torsdag 24 juni 2010

Jordbærgubbar!

Tenk å putte et ferskt nyplukket jordbær i munnen, knuse den med tennene og la saften eksplodere av sommer i munnen, det er egentlig da vi vet vi har sommer!
Tradisjonen tro, her i Sverige, så skal det bakes en stor saftig jordbærbløtkake, problemet i år er at jordbærene ikke er modne overalt så det trikses å lures ved torg og buer.
Ja noen importerer jordbær fra sør Europa og putter dem i svensk emballasje, fordi alle bare må ha Svenske jordbær til midtsommeraften, uavhengig av pris.

Da jeg var atten år dro jeg og min søster på jordbærplukking i Skåne for å spe på budsjettet litt. Vi lånte oss en gammel bil som så vidt hang sammen, ja til og med gassen var festet med ståltråd slik at det til tider var meg som lå på golvet og holdt gassen på plass og gasset når jeg fikk beskjed om det.

Jeg hadde aldri sett så store jordbæråkre i hele mitt liv, de var så store at om søsteren min sto på den andre siden av åkeren og vinket til meg, så jeg henne nesten ikke.

Eieren av alle åkrer, en stor lang mann med krittvite krøller, var streng og lot oss bare få bruke vann fra en kran utenfor en av låvene sine, sove gjorde vi på madrasser bak i bilen vår.
Men vi var unge og så på livet som et eventyr så vi brydde oss ikke.
Denne lange mannen med hvitt krøllete hår eide ikke bare enorme jordbæråkre, han hadde så mange frukt trær at han kunne holdt hele Sverige med frukt, og kanskje det var det han gjorde, vel han ga ikke noe, han solgte.
I ny og ne dukket det opp et barn, noen eldre en de andre, men det de hadde til felles var at de alle sammen hadde hvitt krøllete hår.
Det var da det slo oss, den mannen var ikke bare fruktprodusent.
Vi ga opp å telle de hvithårete barna, det ble for mange for oss å holde rede på, vi satt jo mest i en jordbæråker.

Eller vi satt ikke bare, til slutt når man har suttet på huk å plukket bær så står man bøyd, man sitter på siden, man nesten ligger til slutt for uansett hva slags stilling man inntar for å plukke bær så gjør det til slutt vondt.

Men det å få ete så mange røde solmodne, saftige, fristende jordbær man bare vil det er vel noe man unner alle å få gjøre.
At man kan få mageknip så vonde at man ønsker alle bærene dit pepperen gror, ja si det er noe annet, det har man jo glemt til neste år når man står på et torg og venter på at årets ferske jordbær skal ankomme.

Inga kommentarer:

Skicka en kommentar