siste årene bygd hus uten pipe, ja selv i Nord-Norge og med god isolering så funket det helt fint.

Men så kom vinter å snø!

De fleste av oss er avhengig av elektrisitet slik at vi kan overleve en hverdag med våre datamaskiner, traktere, vaskemaskiner, tv og radioer, de fleste av oss tenker ikke på kostnaden ved at vaskemaskinen, dataen, radioen, lyset på badet og dataen står på hele dagen.

Men så kom vinter å snø!

Jeg liker da fremskritt jeg liker tanken på forandringer, og gjerne til det bedre, men midt i alt så kan det virke som om vi alle til tider glemmer at det er på grunn av fortiden at fremtiden skapes.
Og etter hver sommer vet vi at høsten kommer men allikevel kommer vinteren som julen på kjerringa, for å si det slik.
Er det ikke rart?
Har vi ikke lært noe eller vil vi bare glemme det som var for at vi er så sugen på noe nytt og håper at alt blir bedre bare vi venter til i morgen?
Hvor mange i dag ville kunne klare en uke alene på en hytte langt fra folk, uten kommunikasjon, elektrisitet og en butikk hvor vi kunne handle maten vår i?
Mange ville bli helt apatisk fordi dem ikke klarte å se forskjell på hva slags bær og sopp man kunne ete og de fleste vet ikke engang hvordan man engang sylter og safter, og skulle det bli kalt en kveld, hvor mange kan hogge litt ved og fyre opp i en ovn?

Mitt i all modernisering, teknologiske fremgang trur jeg vi alle må gå litt i oss selv og stikke fingeren i jorden litt, vi må se hvor vi kommer fra slik at vi ikke blir helt utslått neste gang toget ikke klare å komme seg frem på grunn av for mye snø, vi må ikke ta alt for gitt slik at vi ikke overlever en dag uten strøm og jeg skulle ønske at vi alle skulle måtte overleve en uke alene på en hytte langt fra folk slik at vi kunne lære oss å sette tæring etter næring.
Jeg skulle gjerne ha vært på en slik hytte!
Men så kom vinter å snø!

jævla horbukker ta din straff!

Jeg beklager at jeg har skuffet venner, min kone, min familie og mine sponsorer!!!
Ja, det er ikke meg som sier det, men en av verdens mest berømte golfspillere som uttalte dette på en pressekonferanse nylig.
Han hadde blitt tatt med buksene nede, eller med høy kølleføring for å si det slik.
En mann som tjener millioner på sitt yrke, et yrke andre har som hobby til og med, skal og må altså være forsiktig hvor ”ballene” treffer, etter det vi har fått presentert i media.
Ja for jeg regner jo sterkt med at det er derfor han ble verdens beste golfspiller, fordi han var gift og hadde familie, og fordi at han kunne fremstå som en slags engel Gabriel, et forbilde for alle oss andre slik at vi ikke begynte med å tenkte urene tanker, eller?
Hva er det med menneskeligheten?
Hva er det som gjør at vi til stadighet må fremstille verdens sportelite, kjendiser, politikere osv som en slags utomjordiske rene vesen som aldri har tenkt en uren tanke om noe som helst?
Er det for at vi såkalt trenger idoler uten en eneste skramme i lakken for at vi skal ha noe å se opp på, leve opp etter eller for at dem skal bevise for oss andre at se hvor langt jeg kom med min rene sjel og fremtreden?????

Hvem er det som fortsatt går rundt i denne verden og trur at andre er feilfri?
Hvem er det som trur at fremgang kommer bare vi er snill nok?
Hvem er det som trur at fremgang i livet må være i harmoni med hva andre synes og mener om oss?

