The show must go on...

En sang virrer og surrer i mitt bakhode, at the show must og on….selv om det valget man nå må gjøre føles mer som om at verden skulle stoppe litt.

Å skilles fra venner er til tider så tungt at en kan føle hjertet brister.

En venn som har vært med på alt som har foregått i livet mitt de siste 6 og et halvt år.

Alt fra å kjøre opp og ned fra Norge til Sverige i en gammel bobil for å leite etter hus til å gå lange turer i et vakkert høstvær mens duftene fikk oss begge til å nyte livet ekstra mye.

Vi har gledet oss over varme sommerdager hvor vi begge to kunne ligge i solsteiken til vi ble rosa på nesene våre og måtte inn for å smøre oss.

Vi har sammen ligget på golvet foran en tv hvor vi til slutt bare sovnet uten å bry oss mer om hvordan programmet jeg ville se endte.

Den dagen du skulle flytte hit for å være sammen med meg måtte jeg først intervjues for å sjekke at jeg var en verdig eier og leder for deg, og selv om naboen spurte om du var en forstørret laboratorierotte da du ankom din nye heim så lo jeg bare og kysste deg.

Du er den som kjente meg best av alle, fordi du alltid var tilstede når ting skjedde i livet mitt, men du sladret aldri til noen, du var en trofast lytter til mitt evige mas om ens det ene så det andre.

Du var den som ikke hadde det travelt for å rekke noe da vi gikk turer, du satt deg bare ned for å se på mennesker og dyr som passerte oss, mange lo av ditt opptredende og da ble du bare ekstra glad, du likte oppmerksomhet.

Du var den som ble kalt for en sau en gris eller en ku, og når sant skal sies så var du til tider alle sammen i en og samme hund.

For mange var og er du antakelig bare det, en hund, men for meg vil du alltid være den som var til stede i livet mitt og som jeg frivillig åpnet mitt hjerte og sinn for, det gjør jeg meget sjelden til noen i det hele tatt, men du klarte det.

Å skilles fra venner er pyton, men når vi nå må gjøre det denne uken så velger jeg ikke å se på livet som grusomt som tok deg fra meg, men en lykke at livet ga meg deg til å begynne med.

The show must og on…………..

sjefen over alle sjefer!

Hvem er det som vet mest, best og kan alt her i verden?

Ja ikke kan det være foreldrene for de er jo bare dumme, ikke kan det være politikerne for de krangler jo med hverandre om hvem som vet best.

Selvfølgelig er det ungdommen, de som presis har kommet over barndommen og nå kan kalle seg tenåringer.

Det er jo dem som kan si til foreldrene at de er totalt dumme i hodet og ikke skjønner et eneste dugg.
Det er dem som kan si at politikerne er uintelligente og burde sperres inne, og når sant skal sies så har de jo et poeng der til tider.

Det er tenåringene som kan finne på og gifte seg når det akkurat har fylt atten år fordi da kan de jo bestemme selv tross alt.

Jeg må le, hvor mange attenåringer har man ikke møtt som fremstår som sjefen over alle sjefer og bare vet best uavhengig av hva du kan, vet eller har erfart.

Atten år og nygift, det skulle strengt tatt være ulovlig spør du meg.

Jeg mener myndighetene mener jo at en ikke engang er voksen nok til å kjøpe en flaske brennevin, men å starte et livslangt ekteskap er altså lov selv om skilsmissestatistikken sier at du aldri kommer å klare det, men hvem bryr seg som tenåring om tørre fakta?

Jeg har ikke engang kontakt med venner jeg hadde som attenåring og gud skal vite at det var vel en grunn for det.

Men jeg må jo faktisk si det, det som tenåring man har det friskeste og tøffeste mod man i ettertid aldri vil oppleve igjen, fordi vi som voksne faktisk aner at andre kan ha mer å komme med en oss selv.

Nei, det er ungdommen som burde styre kommunene, landet ja til og med hele verden kan synes, det har større ”baller” en selv den tøffeste gjengleder viser iblant.

Tenk om man kunne få bli tenåring igjen en liten stund, ja bare for å ha samme pågangsmot i alle fall, de frykter ingen og intet, og hvorfor skulle dem det, de er jo tross alt sjefen over alle sjefer.

Ikke faen!

Det sies at vi sover bort ca.27 år av våre liv, 27år?

Om vi sier at jeg blir 87 år når jeg tar kveld, så har jeg altså sovet bort 27 år av den tiden, altså blir det jo feil å si at jeg har levd i 87 år, jeg har jo bare levd i 60 år.

Jeg vil ikke regne de årene som jeg har sovet bort av livet mitt som et liv fordi jeg ikke har opplevd noe, jeg har ikke lært noe og jeg har ingenting å vise opp eller engang huske av de 27 åren jeg tydeligvis har tilbrakt på ryggen.

Det er når jeg tenker på all den tiden man sover bort at jeg blir forbannet, hva er egentlig vitsen?

Jeg skjønner jo at kroppen kanskje trenger hvile litt, men hallo det er stor forskjell på en halvtime på øret og 27 år altså.

Det er ytterst sjelden jeg hviler etter middag eller hviler ette noe som helst, jeg ser ikke poenget i det.

Nattesøvn synes jeg egentlig også er bortkastet, bare å ligge der for at kroppen ellers varsler streik om den ikke får det den vil, jeg blir sur av mindre.

På 27 år som jeg tydeligvis sover bort så hadde jo jeg i våken tilstand klart å få gjort unna en del skolegang og fått meg et barn på 7 år, hva ville jeg ikke klart i tillegg om jeg kunne slippe dette evinnelige maset om å sove i hytt å gevær?

Skulle ønske forskningen kunne bruke litt mer tid på å forske frem ett piller slik at jeg kunne være våken og oppleve mer i livet.

Er søvn bare oppfunnet for at sengeprodusentene skal tjene penger eller?

Jeg vil ikke hvile, jeg vil ikke sove, jeg vil være våken å leve,

Sov godt? Ikke faen!

Trenger en livs-GPS takk!

Mange ganger gjør man ting som først kanskje virket smart, men som man i ettertid oppdaget var langt fra det smarteste man kunne gjøre.

Sånn er vel livet og det er vel etter prøv å feil metoden man lærer alle mann.

Så slo det meg en dag jeg satt og leste om alle oppfinnelser som blir gjort rundt omkring i verden, hvorfor har ingen funnet opp en livs-GPS?

Noen har jo klart det kunststykke å finne opp en oppblåsbart darttavle så da kunne vel en livs-GPS ikke være verre.

