Jordbærgubbar!

Tenk å putte et ferskt nyplukket jordbær i munnen, knuse den med tennene og la saften eksplodere av sommer i munnen, det er egentlig da vi vet vi har sommer!
Tradisjonen tro, her i Sverige, så skal det bakes en stor saftig jordbærbløtkake, problemet i år er at jordbærene ikke er modne overalt så det trikses å lures ved torg og buer.
Ja noen importerer jordbær fra sør Europa og putter dem i svensk emballasje, fordi alle bare må ha Svenske jordbær til midtsommeraften, uavhengig av pris.

Da jeg var atten år dro jeg og min søster på jordbærplukking i Skåne for å spe på budsjettet litt. Vi lånte oss en gammel bil som så vidt hang sammen, ja til og med gassen var festet med ståltråd slik at det til tider var meg som lå på golvet og holdt gassen på plass og gasset når jeg fikk beskjed om det.

Jeg hadde aldri sett så store jordbæråkre i hele mitt liv, de var så store at om søsteren min sto på den andre siden av åkeren og vinket til meg, så jeg henne nesten ikke.

Eieren av alle åkrer, en stor lang mann med krittvite krøller, var streng og lot oss bare få bruke vann fra en kran utenfor en av låvene sine, sove gjorde vi på madrasser bak i bilen vår.
Men vi var unge og så på livet som et eventyr så vi brydde oss ikke.
Denne lange mannen med hvitt krøllete hår eide ikke bare enorme jordbæråkre, han hadde så mange frukt trær at han kunne holdt hele Sverige med frukt, og kanskje det var det han gjorde, vel han ga ikke noe, han solgte.
I ny og ne dukket det opp et barn, noen eldre en de andre, men det de hadde til felles var at de alle sammen hadde hvitt krøllete hår.
Det var da det slo oss, den mannen var ikke bare fruktprodusent.
Vi ga opp å telle de hvithårete barna, det ble for mange for oss å holde rede på, vi satt jo mest i en jordbæråker.

Eller vi satt ikke bare, til slutt når man har suttet på huk å plukket bær så står man bøyd, man sitter på siden, man nesten ligger til slutt for uansett hva slags stilling man inntar for å plukke bær så gjør det til slutt vondt.

Men det å få ete så mange røde solmodne, saftige, fristende jordbær man bare vil det er vel noe man unner alle å få gjøre.
At man kan få mageknip så vonde at man ønsker alle bærene dit pepperen gror, ja si det er noe annet, det har man jo glemt til neste år når man står på et torg og venter på at årets ferske jordbær skal ankomme.

En magisk bestemor!

Jeg møtte min bestemor en gang, da jeg var ti år og skulle på ferie til Norge, min helt egen private bestemor som jeg ikke året før ante at jeg hadde, og jeg gledet meg vilt.
Før jeg endelig fikk vite at jeg hadde en egen bestemor, brukte jeg få være med mine venninner da dem besøkte sine.
Jeg visste selvfølgelig at foreldre hadde foreldre, men ikke at dem hadde en egen posisjon som var av den grad spesiell at dem fremsto for meg som barn, som en slags konger og dronninger.

Hadde jeg vokst opp i Nord-Norge ville jeg kanskje ha hatt et annet syn på besteforeldre siden mange hadde sine boende i et hus i nærheten, men jeg vokste opp i Stockholm og blant mine venner så bodde besteforeldre i et hus i en skog et sted langt borte.

Kanskje magien lå i det, at man måtte reise med buss og tog for å finne den bestemoren, og når man til slutt fant henne satt hun ved et kjøkkenbord og drakk kaffe fra et tefat.
Bestemor var alltid rund og god og hadde en slags kjole med belte rundt livet og to lommer som hun alltid hadde de rareste ting i.
De fleste bestemødre hadde hårruller i håret og et tynt gjennomsiktig sjal rundt hodet og som ble knyttet med en sløyfe bak i nakken.
I kjøkkenskapet brukte det å være noe hemmelig poser på den øverste hyllen, og de hemmelighetene var oftest søte og ble lukket av en klesklype.
Som regel inneholdt hemmelighetene kamferdrops eller polkagriser, og ingen kunne smatte på de dropsene som en bestemor, i dag ville vi si at man slafset om man gjorde samme smattelyder, men da, da var det bestemorlyder.

Jeg traff min bestemor en eneste gang, en sommerdag, og jeg fikk komme inn der bestemødre bruker å holde til, på et kjøkken.
Hun var rund og hun drakk kaffe fra et tefat og hun hadde hemmelige hyller i sitt kjøkkenskap som hadde poser med søtsaker i og en klesklype til lås.
Hun hadde samme kjole som mine venninners bestemødre hadde og hun hadde ruller i håret

Jeg kan husker den dagen godt, jeg satt på en pinnestol og var stor i øynene over at jeg også eide det mine venninner i Stockholm eide, en dronning med rund mage og et lurt smil.
Men jeg hadde reist mye lenger en dem så min bestemor ble enda mer verdifull og min bestemor sang også, gamle rare sanger om forlatte piker i vite senger på et hospital.