Det finnes noen få land i verden som fortsatt praktiserer sharia lovgivning, hvor man straffes om man ikke følger landets regler om moral og tru, man kan blant annet bli gravd ned slik at bare hodet og halsen synes, vel å merke har du en slags sekk over hodet, og hvor ”de kloke menn” kaster stein på deg til du ender opp med halve hodet av og hjernen delvis eller helt utenfor skallen. Så blir du gravd opp igjen, men dem slipper å ta vare på sølet fra hodet ditt for det ligger inni i den vite sekk dem tredde over hodet ditt, etterpå blir kroppen din kastet.
Fryktelig er det ikke?
Men dem mener seg å ha rett i sin måte å avstraffe enhver moralsk eller etiske feiltrinn.

-Jeg er lei meg for at jeg har såret min familie, mine sponsorer, min kone og mine venner med min umoralske oppførsel.
Filmkameraet går varmt, blitsene fra kameraene gyver på, og i de tusen heim sitter folket og nikker og smiler mens de ser at mannen bare vil gjemme seg for så å aldri mer vise sitt ansikt.
Du skjønner hva jeg mener, ikke sant?
Jeg nekter å kjøpe såkalte kjendisblad eller aviser hvor jeg skal måtte ta en avgjørelse for hvordan andre skal leve sitt liv, hvem de går i seng med eller hvor mye de drakk på siste fest.
At verdens såkalte kjendiser faktisk har menneskelige trekk setter jeg pris på, og jeg kaster ikke den første steinen, gjør du?

selv høy solfaktor skremmer meg!

Det finnes utrolig mye ting vi kan være redd for, alt fra edderkopper til åpne plasser.
Personlig er ikke jeg så veldig glad for høyder, ja selv en tur halvveis opp en stige kan gjøre meg svimmel og ør, og jeg skjemmes noen ganger for at jeg er så pysete.
Jeg som ellers liker å fremstå som en slags amatør verdensmester i et og alt må rett å slett gi tapt for høyder, trist som faen.
Det mest ironiske av alt er at jeg trur jeg skal mestre høyder og sier gjerne ja om noen spør meg om vi skal besøke et slottstårn eller andre fine høyder for å se på utsikten.
Ved en anledning sa jeg uten tvil ja til spørsmålet om vi skulle besøke Thailands høyeste bygning på litt over 300 hundre meter.
Jeg tok den innvendige heisen for å unngå å bli skremt på forhånd uten at det ble særlig bedre da jeg ble med de siste trappene opp for så å stå på toppen av bygningen, bak nettingveggen som var rundt, så ned og ramlet sammen som en potetsekk og krøp bakover, ned og inn.
Da jeg fikk samlet meg sånn noenlunde gikk jeg rett til kiosken for å kjøpe en t-shirt hvor det sto at jeg hadde vært der, tøff som et tog var jeg da jeg sto på gaten nedenfor å så opp.
Nå skulle man tru at man lærer med årene, men hvem i all verden sa at brent barn skyr ilden?
Jeg kom nettopp heim fra en liten reise i Dubai, hvor de i januar i år ble innviet verdens høyeste bygging, 828 meter høyt.
Billettprisen for å besøke høyhuset kostet det 2oo kr om man booket i forvei og opp till 800 om man kjøpte billett på plass, så det første alternativet virket mest fristende.
Nå kan skjebnen komme en i forveien, om man kan si det på den måten, for da dagen kom at besøket skulle gjøres så var det stengt på grunn av tekniske feil.
Det var først da jeg kom i snakk med noen på flyplassen i Dubai at jeg fikk vite hva de tekniske feilene bestod av, heisen var stoppet på 124 etasje.
Nå er ikke jeg alltid den som ikke kan være stille eller mangle svar, men jeg ble litt småstum for å si det slik.
Tankene virret rundt i hodet på meg, tankene at jeg skulle bli stående i en heis, og kanskje en utvendig heis også i 124 etasje ble skummet, og hva om jeg svimte av da?
Nei, jeg takker skjebnen eller hva som nå fikk meg til å ikke gjøre en slik tabbe at jeg befant meg i nærheten av det bygget eller heisen.
Nå ligger det planer å bygge et enda høyere hus i Dubai, og tru meg, jeg skal ikke engang besøke det på innsiden når det blir ferdig, jeg skal kanskje få noen å ta bilde av det med meg fremfor, bare for å vite at jeg har vært der, og ikke skal jeg bøye nakken bak for å se opp på det heller.
Landkrabber som meg skal ikke plage andre med mine frykter, jeg er best tjent med å ligge på rygg i en solseng, om ikke solsengen er for høy da, og bare så du vet det, jeg bruker ikke engang høy solfaktor.