Ja, men tenk så flott for eksempel om du skal på fest, du drar neven etter ditt 12 glass vin, da slår GPS inn og sier, -Du er nå på vei inn i tåken, vennligst ta det med ro og parker neven på fanget.

Eller du har møtt en kjekkas du gjerne vil følge med heim, men kanskje ikke er helt sikker på om det er lurt, så slår GPS inn igjen og sier, - Snu på første mulige avkjørsel og ta raskest mulig vei tilbake til baren eller festen.

Og kanskje man noen ganger bare kunne trenge en bekreftelse liksom, ja si at du søker på en ny jobb og lurer på om det var riktig, så slår GPS på igjen og sier, - Følg samme vei i 10 år så vil du komme frem til bestemmelsesstedet og høy pensjon.


Personlig kunne jeg faktisk ha bruk for en slik dings i livet siden jeg ofte, om jeg kjører på for fullt i livets mange muligheter, ikke engang gidder å høre etter eller føle hva jeg selv mener eller føler.

Nei, den nye dingsen må bli en livs-GPS spør du meg, kan noen være vennlig å finne opp den til oss mange mennesker som til tider ikke helt vet når vi skal stoppe, starte eller ta neste avkjørsel i livets rundkjøring.

Mens jeg venter på helvete!

Forundrer meg stadig på dette med religion og dens tilbedere som fremelsker seg selv og deres fordømmelse av alle oss som ikke trur på den slags.

Selv er jeg dømt til helvete så mange ganger at jeg har mistet tellingen av de ”utvalgte” fromme sjeler som føler seg berettiget til å forsøke seg som reiseoperatør fra himmelens reisebyrå.

Men jeg kan stundevis glede meg til dette varme sted i alle fall når vinterstormene raser rundt husdøren og jeg ikke får varmen i kroppen.

Hvorfor føler religiøse personer seg så forbannet sikker på at de kommer til en himmel med bare sus og dus etter de har forlatt denne jammerdalen?

Hvorfor trur mange religiøse mennesker at vi andre, ikke truende, at de har første plass på moral, etikk og hvordan man behandler andre bra?

For å fremheve meg selv, ja tenk, jeg kan faktisk gjøre det uten at jeg har en religiøs tilknytting, jeg behandler andre flott, jeg gir en hjelpende hånd om noen trenger det og jeg har til dags dato aldri fordømt andres seksuelle legning.

Nei skulle du ha sett, der jeg fremstår jo egentlig som et helgen plutselig.

Og jeg er ikke den eneste som er eller fremstår som helgener uten å være religiøs, MEN det er en stor forskjell her VI tilhører ikke et moralpoliti som sier at vi skal leve etter regler fra et religiøst samfunn og IKKE tilhører vi gruppen som deler ut enveis billetter til helvete om du mener noe som ikke ”passer inn”.

Hva man vil tru på driter jeg i, men den dagen man lever etter regler som i utgangspunktet forteller at noen faktisk er bedre en andre så er man etter mitt syn…trangsynt.

Jeg trur ikke på eventyr, men jeg er riktig god på å fortelle eventyr siden jeg er forteller, men jeg går da ikke rundt å lever etter fortellingene.

Så mens jeg venter på min enveisbillett til helvete som er kjøpt og betalt av guds egne barn så tar jeg meg tre glass vin for mye, røyker når det passer meg snur meg etter unge menn på gaten, ja herregud noe gøy skal jeg vel ha før reisen til varmere strøk begynner.

Nei, det er ingen menneskerett å få barn!

Det finnes såkalte klubber hvor barn får være, om man finner dem, i et par timer i uken for å snakke om foreldrenes rusproblem og for rett å slett å få støtte.

Det er jo flott, men når man så får vite at barn faktisk lever med foreldre eller steforeldre som har rusproblem, hvorfor i helvete skal barna da heim igjen?

Hvorfor er det viktigere at voksne for fostre barn en at barna deres får en harmonisk og trygg oppvekst?

En oppvekst uten at de må møte på skolen og ikke har med seg turutstyr og matpakke fordi foreldrene ikke klarte å få det med seg siden de var ruset.

En oppvekst hvor barn kan få ligge i en trygg arm og bli lest til før de sovner i stedet for frykt for at deres foreldre skal krangle spille høy musikk slik at søvn blir et mareritt før barna ens har sovnet?

En oppvekst hvor grensesetting er noe annet en at barna skal være på rommet sitt når alkohol og annet rusmiddel kommer på bordet

Jeg er heldig som aldri har vokset opp under forelders rusproblem, men jeg ser og har sett alt for mange barn ha en helvetes oppvekst fordi noen formener seg at det er en menneskerett å ha barn.

Jeg gir fullstendig faen i at voksne kan ha det tøft i livet, slik er det for alle til tider, MEN når barn skal gå rundt å føle angst og skyld blir jeg forbannet.

Det er vi som er voksne og kan fikse våre problem selv eller med hjelp, det kan ikke barn, de er avhengig av sine foreldre først og fremst.

Nei alle skal ikke ha barn, NEI, det er ingen menneskerett å føde barn, NEI, barn skal ikke betale prisen for oss voksnes mangel på å se hva som rett og galt!!

Personlig mener jeg foreldre som ruser seg og ikke kan ta eget ansvar skal miste retten til å være forelder, det er en skam for de som virkelig jobber seg igjennom et barns oppvekst at slike i det hele tatt går rundt å proklamerer seg som forelder.

Barn skal få slutte dagen med latter og kos ikke med frykt og skam.

NEI det er ingen menneskerett å få barn!

Det er tanken som teller!

Man bruker ofte si det, at det er tanken som teller og helst om man gir bort en gave som enten var ganske billig eller man ikke ante hva vedkommende man ga gaven til ville ha så man ga dem et stykke såpe.

Men tanken var da god, eller?

Så har jeg oppdaget en del ting som virkelig får meg å lure på hva den egentlige tanken bak var.

Ja for eksempel en oppfinner som sitter i sitt skjul og grunner på relativt smarte løysninger for å hjelpe andre og kanskje seg selv i hverdagen.

Det er da det slår meg, etter å ha funnet en del oppfinninger på internett, hva er tanken bak disse?

Deodorant med svettlukt, fordi man er drittlei duften av vann såpe og parfyme?

Hjelm til kamikazepiloter, fordi om man skulle være uheldig å overleve i alle fall berget hodet?

Soldrevet lommelykt, fordi man allikevel er mørkeredd og da er det sikrest å bruke den på dagen?

