Det kvinner ser og mannen hører!!

Det er konstatert en gang for alle på mange måter, menn og kvinner er ulike, takk o lov, men det er da det artige begynner eller for noen det irriterende samlivet begynner.

Om man setter frem søppelposen ferdig knyttet på benken på morningen og den fortsatt står der på kvelden og kvinnen lurer på hvorfor han ikke har tatt den ut så skjønner ikke han hvorfor hun ikke tok ut posen selv etter at hun hadde knyttet den i stedet for bare å gjøre jobben halvferdig.

En av familiene jeg hadde som kunder da jeg hadde frisørsalong hadde for vane at fruen og datteren kom en dag til klipping og mannen og sønnen gjerne dagen etter.
Da ektemannen kom til klipping og jeg spurte hvordan han likte hans fru nye look, så han bare med store øyne på meg og spurte om hun hadde klippet seg, og da jeg svarte ja det hadde hun vel, i går.
Jeg kunne ikke annet en le, særlig med tanke på at fruen da hadde fått klippet bort over 30 cm av hårets lengde og ikke nok med det, frisyren var asymmetrisk, men han hadde altså ikke lagt merke til det.

Tar man en mann med seg når man skal kjøpe seg en kjole og spørrer han om hvilken av de to kjolene man nettopp har prøvd han likte best så sier han at begge to var like fine, og gud forby om man spør hva slags kjole man ser fetest ut i, da vil han antakelig ikke skjønne noe fordi han ikke synes du er fet.

Det samme vil gjelde om man spørrer samme mann om hvilke av de to svarte skoene man prøvde som var lekkrest, da ville han antakelig bare tenke hvordan man klarer å gå på slike høye hele og han vil definitivt tru man er galen når man velger de svarte skoene fordi han vet du har 5 andre svarte par sko heime uten helt å se forskjell på dem.

En mann blir overasket om man etter å ha avtalt at man skal dra sammen på lørdagshandel og det er først når man kommer springende andpusten inn i bilen og setter seg at man oppdager hva han har tatt på seg, og man etterpå nekter å gå på kafé med han.
Det er vel ikke så rart at mannen synes kvinner bruker lang tid for dem er klare til avgang, når mannen går rett fra garasjen med sin grillbukse han fikk gratis fra et felleskjøp i 1987 med sokker tredd utenpå grillbuksen og så et par halvslitne joggesko og en kortermet skjorte med halve kraven innover og håret har ikke sett en kam siden konfirmasjonen.
Er vel kanskje ikke rart at man da ikke føler behov for å si ja takk, klart vi tar en kaffe og kake på en kafé sammen med han, man er jo livredd man skal møte noen man kjenner og dem trur man har begynt å jobbe som støttekontakt i helgene.

Nei det er bare å konstatere nok en gang, det vi kvinner ser og hører er noe helt annet en det mannen ser, på godt og ont.