En magisk bestemor!

Jeg møtte min bestemor en gang, da jeg var ti år og skulle på ferie til Norge, min helt egen private bestemor som jeg ikke året før ante at jeg hadde, og jeg gledet meg vilt.
Før jeg endelig fikk vite at jeg hadde en egen bestemor, brukte jeg få være med mine venninner da dem besøkte sine.
Jeg visste selvfølgelig at foreldre hadde foreldre, men ikke at dem hadde en egen posisjon som var av den grad spesiell at dem fremsto for meg som barn, som en slags konger og dronninger.

Hadde jeg vokst opp i Nord-Norge ville jeg kanskje ha hatt et annet syn på besteforeldre siden mange hadde sine boende i et hus i nærheten, men jeg vokste opp i Stockholm og blant mine venner så bodde besteforeldre i et hus i en skog et sted langt borte.

Kanskje magien lå i det, at man måtte reise med buss og tog for å finne den bestemoren, og når man til slutt fant henne satt hun ved et kjøkkenbord og drakk kaffe fra et tefat.
Bestemor var alltid rund og god og hadde en slags kjole med belte rundt livet og to lommer som hun alltid hadde de rareste ting i.
De fleste bestemødre hadde hårruller i håret og et tynt gjennomsiktig sjal rundt hodet og som ble knyttet med en sløyfe bak i nakken.
I kjøkkenskapet brukte det å være noe hemmelig poser på den øverste hyllen, og de hemmelighetene var oftest søte og ble lukket av en klesklype.
Som regel inneholdt hemmelighetene kamferdrops eller polkagriser, og ingen kunne smatte på de dropsene som en bestemor, i dag ville vi si at man slafset om man gjorde samme smattelyder, men da, da var det bestemorlyder.

Jeg traff min bestemor en eneste gang, en sommerdag, og jeg fikk komme inn der bestemødre bruker å holde til, på et kjøkken.
Hun var rund og hun drakk kaffe fra et tefat og hun hadde hemmelige hyller i sitt kjøkkenskap som hadde poser med søtsaker i og en klesklype til lås.
Hun hadde samme kjole som mine venninners bestemødre hadde og hun hadde ruller i håret

Jeg kan husker den dagen godt, jeg satt på en pinnestol og var stor i øynene over at jeg også eide det mine venninner i Stockholm eide, en dronning med rund mage og et lurt smil.
Men jeg hadde reist mye lenger en dem så min bestemor ble enda mer verdifull og min bestemor sang også, gamle rare sanger om forlatte piker i vite senger på et hospital.

Den bestemoren som jeg kjente til er antakelig like utdødd og umoderne som en kassettspiller, men jeg skulle ønske jeg en dag plutselig gikk meg vill i en skog for så å finne et hus hvor det satt en bestemor i et kjøkken og slurpet kaffe fra et tefat med en polkagris i munnen.