Dårlig samvittighet?? Nei takk!

En bra måte å få andre engasjert i en sak er rett å slett å gi dem dårlig samvittighet.
Lek at du er offeret og trykk på de rette knappene så får man fort frem den reaksjon man ønsker, enten det er som den Svenske Carola nå gjør mens hun er i Haiti, eller som alle andre hjelpeorganisasjoner gjør ved å fylle tv-ruten med bilder av skadde, døde og husløse mennesker, gi hjelp nå!!!
At Carola bruker den teknikken hun kan best, ved å stå i en ruin på Haiti og si at dette er Guds vilje, er vel ikke sjokkerende, men at media ikke klarer å utvide sitt syn på hele katastrofen er for meg en gåte.
I går fikk vi vite at de ”elskelige” menneskene fra en menighet ble tatt mens de forsøkte å smugle ut en mengde foreldreløse barn for å gi dem et bedre liv, mens barna egentlig ikke var foreldreløse i det hele tatt, skal man tru det media hadde klart å finne ut av.
En av de kvinnene fra menigheten satt da oppgitt i tv-ruten og gråt og sa at hun bare skulle redde dem fra katastrofen til et bedre liv.
På radioen hører jeg at det er problem med å få inn hjelpesendingene på grunn av at veiene er ødelagt, dem kan ikke legge inn til kai fordi det ikke finnes kaier som fungerer lenger og flyplassen er ikke åpen for all verdens trafikk.
Det skal lages støttekonserter for å samle inn penger, det springes opp og ned gater med børser, det lages kakelotterier og barn står på torget å selger brukte leker for å samle inn penger til barna i Haiti, alle mann gir og gjør det de kan for å hjelpe, takk o lov.
Men, jeg godtar ikke at andre forsøke å gi meg dårlig samvittighet fordi dem mener jeg ikke gjør nok for å hjelpe.
Hvorfor i all verden klarer pedofile gang på gang å komme seg inn i katastrofeområder når media har påpekt at det er såkalt umulig å komme seg inn i katastrofeområdet?
Hvorfor klarer kjendisene å komme seg inn, få lov å bruke media til hjelp, sette seg ned der det ser som verst ut, mens de selv ser ut som dem kommer rett fra frisøren, for å ta bilder og gi oss andre dårlig samvittighet for noe vi ikke ante vi burde føle skyld for?
Jeg blir dritt lei av at signalene som sendes fra diverse organisasjoner via media at jeg skal føle en slags skyld fordi jeg ikke har gitt i fra meg alt jeg eier og har, de får kjendisene til å stille opp for å gi katastrofen et slags tilnærmet ”bedre lys”.
Jeg og alle jeg kjenner og omgås med gjør det vi kan, altså vi gir penger, men det er altså det eneste vi kan gjøre når store katastrofer skjer, men la meg få slippe å se og høre flere idiotiske kommentarer fra mediene om at katastrofe ofrene er fortvilet over å ikke få den hjelp som er sent, mens kjendisene springer som galne på samme plass for å få best location for sine bilder, som skal brukes til å lage støttekonsert for samme folk de måtte gå forbi i grøften, og la meg slippe å høre om flere organisasjoner som ”redder” foreldreløse barn med buss når vi timen før hørte at veiene ikke var kjørbare.
Er jeg kynisk og hard?
Vi gir det vi kan, men forsøk ikke å gi meg dårlig samvittighet, det preller bare av på meg.