Badesvamp formet som en mikrofon, fordi man synger bedre og det virker mer realistisk eller?

Vanntett tepose, fordi man gjerne vil vise man har tea men ikke spandere for mye?

Batteridrevet batterilader, slik at man kan lade om igjen hele tiden?

Oppblåsbar dart tavle, for at den er lett å bringe med seg…utover det klarer jeg ikke komme på hvorfor noen finner opp noe slikt.

Men hva vet jeg, kanskje tanken bak alle oppfinnelser var god!

Du er ikke som oss!

Felleskapsfølelse kan være en flott ting, en stor gruppe mennesker som tenker, føler og har samme syn på det meste.

Skam det som bryter ut!

Felleskap gir trygghet slik at man ikke skal føle seg ensom eller alene.

Skam det som våger stå ensom!

Fellesskapet tar ikke inn nye medlemmer om man ikke har samme grunnideer, da blir det kaos.

Skam den som våger.

Vi står alle og ser på den samme stjernehimmelen, men er du på andre siden av kloden så vises stjernetegnet Karlsvognen opp ned faktisk.

Jeg har tydeligvis ”lagt meg ut” med en del mennesker fra den by jeg flyttet fra da jeg etter fem år kom tilbake og oppdaget at en del av byens offentlige bygg, veier, med mer ikke har blitt tatt vare på.

Å være patriotisk er vel og bra, men man må muligens tåle at andre ser samme sted med andre eller med nye øyne uten at man påberoper seg en rett til å bli fornærmet og ønsker andre dit pepperen gror.

Da jeg bodde i den byen selv så la selv ikke jeg merke til alle feil, men det er naturlig, man vil alltid ha problem å se bjelken i ens egne øyne.

Det blir litt det samme som om man møter samme menneske med bart dag ut og dag in for så at personen kommer uten bart, en ser noe er annerledes men det tar tid før man oppdager at barten er borte.

Jeg ser….du ser….men det er ikke alltid vi ser det samme selv om vi står på samme sted!

Se til Narvik!!!!

Det er 5 somrer siden jeg flyttet fra Norge og til Sverige og i år var det på tide å dra tilbake for å kjenne om man hadde savnet noe, ja om man rett å slett gjorde det rette ved å flytte.

Svaret er et klingende JA, det var rett valg og intet anger føler jeg i det hele tatt.

Jeg flyttet fra Narvik hvor jeg er født, men ikke har bodd i hele mitt liv, en by som ligger i Nord-Norge.

Da jeg dro så byen ut som et falleferdig hus og hvor veiene bestod mest av hull hvor en og annen løvetann faktisk bare gjorde det til det bedre.

Da jeg kom tilbake var veiene i byen fortsatt hullete og skeive, men nå var det kommet opp skilt som fortalte det i alle fall, vel nyrebelte hadde vært bedre å tilby folk.

At mange nordlendinger ikke er opptatt av hvordan det ser ut utenfor sitt stakkitt eller hager fikk meg virkelig til å innse at ordet, ”vilt og vakkert”, egentlig bare er et uttrykk for slurv, rot og forsøppling og gjør at flere områder i byen faktisk så ut som østeuropeiske fraflyttningsområder.

At de fleste offentlige bygg for lengst har startet selvmord ved å la steiner, farger og vinduer bare forfall forteller meg enda en gang at det å drive en liten kommune tydeligvis er fryktelig vanskelig i Norge.

Jeg bor i dag i en enda mindre kommune en Narvik og selv om Sverige ikke har alle de oljeresurser Norge har å ta av klarer de likevel det kunststykke det tydeligvis er i Norge, å ta vare på det offentlige ansvar det er å drive en kommune.

Her kostes gang og sykkelstier flere ganger i året.
Her klippes gresset ved siden av gang og sykkelstier og offentlige veier slik at man kommer seg frem og får fri sikt.

Her asfalteres veien om igjen når veiene blir slitne.

Her finnes også skilt som forteller om et å annet hull i veien, selv om jeg antakelig må ut av bilen for å leite etter det hullet.

Her vaskes offentlige husfasader og det repareres ved behov eller rett å slett rives ned for å bygge nytt.

Her har vi parker hvor barn og voksne kan være sammen.
Her er det et felles ansvar at området utenfor private hus ser rent pent og ryddig ut når man bor i hus eller rekkehus.

Narvik hadde et slagord en gang som hette, Se til Narvik, la meg si det slik…ikke gjør det, det er ikke noe vakkert syn om du da ikke drar langt opp i fjellet, for da ser du bare fjellene og vakker natur og slipper unna selve byens usle syn.

Hva har Amerika gitt meg?

Amerika det sted mange emigrerte til da hungersnød eller bare da spenningen å søke et annet kontinent ble for stort.
Men hva har Amerika gitt oss eller hva er så bra med Amerika, dette såkalte mulighetenes land?

Kan det være helserelatert?
At vi kan spise osteburgere på størrelse med en kvart okse mens den smelte osten som ligger i mellom smelter nedover kroppene våre?

At vi kan drikke coca cola i begre på størrelse med en vaskebøtte bare for å kaste over halvparten siden vi normalt bare klarer å drikke to glass før vi blir kvalme.

For det kan jo ikke være måten de forsyner seg fra et bufebord på i alle fall, da de fyller samme tallerkenen med lutefisk, ribbesteik, karamellpudding, eggerøre, multekrem og topper med et par skiver brunost bare for at det virker eksotisk?

Kan det ha med bilkjøring å gjøre?

Sertifikat, da de fleste har 10 spørsmål de må krysse rett av for siden å kjøre rundt på et avskilt område før de får ta en rask sving i trafikken og blir godkjente sjåfører i alder av 16 år.

Kan det være at de fleste forsikringsbolagene installerer kamera i bilen slik at du får tilsendt en film hvor du selv kan se hvorfor du fikk bøter?
Blir litt feil om du da har omkommet i trafikken, da får du ikke engang se filmen som fortalte hvordan du kjørte.

Kan det ha med sikkerhet å gjøre?

Hvor de aller fleste mener seg rett i å bære våpen bare for at de vil føle seg mer sikker og det skal da være lov å forsvare seg?

Kan det være moral siden de fleste tilhører og går til kirken hver søndag?

Klinger litt feil med tanke på at de produserer flere pornofilmer en andre land i verden og de bruker tonnevis av penger for å unngå at mennesker fra Mexico forsøker å komme inn i USA, selv om de med penger gjerne ansetter de for billig arbeidskraft.

