Barnslige ferieminner!

Mine ferieminner fra barndommen er oftest knyttet til da jeg bodde i Sverige.
Mange ferier ble lagt til Norge, hvor toget ble det selvfølgeligste fremkomstmiddel og jeg en i dag kan huske hvor deilig det var å sovne til togets vuggende gange og et og annet plingeling når toget passerte en overgang.

På de reiser vi hadde til Norge så vanket det alltid et splitter nytt tegneserie som jeg antakelig hadde lest ferdig før toget forlot stasjonen og hvor jeg ved ankomst 25 timer etterpå kunne hele tegneserieteksten på rams.

Jeg brukte å få sitte ensom i korridoren på en liten klappstol for å se landskapet utenfor rase forbi i en svimlende fart.
Nå å da måtte jeg reise meg fordi andre passasjerer skulle passere, men det gjorde ikke noe, fordi hver gang noen passerte lekte jeg konduktør i mitt sinne og forsøkte strengt å fortelle dem at dem måtte vise billetten.

Det beste med hele togreisen bortsett fra å sovne til alle toglydene var å få lov å gå i restaurantvognen å spise.
Vi spiste ikke ofte ute på restaurant så det ble liksom festen over alle fester for meg.

For en drøm det var, sitte på et tog å spise middag mens man satt ved et vindu og så et helt land forsvinne på utsiden, og som ikke det var nok så fikk jeg dessert etter middag, iskuler i en metallskål med sjokoladesaus over.
Jeg følte meg som verdens heldigste og ville ikke ha byttet bort den stunden med noe annet eller noen annen.

Mange ferieturer har jeg hatt etter barndommen ble lagt bak meg, jeg har reist i ulike land og møtt like mange ulike kulturer, men tankene kan ofte gå tilbake til en simpel togtur hvor togene ofte var overfylte og folk var antakelig irritert over både det ene og det andre, men det er vel slike ting som skiller voksenverden fra barneverden.

Et barns verden kan fylles med all verdens eventyr over det vi voksne anser som stress og tristesse.

God ferie hvor hen, du drar og la enkle ting få bli til et eventyr.

Pupper til besvær!

En mamma i Sverige satt på en kafé og ammet sin 3 måneders gamle barn, hun ble tilsagt å slutte, men brydde seg ikke og det ble til slutt tilkalt 2 vakter som ba henne fjerne seg.

Hun reagerte og vil anmelde kafeen til kjønsombudsmannen.

Jeg bryr meg ikke personlig om at en mamma føler behov for å amme sitt barn, de fleste sitter ikke og viser opp brøstene så melkspruten står tvers over lokalet, men jeg lurer på en del ting.

Har folk bedre råd i dag?
Har folk større behov for å vise seg frem i dag?
Hvor lenge sitter egentlig en mamma på en kafé?

Da jeg hadde mitt barn spedbarn så var vi på kafé kanskje en gang i måneden og da hadde mitt barn fått mat før vi gikk heimefra slik at barnet sov og var rolig, og de fleste foreldre vet at spedbarn eter i intervaller mellom 3-4 timer.

Så er dagens foreldre på kafé eller springer i byen med sine barnevogner over 4 timer altså?

Har ikke dagens foreldre praktiske ting i huset å gjøre når den lille sover?
Selv kan jeg huske at jeg vasket brettet og strøk barneklær til man ville spy når barnet endelig sovnet.
Eller trenger foreldrene i dag ikke selv å hvile når det er stille i huset?

Men jeg er vel gammeldags da som reagerer på at så mange småbarnsforeldre faktisk bruker store deler av dagen på å spurte rundt med barnevogner overalt for så å ende opp på en kafé der barnet skriker seg rød fordi den sikkert skulle ha hatt mat for en time siden.

Foreldre gjør som de vil med sine barn og jeg kan ikke legge meg opp i det, men kom ikke ved neste stortingsvalg og forlang mer penger eller støtte til småbarnsforeldre…be heller om kurs for barneoppdragelse og skikk og bruk.

Jeg liker fortsatt å gå på kafé, men da vil jeg faktisk nyte min lørdagsavis og kaffe uten at jeg må høre på rødskrikende spedbarn som burde ha fått mat og annen stimuli for en stund siden en det en kafé kan gi.

Er vi litt horer hele gjengen?

Et av de verste uttrykkene jeg vet om er når noen blir kalt for en hore, og oftest så er det kvinner som blir omtalt slik.

Først må vi vel definere ordet hore, og om vi antar at en hore er en person som selger nytelse mot penger så er vel det ikke helt feil.

Men så må vi definere nytelse, hva jeg liker kanskje ikke du liker og omvendt.

Om noen gjør alt de kan for å gjøre andre til lags, ja vedkommende går så langt at den nesten utsletter seg selv og kanskje blir kalt dumsnill, er man en hore da?

Om en person vet at skal hun eller han få en bedre posisjon i et firma eller en klubb så må det en del røvslikking til er vedkommende en hore da?

Utrykket å ligge seg frem har man hørt om i ulike sammenhenger, men da blir man jo kalt for filmstjerne og ikke hore etterpå.

I religiøse sammenheng så må man ofre en del og gjøre enda mer for å få høyere rang innenfor miljøet, er dem også horer eller kalles de bare for menighetens øverstebroder eller søster?

Hvor langt er jeg eller du villig til å gå for å få det vi vil?

Hvor mye er vi villig til å legge oss på ”rygg” for å vise at vi gjerne er med på å utslette oss litt bare for å gjøre andre til lags?

Ikke vet jeg, men uttrykket å være en hore er i alle fall noe vi kan kalle oss selv for til tider, betalingsmetoden kan være ulik og tjenesten vi tilbyr er ikke alltid moralsk eller etisk riktig, men vi er litt småhorer hele gjengen når alt kommer til alt.