Er jeg en dårlig taper eller dårlig vinner?

Jeg elsker å spille spill, ja nesten uansett spill bare jeg kan bruke meg selv i det og teste mine grenser.
Så vi snakker ikke om bingo eller annet lykkespill altså.

Det er bare et problem, eller for meg er det jo ikke et problem, jeg kan bli ganske ufin i min framtreden om jeg ikke får til spillet eller føler jeg taper.

Noen mener at jeg faktisk kan ha et snev av tourettes syndrom, vel kall det for hva man vil, jeg blir vill, tøff og lar meg ikke stoppe av at noen blir fornærmet en gang, er man med i spillet må man spillet tåle, særlig om man fra før kjenner mine små ”egenskaper” og fortsatt spør meg om å være med i et spill.

Jeg hater å tape og jeg er kjent for å være en såkalt dårlig taper, men jeg er en like dårlig vinner må sies.
Jeg kan elske å minne andre på hvem som vant i det eller det spillet i dagevis etterpå, og jeg nyter at andre blir sur.

Kanskje jeg rett å slett har noe feil i hodet?
Har jeg fått feil oppdragelse?
Eller kanskje jeg ikke har fått kanalisert mine egenskaper på rett måte?

Da jeg gikk på frisørskolen så hadde vi gymnastikk og for å få ”tøffet” opp oss jenter litt så skulle vi ha gymnastikk sammen med en del tøffe gutter som gikk på bilmekaniker linjen.
Vel for å si det slik, jeg satt mer på sidelinjen på grunn av utvisning en jeg fikk delta i uansett ball leker.
Jeg ble til og med utvist fra timen etter at vi skulle spille vann volleyball en gang og en av guttene ble plassert sammen med oss jenter.
Jeg ble så inderlig forbannet på stakkaren fordi jeg mente han ikke jobbet hardt nok slik at vi kunne vinne, at den ellers så tøffe gutten begynte å gråte.

Sånn i ettertid kan jeg nok se at jeg hadde feil, men jeg kjenner meg nok til at jeg ville gjøre det samme en gang til om jeg var i samme setting.

Vel jeg ble ikke proff idrettsutøver men jeg fikk den beste karakter som hadde vært gitt på et svennebrev på over 20 år da jeg hadde eksamen som frisør.

Dårlig taper eller dårlig vinner?
Nei takk, jeg er begge deler!

Gå med vårsko på!!

Så er da endelig våren her og fuglene har sin lille borgerkrig gående om hvem som kan synge høyest, til glede for oss som hører på.

Jeg våkner av nye gåsetrekk og solen som blender meg våken.

Da tenker jeg på sko, vårsko men blanke yter og deilig duft.

Tradisjonen tro da jeg vokste opp så skulle det vankes vårsko på dette tidspunktet og min mor ble aldri enig i hva slags sko jeg ville ha.

Det var tresko jeg ville ha og fra at de bare kom i sort en periode, så dukket det plutselig opp en kunstnerlig sjel som kom på at for å øke salget av tresko så skulle de nå komme i alle farger man kunne tenke seg.

Det er klart jeg ville ha tresko i rødt eller blått eller den solgule varianten eller grønn?

Ja det kan være problem nok det om man bare er 7 år og skal stilles fremfor et slikt dilemma, fargevalg.

Min mor ga antakelig opp sin uenighet om at tresko ikke var egnet til fritidsaktiviteter, men siden jeg antakelig lærte å springe før jeg kunne gå så tapte hun det slaget.

Jeg hadde egentlig ønsket på det tidspunktet å kunne ha vært et tusenbein, slik at jeg kunne få alle fargene i tresko som var å oppdrive.

Tenk, tusen små føtter ikledd tresko i alle regnbuens farger som sprang opp og ned i en marmortrapp slik at alle kjerringene i oppgangen ville komme ut å skrike at jeg skulle være stille, eller aller helst få høre de klassiske ordene, - har du ingen oppfostring unge, det var ikke slik da jeg var barn!!

Gleder kan komme i store utgaver og i meget små utgaver, men gleden oppleves alltid likt, man blir rett å slett glad.

Jeg har passert 7 for noen små år siden for å si det slik, men jeg kan føle samme barnslige glede bare ved tanken på at nå er det tid for å gå med vårsko på!

Livet er en fest!

Den første gang jeg var på fest var da jeg gikk i første klasse i Stockholm og det skulle være klassefest.
Skolen hadde det fagre navnet Sidensvansen og min lærer var like fager, ung blond og hun gledet seg like mye som oss til festen, vi var hennes første klasse som nyutdannet lærer og vi elsket henne.

Jeg husker ikke hva jeg hadde på meg, selv om jeg kan tenke meg at jeg hadde pyntet meg så godt jeg kunne, fest er fest og jenter vil alltid være jenter!