Ja ja, man kan jo lure her man sitter i en bikini og tygger bubblegum og slurper i seg en cola zero, hva har Amerika gitt meg?

Helt kokko!

Definisjonen på galen er vel ikke så lett å gi svar på, noen mener andre er gale om de gjør ting man selv ikke våger, men la oss nu si for enkelhetens skyld at de riktige galne er dem vi burde holde bak lås å slå, eller som jeg kaller de riktige galne, helt kokko!

Om man så har fått disse kokkofolkene bak lås å slå så trur vi at alt er vel å bra, men neida ikke skal du vite, det går rett å slett en hel gjeng med kokkofolk rundt oss uten at vi en gang vet det selv.

En del av disse kokkofolkene som jeg i særlig grad er litt ”fasinert” av er dem som gjerne vil gifte seg eller bli kjæreste med dem som sitter inne for ekstremt grove kriminelle handlinger.

Hva er feil på folk?

Hvem blir forelsket og vil gjerne ha fysisk kontakt med noen som eksempelvis har torturert og drept andre mennesker?

Hvordan tenker de at et eventuelt ekteskap skal se ut liksom?
Lune hyggekvelder i trygge omgivelser eller er det en slags drøm om små øyeblikk hvor man trur at partneren er en slags tornerose i et tårn?

Føler noen at de får en bedre eller høyere status ved det at de gifter seg med en såkalt ”morderkjendis”?

Og ikke er disse folkene som gjerne vil bli herr eller fru kaldblodigmorder særlig stygge å se på heller, særlig damene, de kunne sikkert få noe bedre, men det vil de altså ikke.

Om de så blir lei og vil skilles hva lags grunn vil de komme med da?
Du sitter for mye inne…. Jeg er lei av å få hjemmesnikkrete paller til jul….eller?


Menneskesinnet er som en uendelig osean, hvem vet hva som kan skje?

Men jeg vet i alle fall en ting, menn som dreper og plager andre får ikke denne jenta i amorøse tilstander, så kokko har jeg ikke blitt enda.

Barnslige ferieminner!

Mine ferieminner fra barndommen er oftest knyttet til da jeg bodde i Sverige.
Mange ferier ble lagt til Norge, hvor toget ble det selvfølgeligste fremkomstmiddel og jeg en i dag kan huske hvor deilig det var å sovne til togets vuggende gange og et og annet plingeling når toget passerte en overgang.

På de reiser vi hadde til Norge så vanket det alltid et splitter nytt tegneserie som jeg antakelig hadde lest ferdig før toget forlot stasjonen og hvor jeg ved ankomst 25 timer etterpå kunne hele tegneserieteksten på rams.

Jeg brukte å få sitte ensom i korridoren på en liten klappstol for å se landskapet utenfor rase forbi i en svimlende fart.
Nå å da måtte jeg reise meg fordi andre passasjerer skulle passere, men det gjorde ikke noe, fordi hver gang noen passerte lekte jeg konduktør i mitt sinne og forsøkte strengt å fortelle dem at dem måtte vise billetten.

Det beste med hele togreisen bortsett fra å sovne til alle toglydene var å få lov å gå i restaurantvognen å spise.
Vi spiste ikke ofte ute på restaurant så det ble liksom festen over alle fester for meg.

For en drøm det var, sitte på et tog å spise middag mens man satt ved et vindu og så et helt land forsvinne på utsiden, og som ikke det var nok så fikk jeg dessert etter middag, iskuler i en metallskål med sjokoladesaus over.
Jeg følte meg som verdens heldigste og ville ikke ha byttet bort den stunden med noe annet eller noen annen.

Mange ferieturer har jeg hatt etter barndommen ble lagt bak meg, jeg har reist i ulike land og møtt like mange ulike kulturer, men tankene kan ofte gå tilbake til en simpel togtur hvor togene ofte var overfylte og folk var antakelig irritert over både det ene og det andre, men det er vel slike ting som skiller voksenverden fra barneverden.

Et barns verden kan fylles med all verdens eventyr over det vi voksne anser som stress og tristesse.

God ferie hvor hen, du drar og la enkle ting få bli til et eventyr.

Pupper til besvær!

En mamma i Sverige satt på en kafé og ammet sin 3 måneders gamle barn, hun ble tilsagt å slutte, men brydde seg ikke og det ble til slutt tilkalt 2 vakter som ba henne fjerne seg.

Hun reagerte og vil anmelde kafeen til kjønsombudsmannen.

Jeg bryr meg ikke personlig om at en mamma føler behov for å amme sitt barn, de fleste sitter ikke og viser opp brøstene så melkspruten står tvers over lokalet, men jeg lurer på en del ting.

Har folk bedre råd i dag?
Har folk større behov for å vise seg frem i dag?
Hvor lenge sitter egentlig en mamma på en kafé?

Da jeg hadde mitt barn spedbarn så var vi på kafé kanskje en gang i måneden og da hadde mitt barn fått mat før vi gikk heimefra slik at barnet sov og var rolig, og de fleste foreldre vet at spedbarn eter i intervaller mellom 3-4 timer.

Så er dagens foreldre på kafé eller springer i byen med sine barnevogner over 4 timer altså?

Har ikke dagens foreldre praktiske ting i huset å gjøre når den lille sover?
Selv kan jeg huske at jeg vasket brettet og strøk barneklær til man ville spy når barnet endelig sovnet.
Eller trenger foreldrene i dag ikke selv å hvile når det er stille i huset?

Men jeg er vel gammeldags da som reagerer på at så mange småbarnsforeldre faktisk bruker store deler av dagen på å spurte rundt med barnevogner overalt for så å ende opp på en kafé der barnet skriker seg rød fordi den sikkert skulle ha hatt mat for en time siden.

Foreldre gjør som de vil med sine barn og jeg kan ikke legge meg opp i det, men kom ikke ved neste stortingsvalg og forlang mer penger eller støtte til småbarnsforeldre…be heller om kurs for barneoppdragelse og skikk og bruk.

Jeg liker fortsatt å gå på kafé, men da vil jeg faktisk nyte min lørdagsavis og kaffe uten at jeg må høre på rødskrikende spedbarn som burde ha fått mat og annen stimuli for en stund siden en det en kafé kan gi.

Er vi litt horer hele gjengen?

Et av de verste uttrykkene jeg vet om er når noen blir kalt for en hore, og oftest så er det kvinner som blir omtalt slik.

Først må vi vel definere ordet hore, og om vi antar at en hore er en person som selger nytelse mot penger så er vel det ikke helt feil.