Den bestemoren som jeg kjente til er antakelig like utdødd og umoderne som en kassettspiller, men jeg skulle ønske jeg en dag plutselig gikk meg vill i en skog for så å finne et hus hvor det satt en bestemor i et kjøkken og slurpet kaffe fra et tefat med en polkagris i munnen.

Lag mål din dumme faen!!

Endelig er det galenskapernes tid igjen, tid for fri flyt at bannskap, ukontrollerte følelsesutbrudd av den type vi egentlig ikke har brukt siden første trassalder og gledesrop større en det man klarer å lage om et søsken føder en ny verdensborger.
Det er VM i fotball, og da kan man endelig unnslippe kjedelige familiemiddager, nitriste kaffeselskaper og grilling i naboens hage med verdens beste unnskylding til bruk, -dessverre du, jeg kan ikke, det er VM i fotball på tv!!!

Nå er jeg ganske så sosial av meg og liker godt å bli bedt på både det ene å det andre, men jeg klarte altså å få utsatt en ganske stor vennemiddag en gang fordi Sverige skulle spille fotball i et VM.
Kan ikke si at jeg følte meg stolt over det, men da hele middagsselskapet ble utsatt nesten to timer, og jeg satt i godstolen og heiet og hadde det supert slo det meg, men hvorfor få dårlig samvittighet i det hele tatt, en hel verden av fotballelskere har ventet i fire år på VM så da kan vel jaggu et middagsselskap vente i to timer på meg.

Noen ganger er det viktig at lidenskapen rett og slett får sitt utløp og ikke stenges inne, innestengt lidenskap kan fort bli destruktivt, og det vil man ikke ha noe av!

Jeg har selvfølgelig mine favorittlag uten at jeg går til håndgemen eller gjør alt som er i min makt for at andre skal se hvem som egentlig er best å spille, mens andre går lenger en langt.
Jeg har jo en ekstrem stor kjærlighet til Skottland, og kan faktisk føle, for det er det dette er snakk om, å føle, når Skottene uttaler i anledning fotball, jeg heier på Skottland og alle lag som ellers slår England!
England spiller ofte super fotball, men så var det, det med Skottland da!
Vel, mine favoritter har egentlig aldri vært England, men Portugal, Holland, og selvfølgelig alle lag fra Skandinavia, om de da skulle klare å komme til VM, noe som til tider er vanskeligere for i alle fall Norge å gjøre, en for den der kamelen å bruke pengene i et nåløye via himmelen!!!

Vel VM er i gang, lik det eller ikke, men for oss som da virkelig elsker VM i fotball, jeg blir så forbannet jævla glad at jeg spyr!
Sterke ord?
Nei det er lov, det er jo VM i fotball!!!
Yipppiiii

Valgets kvaler!!

Det skal være valg i Sverige til høsten og ”krigen” har begynt.
Det bankes til og med på dører for å sanke stemmer, men noen steder slenges døren i tryne på politikerne fordi dem som bor der ikke kjøper ved dørene.
Men hvorfor ikke gjøre noe som ligger i tiden, lag et valgprogram som alle ville se og engasjere seg i.

BPB, Big Politiker Brother!
Sleng de ulike partier i hvert sitt rom med felles stue ,dusj, dass og kjøkken, så setter man på kameraene og lar det stå til.
Plukker ut noen unge, noen vakre og gjerne de mest kontroversielle, man lar alle parti stille med tre stykker hver og låser dem inne 1 måned på våren.

Tenk så mange prosent valgoppmøtet ville øke?
Så må dem jo få oppgaver dem må løse sammen, og det er da vi kan se hvem som i realiteten kan samarbeide og hva slags ”lag” vi vil holde med.
Vi gir dem noen tøffe valg som alle må forholde seg til, slike ting som om dem skal bruke en tusenlapp på vin, røyk og mat eller spare pengene til neste uke slik at dem kan kjøpe seg fri for filmkamera i dusjen.
Tenker det fort kunne bli en artig diskusjon for oss som ser på.
Hvor lang ville de forskjellige partiene gå for å sanke stemmer?
Tenk deg hele gjengen en sen fredagskveld lett brisen av litt vin eller bare irritert fordi dem angrer som hunder over at de i det hele tatt sa ja til å bli med, trist for dem moro for dem som ser på.

Kanskje dette er en helt syk ide, men med tanke på alle utspill som politikerne kommer med rett før valget så ville jeg i alle fall foretrekke at dem ”selger” seg til lettere helgeunderholdning en at dem hele tiden prøver å love noe dem sjelden klarer å holde i alle fall.

La oss se hvordan politikerne oppfører seg sammen med sine konkurrenter i et lukket hus, sleng inn en peanøtt til dem å ”let the game begine”

Det kvinner ser og mannen hører!!

Det er konstatert en gang for alle på mange måter, menn og kvinner er ulike, takk o lov, men det er da det artige begynner eller for noen det irriterende samlivet begynner.

Om man setter frem søppelposen ferdig knyttet på benken på morningen og den fortsatt står der på kvelden og kvinnen lurer på hvorfor han ikke har tatt den ut så skjønner ikke han hvorfor hun ikke tok ut posen selv etter at hun hadde knyttet den i stedet for bare å gjøre jobben halvferdig.

