Livet er en fest!

Den første gang jeg var på fest var da jeg gikk i første klasse i Stockholm og det skulle være klassefest.
Skolen hadde det fagre navnet Sidensvansen og min lærer var like fager, ung blond og hun gledet seg like mye som oss til festen, vi var hennes første klasse som nyutdannet lærer og vi elsket henne.

Jeg husker ikke hva jeg hadde på meg, selv om jeg kan tenke meg at jeg hadde pyntet meg så godt jeg kunne, fest er fest og jenter vil alltid være jenter!

Men det jeg derimot husker var følelsene jeg hadde, jeg var spent og gledet meg til å føle meg litt sånn voksen eller i alle fall så pass stor at man kunne få gå på fest, og ikke hadde jeg mammaen min med heller.

Læreren vår hadde satt opp en stor discoqkule i taket og et spotlight lagde hele det lille skolerommet om til en stjernehimmel av roterende stjerner og jeg var henfallen av bare synet.

Vi hadde musikk som vår lærer hadde tatt med lp-plater og året var 1970 jeg fikk drikke brus og ingen hadde det bedre en meg da.

Det har blitt mange fester etter dette, men følelsene en innbydelse eller om jeg selv ber til fest er den samme, jeg smiler av tanken.

Gleden av å være sammen med andre, le, prate og ha et flott felleskap er uslåelig.

Jeg kanskje er en av de heldige som har fantastiske venner og en omgangskrets som også gjør det lettere å se frem til festen.

Vi er ofte ikke enige om alt, ofte er diskusjonene i et høyere nivå en alkoholprosenten på flaskene, men vi er alltid glade når vi treffes og når vi møtes.

Og i morgen skal jeg altså på fest igjen, i en gebursdagsfest, og jeg gleder meg som vanlig.

En av de andre som også er bedt spurte verten om hva slags fest hun snakket om, var det kakefest eller danse nakenfest?

Vel ikke vet jeg, samme for meg bare det er fest, så tiden vil vel vise hva som skjer.