Men så må vi definere nytelse, hva jeg liker kanskje ikke du liker og omvendt.

Om noen gjør alt de kan for å gjøre andre til lags, ja vedkommende går så langt at den nesten utsletter seg selv og kanskje blir kalt dumsnill, er man en hore da?

Om en person vet at skal hun eller han få en bedre posisjon i et firma eller en klubb så må det en del røvslikking til er vedkommende en hore da?

Utrykket å ligge seg frem har man hørt om i ulike sammenhenger, men da blir man jo kalt for filmstjerne og ikke hore etterpå.

I religiøse sammenheng så må man ofre en del og gjøre enda mer for å få høyere rang innenfor miljøet, er dem også horer eller kalles de bare for menighetens øverstebroder eller søster?

Hvor langt er jeg eller du villig til å gå for å få det vi vil?

Hvor mye er vi villig til å legge oss på ”rygg” for å vise at vi gjerne er med på å utslette oss litt bare for å gjøre andre til lags?

Ikke vet jeg, men uttrykket å være en hore er i alle fall noe vi kan kalle oss selv for til tider, betalingsmetoden kan være ulik og tjenesten vi tilbyr er ikke alltid moralsk eller etisk riktig, men vi er litt småhorer hele gjengen når alt kommer til alt.

Kyss min ærefulle bak!

Det snakkes mye om ære, ærefullhet, familiens ære og for ikke å snakke om en kvinnes ære.
Vi skriver 2011 og fortsatt finnes det folk som mener ære er en æressak.
Så mye pissprat man skal høre på før ørene ramler av sier nå jeg.

En rettssak foregår i Sverige, hvor en man etter fire års soning ville fortelle hvem som sto bak og egentlig drepte Det ær en del snakk om ære, ærefullhet, familiens ære og for ikke å snakke om en den ung mann som beilet for datteren i huset, sonerens foreldre.

Det er ikke første gang vi hører om såkalte æresdrap, men muligens første gang noen vil drite i hele konseptet ære og til slutt fortelle sannheten.

Det har ”ramlet” jenter ut fra balkonger som man med indisier kan si ligger æresdrap bak, fordi jentene hadde feil kjæreste i forhold til den religion som utøvdes i familien, men så lenge man ikke kunne bevise noe så satt familien igjen med sin ærefulle ære i behold, at et liv gikk tapt betydde tydeligvis mindre.

Religion igjen, en tradisjonsbærende byggekloss for mange familier som mener seg å ha bedre grunnlag en oss ikke truende når vi snakker verdier.


Vi kan jo være glad for at den Norske kongefamilie ikke hadde samme religiøse vurderingene når det kom til hva slags partnere deres barn endte opp med, ja da ville både Mette Marit og Ari muligens endt med en kniv i ryggen eller ramlet utfor en balkong.

Vi lever i Skandinavia, vi dreper ikke våre tilkomne svigerbarn, vi godtar at våre barn velger det som føles rett for dem.

Er det helt umulig for religiøse mennesker å skjønne at å drepe andre ikke er ærefult men ulovlig, grusomt og skal straffeforføles?

Er religiøse mennesker rett å slett uintelligent?

Ære meg hit å ære meg dit, jeg gir helvete i din religion når den tydeligvis foredrar ære fremfor vennlighet og kjærlighet.

Hadde jeg vært en kvinne av ære eller en ærefull kvinne så kunne dem alle ha fått kysse meg i baken, den er ta meg faen mer ærefull en de fleste religiøse i alle fall.

Jeg er en morder!

Antakelig har jeg muligens kanskje tatt en del liv, om vi skal tru alle forståsegpåforskerne som gjerne uttaler seg i hytt å pine med friskt mot og uten en tanke på hvordan andre velger å leve.

Jeg røyker.
Kanskje var det derfor din kusines tremenning døde 4 dager for tidlig!

Kanskje har jeg skuld for at din venn døde av passiv røyking i nittenhundreognittiåtte 3 uker for tidlig, han ble bare 97 år gammel!

Kanskje det er min feil at din søsters stebror fikk kols da han satt ved bord ved siden av meg på en utekafé for 2 år siden og ble utsatt for passiv røyking.

Jeg forpester alle menneskene rundt meg bare ved å røyke mens jeg går med hunden.

Jeg får mennesker til å få allergier også har jeg hørt, de dør sikkert for tidlig på grunn av meg også.

Det satt en smellfeit mann ved siden av meg en gang på en flytur, han duftet svette og pustet tungt og brydde seg ikke om at jeg måtte gå på toalettet for å spy, men takk o lov han duftet ikke røyk.

Jeg var en gang på en sydentur og hvor det var vanligere for barnefamilier en single å være.
Ved nabobordet satt en pike på cirka 5 år og sov mens mammaen svingte glasset og kroppen fra side til side før hun ramlet om på gulvet full, men takk o lov at hun ikke røykte.

Jeg passerte en far som hadde en liten gutt syklende ved siden av på en trehjulsykkel en gang, barnet ville ikke sykle samme vei som pappaen sin, og fikk så mange slag av pappaen sin at han gråtende ramlet av sykkelen, men takk o lov at pappaen ikke røykte.

Det skjer fortsatt voldtekter på nattklubber som har uterestauranter og i parker, men takk o lov så er det i alle fall snart ikke en duft av sigarettrøyk igjen.

Jeg skal ta meg en tur ned i byen for å lufte hunden litt, nei unnskyld, jeg skal ut å ta liv igjen, bare pass deg om du passerer meg, du kan komme til å dø tre timer for tiden!

Menn og bilvrak!

Det er noe som skjer med spesielt noen menn når de har passert en viss alder eller et visst tidspunkt i livet, de får en merkelig trang til å samle på biler.

Ja og ikke bare lekebiler eller samlerobjekt som det ofte kaller det for å unnskylde seg for at de samler på lekebiler, men store biler, gamle biler, busser, traktorer ja stort sett alt som går på to eller flere hjul.

Eller går og går fru blom, disse fremkomstmidlene har vel knapt vært kjørbar de siste tjue årene siden de verken har motor eller alle fire hjulene igjen.

Dra til strøk litt utenfor byene, ta en liten spasertur og gå forbi et av husene så vil du oppdage ikke bare et bilvrak, men alt fra 3- 30 bilvrak som en gang i tiden var et slags motorisert fremkomstmiddel.

Jeg skjønner jo at en gang i tiden så lå det en slags plan klar for den første kanskje den andre og muligens for det tredje bilvraket, men hva skjedde så da når det femtende bilvraket ble presset mellom gjerdet og huset?