En av familiene jeg hadde som kunder da jeg hadde frisørsalong hadde for vane at fruen og datteren kom en dag til klipping og mannen og sønnen gjerne dagen etter.
Da ektemannen kom til klipping og jeg spurte hvordan han likte hans fru nye look, så han bare med store øyne på meg og spurte om hun hadde klippet seg, og da jeg svarte ja det hadde hun vel, i går.
Jeg kunne ikke annet en le, særlig med tanke på at fruen da hadde fått klippet bort over 30 cm av hårets lengde og ikke nok med det, frisyren var asymmetrisk, men han hadde altså ikke lagt merke til det.

Tar man en mann med seg når man skal kjøpe seg en kjole og spørrer han om hvilken av de to kjolene man nettopp har prøvd han likte best så sier han at begge to var like fine, og gud forby om man spør hva slags kjole man ser fetest ut i, da vil han antakelig ikke skjønne noe fordi han ikke synes du er fet.

Det samme vil gjelde om man spørrer samme mann om hvilke av de to svarte skoene man prøvde som var lekkrest, da ville han antakelig bare tenke hvordan man klarer å gå på slike høye hele og han vil definitivt tru man er galen når man velger de svarte skoene fordi han vet du har 5 andre svarte par sko heime uten helt å se forskjell på dem.

En mann blir overasket om man etter å ha avtalt at man skal dra sammen på lørdagshandel og det er først når man kommer springende andpusten inn i bilen og setter seg at man oppdager hva han har tatt på seg, og man etterpå nekter å gå på kafé med han.
Det er vel ikke så rart at mannen synes kvinner bruker lang tid for dem er klare til avgang, når mannen går rett fra garasjen med sin grillbukse han fikk gratis fra et felleskjøp i 1987 med sokker tredd utenpå grillbuksen og så et par halvslitne joggesko og en kortermet skjorte med halve kraven innover og håret har ikke sett en kam siden konfirmasjonen.
Er vel kanskje ikke rart at man da ikke føler behov for å si ja takk, klart vi tar en kaffe og kake på en kafé sammen med han, man er jo livredd man skal møte noen man kjenner og dem trur man har begynt å jobbe som støttekontakt i helgene.

Nei det er bare å konstatere nok en gang, det vi kvinner ser og hører er noe helt annet en det mannen ser, på godt og ont.

Ting man bør gjøre før man dør!

Jeg kjenner mange som har lister over ting de bare må gjøre før dem dør.
Det skal hoppes i fallskjermer, det skal skrives bøker, det skal bestiges fjell, det skal seiles verden rundt, det skal kjøres i dyre raske biler og det skal besøkes all verdens rareste plasser.

Jeg har ikke fått skrevet ned en slik liste av den grunnen at jeg ikke aner hva jeg absolutt bør gjøre før jeg dør og jeg har en følelse at jeg kommer til å bruke mer tid på selve listen enn å utføre alt jeg eventuelt måtte føle jeg måtte gjøre.

Det jeg synes ville være trist er jo om man har en liste på ti ting man vil gjøre så klarer man bare å komme til punkt 4 før man dør, hva var poenget da?
Vel man forsøkte vel i alle fall og kanskje man kunne gi listen videre til en annen i familien så de kunne avslutte listen?

Så er det saken med timing, når skal man begynne å skrive listen?
Man burde vel egentlig skrive den tidlig i livet slik at man hadde tid til å planlegge de tingene man hadde satt seg for å gjøre, men merkelig nok dukker slike lister ikke opp før man har passert de tretti og aller helst de førti når man oppdager at man er kommet mitt i livet og det livet vi har lagt bak oss har passert fortere en rakett og man sitter der og lurer på hva man hadde fått gjort, og hvorfor alle andre ser så gamle ut.

Man vil vel alle vise til en slags CV hvor alt vi har gjort kan om en ikke imponere andre så i alle fall få oss selve til å dra på smilebåndet over vår egen fortreffelighet.
For noen er det å klatre en fjellvegg det store for andre igjen er det å lære å gå på skøyter en prestasjon verdt gull.

Kommer vel an på hvor høyt vi setter listen!

Noen kan si etter at de har hørt noen har dødt mens de holdt på med noe de elsket, at ja men han/hun døde mens de hadde det som best!
Hvem faen vil dø da?
Det er vel ikke mitt i et øyeblikk av nytelse man vil dø, men tiden etter når det er så kjedelig at man like godt bare kunne dø!
En mann vil for eksempel heller dø etter et samleie når partneren vil koses eller enda verre prate følelser enn når de var mitt i samleiet, om han fikk velge.

Man skal ”gi seg” når man er på topp sies det, tja jeg vil heller gi meg rett før det slik at alle trudde jeg kom til å klare meg til topp, om jeg bare hadde fått litt leve litt lenger.

Kanskje jeg rett å slett er for lat til å lage en ”hva jeg bør gjøre før jeg dør liste” eller har jeg ikke vett nok til å lage den?
Har du en slik liste?
Hvor langt har du kommet på den i så fall?