Men det jeg derimot husker var følelsene jeg hadde, jeg var spent og gledet meg til å føle meg litt sånn voksen eller i alle fall så pass stor at man kunne få gå på fest, og ikke hadde jeg mammaen min med heller.

Læreren vår hadde satt opp en stor discoqkule i taket og et spotlight lagde hele det lille skolerommet om til en stjernehimmel av roterende stjerner og jeg var henfallen av bare synet.

Vi hadde musikk som vår lærer hadde tatt med lp-plater og året var 1970 jeg fikk drikke brus og ingen hadde det bedre en meg da.

Det har blitt mange fester etter dette, men følelsene en innbydelse eller om jeg selv ber til fest er den samme, jeg smiler av tanken.

Gleden av å være sammen med andre, le, prate og ha et flott felleskap er uslåelig.

Jeg kanskje er en av de heldige som har fantastiske venner og en omgangskrets som også gjør det lettere å se frem til festen.

Vi er ofte ikke enige om alt, ofte er diskusjonene i et høyere nivå en alkoholprosenten på flaskene, men vi er alltid glade når vi treffes og når vi møtes.

Og i morgen skal jeg altså på fest igjen, i en gebursdagsfest, og jeg gleder meg som vanlig.

En av de andre som også er bedt spurte verten om hva slags fest hun snakket om, var det kakefest eller danse nakenfest?

Vel ikke vet jeg, samme for meg bare det er fest, så tiden vil vel vise hva som skjer.

Er du dum eller?

Å si at noen er dumme er en enkel og grei måte å fortelle andre at de ikke bruker hele sin hjernekapasitet for å skjønne det som blir sagt.
Noe ganger er man ironisk mens andre ganger mener man det seriøst.

Personlig kan jeg ta meg i å si det oftere og oftere, dessverre sier noen kanskje, men jeg er kommet opp i en alder at jeg har gitt opp tankene på å bli populær eller likt av alle, så jeg gjør og sier stort sett det som passer meg.

Det har vært en undersøkelse fra ungdomstrinnene her i Sverige nettopp hvor man slo fast at de fleste ungdommene ikke leste bøker lenger.

Jeg kjenner og har kjent mange voksne som sier de ikke leser bøker men heller venter på at den skal komme på film, som noen kan få seg til å si.

Vel vi kan vel ikke forvente at ungdommene skal få forståelse for hva som ligger i litteraturen når foreldrene ikke åpner andre bøker en den gamle bankboken fra 1975 bare for å se at det står 50 øre på pluss siden der.

For meg er den en gåte at man ikke kan glede seg til å ta fatt på en ny bok for å lese, oppleve og la seg berøre av hva andre har brukt lang tid på å skrive ned slik at jeg skal få utvide mine vyer.

Er det et generelt hat fra skolen som gjør at noen ikke vil lese eller er det bare for at noen er dummere en andre?

Utrolig mange svensker har for eksempel problem med å lese eller skjønne det norske språket så jeg går oftere og oftere over til å snakke svensk, er det dem eller meg som er dum da?

Jeg kan ikke for det, men en av de første tingene jeg spør andre om er om de leser bøker eller jeg kan registrere etter første besøk i deres heim om det finnes synlige bøker eller bokhyller med bøker i, i stedet for krushunder og trehester.

Uansett så vil mennesker som ikke leser bøker avsløre seg ganske fort i en samtale fordi de oftere henviser til siste nytt fra diverse realityserier eller ting som har skjedd i kjendisverden som de har snappet opp fra diverse ukeblader.

Folk flest i dag kan lese, men hvorfor leser man ikke annet enn ukeblad da?

Har folk flest blitt dummere eller er det meg som absolutt må finne meg en ny vennekrets?

Gratulerer med dagen kvinne!!

Det er ikke sikkert du er mor eller søster, men du er i alle fall noens datter og du har en mor.

Vi er døtre som kanskje tar etter eller forsøker å unngå å ta etter våre mødre.

Kvinnesaken er død og kvinnesak er et fornminne vi ikke har bruk lenger, er noe jeg ofte registrere den yngre garde gjerne sier mens de ler nedlatende til alt som kan ha med kvinnesak å gjøre, ja det er klart dem ler, deres mødre må ha glemt å fortelle dem hva kvinnesak er.

Det finnes unge kvinner til salgs på nettet, på gaten ja til og med i en leilighet nær deg, og de kvinnene selger seg ikke frivillig, dem er lurt, slått og voldtatt sønder og sammen for være stille slik at noen kan tjene penger på deres kropper, vi kaller det for trafikking.