Hvor mange delebiler trenger man for å få ferdig bil nummer ett?

Er det noen menn som trur at det er mannlighet over all mannlighet om de kan vise til veldig mange bilvrak i hagen, ja slik at andre menn som går forbi skulle komme til å sende beundrende blikk der inn?

Har man mange bilvrak får å kanskje kunne bruke det sveiseapparatet som de aldri ellers ville ha brukt har?

Kanskje skal det skapes stor kunst av alle vrakene?

Trur de at bilvrakene at drar damer ?

Det mest merkelige av alt er at når jeg spør menn om dette bilvrakfenomenet så har jeg enda ikke fått et fornuftig svar på hvorfor noen menn har bilkirkegård utenfor stuevinduet.

Menn skjønner seg ikke på kvinner sies det, men tru meg gutter, dere er ikke helt lette å bli kloke på dere heller.

Fallen engel!

Nye freske avspark fra kirkefronten igjen gjør at jeg aldri vil sovne eller dovne bort i dette livet.

En dame skulle synge åpningsangen på Misjonsfestivalen men ble av booket da de historieløse og antakelig uintelligente høye herre oppdaget at samme dame hadde vært hovedsanger på Skeive dager.

Ja jeg sier historieløse og uintelligente fordi hadde de et snev utdanning utover kristen folkehøyskole så hadde de antakelig fått med seg at homoseksualitet har eksistert i årtusener.

Ja selv i Romertiden var det vanlig at de menn som hadde posisjon og makt også hadde menn som ville stille seg til rådighet rent seksuelt, eller bli påsatt bakfra, maktposisjonsmenn satte alltid på en som var ”under” i dets hierarki.

Kanskje føler de kristne organisasjoner at de med bibelen i hånden kan gjøre som de vil fordi det tross alt får statsstøtte for å bedrive sine rasistorganisasjoner vet jeg ikke, men at de i det hele tatt får statsstøtte er for meg en gåte.

Jeg kjenner en del til tankene i slike organisasjoner siden jeg som tenåring var såkalt kristen og ofte ble jeg kalt en engel, men da man etter hvert klarte å tenke annet en det foreldre og ”prestene” sa og brøt med hele pakket så ble man en fallen kvinne.

Bibelen har ti bud man skal holde seg til og skulle det gå litt feil så får man be om tilgivelse hos vår fader, om vi andre ikketruende skulle gjøre et feilspark så prøver vi å be om tilgivelse hos den vi såret, hva klinker mest rett?

Jeg har overhode ikke en snev av respekt for religiøst pakk som forsøker å få andre til å føle seg mindre verdt bare fordi vi ikke går rundt å trur på eventyr.

Kall meg en gjerne et frekk kall meg gjerne nonsjalant, men å dømme andre på grunn av en legning man er født med, strider mot all sunn fornuft, ja selv for meg som er en fallen engel.

Svenske faen!!!!

Om man har bodd eller bor i Norge så kan det ikke være få som ikke har hørt uttrykket, svenske faen!!
Hvorfor man slenger ut et slikt uttrykk har vel med god gammeldags sjalusi og et for lite ordforråd å gjøre.

Svensker, broderfolket som er sjalu på olja, fjorder og som synes norsk er så vakkert å høre på, det er som de synger når dem snakker, sier svenskene om oss.

Men det som svenskene er mest sjalu på, er 17-mai, nasjonaldagen hvor vi med høyt hevet hode vifter på vår flagg mens vi synger nasjonalsangen høyt og ofte falsk, men vi synger i alle fall med stolthet.

Svenskene våger knapt å vifte på sine flagg og tanken på at de skal synge sin nasjonalsang på skoleavslutninger og nasjonaldag gjør dem redde for å bli beskyldt for å ha nynazistiske koblinger.

Jeg trudde ikke det var så ille, men hvert år når det nærmer seg nasjonaldag og skoleavslutting så popper diskusjonen og protestene opp igjen, spesielt på Facebook, hvor man kan melde seg inn i grupper som har lignende navn som, Jag er inte rasist fast jag sjunger nationalsången!!

Sverige er et åpent samfunn med ekstremt mange nasjonaliteter representert og for meg kan det til tider virke som svenskene tusler rundt med hatten i hånden og unnskylder seg for å være svensk.

Et lands nasjonaldag er en dag hvor vi skal vise at vi elsker det landet vi enten er født i eller bor i, en dag hvor symbolene for landet vises med stolthet og at landet har en egen sang gjør at en akkurat vet hvilket land den representerer.

Sverige er mitt land nå, jeg bor her og jeg elsker da landet som har de beste somrene og den beste midtsommerfeiring man kan finne i verden.

Jeg heiser alltid det svenske flagget i topp på nasjonaldagen og jeg skal skaffe meg en svensk bunad som jeg kommer til å være ekstra stolt over å bære.

Kjære svensker, ta landets symboler tilbake fra grupperinger som har andre agendaer en det symbolene egentlig er for, syng din nasjonalsang, bruk din nasjonaldrakt og vift på flagget, du er svensk og ikke en svenske faen som trenger å skjemmes.

Huff så trist!!

Robert er navnet på en av disse mennesker som er blant de utvalgte og skal arve guds rike, som de kristne selv sier.

Han har brukt åttehundretusen kroner for å lage plakater og annet praktisk stæsj for å informere oss på kloden at verden skulle med sikkerhet gå under her i forrige uka.

Noe må ha gått galt for her sitter jeg fortsatt, huff så trist?

Robert hadde til og med møtt opp på Time Square, for å bli tatt opp i skyene, men intet skjedde, huff så trist?

Jeg sitter nu her å funderer over hva Robert egentlig tenkte på da han klarte, etter hans syn, å regne seg frem til at verden skulle gå under på en gitt dato?

Nå er ikke Robert den eneste religiøse person i verden som har et lite problem i hodet sitt som igjen fører til all slags artige påfunn.

Muslimene driver jo til stadighet å ønsker seg til himmelen, men de vil mest bare ha sex med jomfruer når de kommer frem.

Men hva med Robert og hans venner da?
Hva skal de pjuske med i himmelen?
Sex kommer ikke på tale har jeg forstått, men kanskje det er maten som frister, hva vet jeg!

Jo det må være maten fordi Robert uttalte etter at han overlevde dommedagen, at han var trøtt å sliten, men det blir nok bra bare jeg får komme meg heim å få mat i meg!

Jaha???
Så han hadde altså mat i huset?
Og han hadde fortsatt huset?