Hold kjeft kvinne!!

Jeg skal om en uke reise til Dubai for å rett å slett bare få sol, slappe av og se hvor min mann mellomlander før han drar videre til nabolandet for å jobbe.
Alltid når jeg skal dra til et sted jeg ikke før har vært så starter reisen mellom bokpermer, info fra dataen og tips fra andre som har vært på samme sted tidligere, så også nå.
Jeg er en kvinne som er vant til å si min mening og jeg er heller ikke redd for å si hva jeg mener uten å tenke på represalier eller straff på grunn av det, og det er ikke ofte jeg tenker på at andre ikke kan gjøre det samme, selv om jeg vet det ikke er slik over alt.
Min oppfatning om religion vil aldri forandre seg fordi jeg mener all religion er kvinneundertrykkende, menn lager ulike typer religion alt etter som det passer dem best, og er dem karismatisk nok eller bruker enda verre, terror, så får dem jo andre til å følge etter sitt syn.
Min mor hadde også et såkalt kristent livssyn, og tilhørte en viss retning innefor den kristne tru, hennes valg falt på kristengruppen som tillot henne å bruke litt sminke og fargerike klær, ja det er sant, så lettsolgt var hennes trutilhørighet.
Men selv om man kan bruke litt sminke eller fargerike klær så betyr det ikke at du kan si hva du mener eller enda verre, det du ikke mener så lenge man ”velger” å leve etter uansett religion og er kvinne.
Om det er skjebnen eller livets tilfeldige spill som lot meg bli født i en del av verden som lar meg få være presis så fri som vi alle faktisk er født til å være, er for meg en gåte, men jeg er overlykkelig for det i alle fall.
Etter å ha sett diverse dokumentariske filmer om hvordan kvinner lever i det området jeg skal reise til, føler jeg bare sorg over måten menneskeheten noen steder har stagnert og hvor religionen fortsatt ikke klarer å følge samfunnsutviklingen fremover.
En kvinne er ikke mer verdt en det hennes mann mener hun er, mange blir behandlet som ferskvare uten å ane selv når hun ble utransjert eller gikk ut på dato.
Det minner meg om slik hekseprosessen foregikk i Europa, om du ikke selv mener du er heks så er det alltid en annen som synes du er det, og vi vet å behandle slik!
Jeg har altså sagt ja til å dra til et land, selv om Dubai er meget glad for å få turister dit, så finnes det regler man aldri overskrider som turist en gang.
Jeg skal altså ikke røre en mann i det offentlige rom, ikke holde hånden, jeg skal dekke til albuer, ben og alkohol er forbudt utenfor hotellområdet, og jeg regner det som ganske sikkert at mine utringete bluser kan ligge igjen i Sverige når jeg drar.
Nå vet jeg jo at det finnes nattklubber med damer som både drikker alkohol og slenger på seg en utringet bluse, men dem har i motsetting til meg fått lære å ikke legge seg ut i de dype politiske eller andre ”skumle” temaer samtaler, og mange av dem damene har vel også et helt annet ”yrke” en de fleste andre damer.
Mange liker spenninger i livet hvor de får teste sine fysiske grenser, for meg har spenningen alltid ligget på det mentale og intellektuelle plan, og det jeg nå skal teste er noe jeg ikke trudde jeg engang ville teste, om jeg kan holde kjeft og ikke opportunere.
Livet byr på så mange ulike tester og jeg elsker å få lov å ta del av det som kan bys meg i livet, så også nå.
Jeg skal bruke en uke på å være stille, jeg skal se og oppleve nye mennesker og det uten å kommentere eller si hva jeg mener, for første gang skal jeg Lena m. westlin Kristiansen holde kjeft i en uke, kryss i taket!!!