Det finnes unge jenter som ”ramler” ut i fra balkongene sine og dør eller blir drept mens drapsmannen står å venter til han blir tatt, han skjemmes ikke, det var det den unge jenten som skulle, hun ødela æren for familien ved å ha ”feil” og ikketruende kjærest, vi kaller det æresdrap.

Det finnes piker som sparer penger eller får penger heime slik at de kan få operert inn større brøst eller rettet på en ”skavank” noen har fortalt dem at de har, jeg kaller det bevisst kvinneundertrykking.

Jeg kjenner sterke kvinner som har og kjempet for å nå toppen i forretningslivet.

Jeg kjenner sterke kvinner som ofrede sitt yrkesliv for å ta vare på sin familie.

Jeg kjenner sterke kvinner som forsvarer andre kvinners rett å velge etter hjertet eller hjernen.

Men husk mor og søster, kvinnesaken er ikke død, mener du det er du en blind kvinne, men det finnes nok av seende kvinner som kan hjelpe deg.

Gratulere med dagen alle kvinner, piker, jenter søstre og mødre.

urinnstinkt eller urininstinkt

Man kan få seg til å tenke på det mest rare her i verden og tankene mine går i dag til herrene, eller menn som urinerer faktisk.

På stort sett alle offentlige steder finnes det urinaler for menn og det er vel å bra med det, men hvorfor vil menn pisse sammen med andre?

Jeg har en hannhund og en hannkatt og deres natur er å markere for andre hanner at, her har jeg vært og slik er jeg, eller de markerer sitt territorium slik at andre ikke ypper seg.
Dyrene bryr seg ikke om at andre stirrer når dem pisser, tvert i mot det kan være en fordel for å vise seg frem.

Men, menn da?
Hvorfor pisser dere mens andre ser på?

Har menn et ekstremt behov for å bruke en slags siste rest av urinstinkt sitt for at andre menn ikke skal tru dem kan yppe seg?
Kanskje er det et ekstra trykkende behov for menn som ikke kan yppe seg ved å vise seg frem i annen fysisk styrke?

Ender da menn opp på den siste markeringsplassen hvor menn er like enten de er sterke eller svake, store eller små, rike eller fattige, for en siste markering av hvem som gjør en strålende jobb eller?

Tanken på at kvinner skulle sitte på rekke å rad på et offentlig toalett for å pisse er så merkelig at jeg ikke engang har skjenkt det en tanke for nu, trur vi damer skulle være bra full før vi ender opp i en slik situasjon.

Men menn står der, side ved side, prest eller tyv, tar frem sinn manndom og pisser mens de kanskje føler de er den beste om de har en kraftigere stråle en sidemann, eller bedre teknikk?

Hva vet jeg, men jeg føler vel at det er et slags urinstinkt som menn aldri vil kvitte seg med.
Markeringsbehov eller ikke, menn har en del merkelige ting for seg, og i dette tilfelle snakker vi nok mer om urininstinkt en urinering.

Når helter velter!

Det er VM på ski i Oslo, og for oss som liker sport i ulike grener så ser man jo selvfølgelig på det, for å se om ens egne helter vinner.

Men det er noe med heltene som jeg ikke liker, og det er at heltene skal være moralsk og etisk bedre en andre.

Ja det er ikke noe jeg har funnet på, kanskje media, eller noen duster som sitter i et kirketårn og gjerne vil at alle helter skal være like ren og hellig som de guder en del menneskene liker å tilbe.

Hva er dette for sludder egentlig?

Men, de glemmer jo en ting, elle flere ting sånn sett, men i alle fall, helter er da mennesker av kjøtt og blod og kan aldri bli opphøyd til en slags helgen, hvor mye noen kanskje ønsker det.

Northug, en skiløper som løper fortere på ski en de fleste, et skigeni kanskje, men fortsatt et menneske.
Han fikk kritikk for at stilte opp i et VM i poker, det var da ikke moralsk rett, ble det sagt.
Og at denne skiløper i tillegg er så pass tøff i trynet at han gjerne slenger litt med leppen og sier at han kommer å vinne, eller at han til og med er best, ja nei da akkes og sukkes det i moralenes høyborg.

Hvem er disse dustene som prøver å forhellige andres fremgang til noe annet en det er, altså en verdensmester eller stor sanger eller en stor politiker.

Hvorfor skal de måtte fremstå ”renere” og bedre en for eksempel en rockestjerne, som vi alle liksom bare godtar fester, banner og knuller på mer en andre?

Slutt å forsøk å fremstille en ener i sitt fagområde som noe mer en de egentlig er, de er best, ja men blir ikke helgen av den grunn.

La verdensmestere være verdensmestere og så på den prestasjonen de gjør, ikke alt annet.

Selv helter kan velte!