Det finnes så mange Roberter i verden, så mange som til stadighet skal fortelle oss hva vi skal gjøre og aller helst ikke gjøre, jeg er bare lei for en eneste ting i alt dette og det er at jeg skulle ønske alle Roberter og Robertiner virkelig hadde forsvunnet fra jorden.

Men nei da…..de er her fortsatt…huff så forbannet trist jeg blir!

Ondskapens akse!

Nå har endelig sommeren kommet og alt vokser og gror som en slags gevinst etter en lang og hard vinter, vel overalt bortsett fra hos meg.

Jeg føler meg forfulgt av en slags ond sommerånd som bare er ute etter å knekke meg mentalt og fysisk.

År etter år etter år skjer det samme og jeg har ikke mental styrke nok til å vinne den kampen, ja når sant skal sies så legger kroppen ned lenge før det mentale.

Jeg kjøper planter og frø for en liten formue i sesongen uten at engang penger kan vinne over den onde, selv om det kanskje ikke kom som et sjokk.

På kjøkkenbenken står det en krukke med smultronfrø (vildjordbær) i, jeg plantet frøene for 6 uker siden, og at plantene nå i skrivende stund er cirka 3mm høye på det høyeste er et faktum.
De får vann og sol og jevn temperatur, men ikke at de vil samarbeide med meg.

Plenen utenfor huset er sådd, plantet og vannet på nytt for fjerde gangen på fire år, men ikke i helvete at den blir grønn før september, og da er den grønn til snøen legger seg i desember for så å hevne meg med isbrann slik at neste vår er det et gulaktig svidd teppe som kommer frem.

Jeg bytter jord i krukkene på trappen hvert år og kjøper sommerplanter slik at folk som går forbi i alle fall skal kunne nyte synet av noe trivelig når de passerer.

Men så kommer nettene med en liten jævel som springer rundt å suger opp all fuktighet i krukkene og da jeg våkner så har blomstene tatt kveld, for å si det slik.

Jeg forlanger at det nå gjøres frø som vokser bare ved synet av jord og at det genforskes på frøene slik at vann automatisk tilføres når behovet oppstår.

Jeg er lei av å oppleve ondskapens akse år etter år, men på den andre siden så klirrer det godt i kassen hos de lokale garteriene og jeg kan sikkert regne med å få takkekort i posten, med diverse blomstermotiv på.

Ulikt syn!

Fantastiske ord skrevet ned nå og før, som vi elsker å lese og la oss forføre av.

Filmer som tar oss med på vandringer vi ikke trudde var mulig.

Bildekunst som forsøker å innformere eller rett å slett desinformere oss.

Skuespillere som kan tolke alt fra en komisk rolle til en tragisk rolleskikkelse som får oss å gråte.

Bak alle all slags kunst står et menneske vi beundrer og mener er spennende og kanskje vi noen ganger hever dem høyt over alle oss andre hverdagsmennesker som egentlig synes det å lage en treretters middag er den størst kunst vi noensinne vil få til.

Mange har et idol blant alle de kunstnere som har og fortsatt eksisterer, og vi lager ofte et bilde av dem slik vi gjerne vil de skal fremstå.

Helt til en av alle de kunstnere eller artister åpner munnen og snakker, eller gud forbi viser at de har meninger som man ”ikke bør ha”.

Er det så vanskelig å skille klinten fra hveten selv i dag?

Ja det kan synes slik.

Å være annerledes en andre er vågalt.

Å gå en annen vei en andre skremmer livet av mange.

Å si det man mener forbløffer andre.

Å bruke ironi og humor der andre mener det ikke passer, livsfarlig.

Man skal gjerne skape kunst i alle de former, men man bør ikke vise ens egen personlighet.

All kunst er et slags rop på oppmerksomhet, vi vil alle bli sett og hørt.

Godta at andre kan være annerledes, for vi vil jo i alle fall når alt kommer til alt ikke være lik noen andre!

Søte gamle damer!

Jeg har bestemt meg hvordan jeg skal bli som gammel dame, ja noen kanskje mener jeg er gammel nå, jeg mener som pensjonist altså.

Jeg skal betrakte hele verden som min eiendel og jeg skal ta den tid jeg trenger for å få til de tingene jeg føler jeg må.

Selvfølgelig skal det starte på butikken.
Jeg skal stort sett bare gjøre mine innkjøp på fredagsettermiddagene sånn cirka klokken 16,30.
Jeg skal bruke den største handlevognen jeg kan finne, en slik en med kant nede slik at jeg kan bulte borti andres hæler, ja bare ved uhell altså.

Så skal jeg still vognen på skrå når jeg handler en banan, ja ikke for å plage de andre , men for at jeg skal kunne i ro og fred snu å vende på det meste av frukten for å finne den fineste bananen.

Jeg skal lete etter de tørreste småkakene som finnes slik at jeg kan be en eller annen ungdom på kaffebrød om de skulle våge seg innom meg på besøk.
Det er så utrolig moro å se hvor høflige de er når de spiser av småkakene som er så tørre at alt spytt i munnen forsvinner og de nesten kveles og småkakene blir til en støvsky og de må hoste.

Jeg skal alltid ha med meg tre eller fire ulike små pengepunger hvor jeg har brukt mange måneder på å samle sammen kronestykker og femtiøringer som jeg i tillegg har fordelt i ulike pengepungene.

Så skal jeg legge summen av det beløp jeg har handlet for pent og i ulike hauger på disken, ja gjerne slik at en penge triller ned på gulvet og jeg må bruke tid på å lete etter den, mens jeg forteller en historie fra jeg var ung og gjerne inneholder tolv ulike personer som jeg knapt kan skille på lenger.

Skulle noen sukke og klage bak meg i køen så er ikke det så nøye lenger siden hørselen min da vil ha inntatt en ekstrem selektivitet og jeg vil bare smile tilbake.

Ungdomstiden er vel å bra, da levde man evig, men pensjonisttiden er tiden for å vise andre at tiden tar den tid den trenger.

På tynn is!!

Det finnes titusenvis av ulike verdensrekord som folk klarer å få, noen av de rekordene kan sette tankene i spinn hos noen og en hver av oss.

Ta for eksempel de utrolige evnene til de som deltar i OL og i Paralympics.

Så begynne jeg å tenke på sistnevnt gren, Paralympics!

De har svømming for mennesker uten armer og bein, slalåm for blinde med mer.

Hvordan oppstår tanken på dette mennesket som ikke har armer og bein at den vil begynne med svømming?
Kanskje vedkommende tenkte at jeg slenger meg i vannet for så å se hva som skjer, og overlever jeg så skal jeg pinadø still opp i OL?
Slalåm for blinde da, hvordan oppstod det da?

Sett at vedkommende var født blind og aldri hadde sett slalåm i virkeligheten og langt mindre utformingen av en bakke eller snø for den saks skyld, hvordan kom han da på at slalåm er da virkelig tingen for meg?

De får en hjelper som kjører sammen med en for å si om en skal svinge høyre eller venstre, men i alle fall, jeg er blind, men det er da klart at jeg skal stå slalåm liksom!!!

Jeg kan ikke annet en å beundre mennesker som presser ikke bare sine egne grenser men grenser for oss alle andre også.

Jeg så en gang et program på svensk tv da jeg vokste opp, der viste de verdensrekord i samleie.
Du kan tenke selv så rart jeg enn i dag synes det verdensrekorden virker, men vi er alle ulike, er man ikke blind og mangler armer og bein så kan man jo teste den verdensrekord.

Det skjer fra tid til annen at jeg føler jeg beveger meg på tynn is når det kommer til diskusjoner og jeg gjerne vil ha rett men vet innerst inne at jeg kommer til å tape hele løpet, men at jeg har verdensrekord i det, langt der i fra!

Har jeg dårlig smak?

Tenk deg at du føler deg litt vinterbleik, kaffen er slutt, ungene tar livet av deg med sitt mas og det slutter liksom aldri å regne, hva trenger du da?

Du trenger en ny stil, nye klær, ny hårfrisyre og du trenger i alle fall å vise frem mer brøst og bein.

Ja det er ikke mine ord, men ord fra to engelsktalende damer som spurter rundt i Svenske byer og forteller oss uvitende damer dette.
De stopper fremmede damer på gaten som antakelig ikke engang ante at dem var totalt ute å kjøre med tanke på stil og moter.

Vi har sett det samme i ulike ukeblader i årevis også, bli ny, bli flott og vis deg fra din beste side, og vis mer bein og brøst, tja det tar i alle fall bort blikket fra en eventuell kvise som er på tur midt i trynet.

Men hva slags venner er det som egentlig tipser disse ekspertene om at de kjenner noen som de selv mener de ikke kan omgås mer med fordi dem ikke ”ser ut”?
Kanskje disse folkene har trudd de var omgjengelige og fikk andre til å le mens de i selve verket fikk andre til å le bare ved å møte opp?

Jeg har sett en del damer og jenter fra både Amerika og England hvordan de pynter seg når de skal på byen, og la meg si det med en gang, jeg har sett nok av brøst og bein til å ikke ville følge deres eksempel.

Utringningene er så dype at skulle de hikke så hopper brøstene ut, skjørtene er så korte at man egentlig lurer på om det bare har et belte på seg og beina blir ikke vakrere av at man slenger på seg et par høye hæler på 15 cm.
Dessuten blir gangen på høye hæler ikke noe særlig å se på etter en del promille i seg.

Men kanskje er det bare meg som er sneversynt, kanskje jeg skal begynne å bruke mer utringete bluser, kortere skjørt og ta på meg mine høye hæler for å dra blikket bort fra at jeg selv har passert tenårene for noen uker siden.

Jeg liker jo å gjøre andre glad så…………

Men alle andre skal jo!!!!!

Da jeg var ung så brukte jeg en ganske enkel argumentasjonsmetode for å prøve å få viljen min gjennom, - men alle andre får jo eller skal jo!
Og svaret var alltid det samme fra min mor, - jaha så om alle andre hopper ned fra et stup så skal du gjøre det samme altså?

Det skjedde antakelig at jeg ble trassig og svarte ja på det uten at jeg egentlig skjønte rekkevidden de voksnes argumentasjonsteknikker og fikk vel bare et hoderyst tilbake som svar kan jeg tenke meg.

I dag da jeg føler at halve baken ligger i en kiste og andre halvparten av kroppen strever med å holde seg ”sunn å frisk” så er tendensen ofte omvendt av mine tanker som barn, ingen andre skal eller vil, så da vil/skal jeg prøve.

Om jeg ikke føler for å hoppe utfor et stup bare for å bevise at jeg våger å trasse folkemassen så er det noe fandenivoldsk i meg som sier jo der andre sier nei!

Kanskje jeg har kommet i en andre tenåringstid der trass og pågangsmot er større en det burde være skal være usagt, men jeg registrere at mange andre i min aldersgruppe føler det samme.

Bare se på dem som for eksempel vinterbader, de slår bort litt av isen på en innsjø for så å senke sitt legemet ned i isvannet mens de hyler av smerten isvannet gir.
Hadde man gjort det som tenåring så hadde en voksen straks vært på pletten å fordømt gjerningen med ed og galle og forberedt en på at forkjølelse, lungebetennelse, og det som verre var.

Det samme skjer med andre tenåringsvoksne med en gang et forbud kommer opp, ikke kjør mer en 80km i timen på denne lange ødslige strekken og vips er speedometeret straks over 120.
Ikke hopp fra denne fjellveggen det er farlig står det på et skilt og vips så står ”vi” i kø for å hoppe og se om vi klarer det.
Tarantella edderkoppen kan gi dødelige bitt, vips, der var det noen som bare måtte skaffe to som ble døpt til Kjell-Magne og Siv.

Spis ikke bløtkake om du skal slanke deg og komme inn i bikinien fra i fjor, men med en gang jeg kjenner jeg burde holde meg i form så stikker jeg å kjøper et stykke kake for så å svelge det ned med ekstra sterk kaffe og etterfulgt av en sigarett.

Det er bare å gi opp, vi lærer aldri.

To må man være!

Mennesket er ikke skapt til å være alene sies det.
Hvem sier det egentlig?

Ble man født med en slags bruksanvisning rundt halsen hvor det sto; la ikke dette mennesket under en noen omstendighet være alene.

Hva i så fall ville man være redd for om et menneske var for mye alene?

At vi skulle finne oss selv?
At vi kanskje ville tenke egne tanker som ikke var påvirket fra et slags gruppetrykk?
At man ble selvstendig?

Tja, det å være alene en stund kan faktisk få slike konsekvenser, man lar seg ikke presse inn i andres mønster lenger.

Jeg har opplevd, da jeg var singel, at jeg ikke ble bedt til middags selskaper fordi jeg var alene eller singel som noen sier, jeg lurer fortsatt på hvorfor.

Er den single en slags trussel for andre og i så fall hva slags trussel er det snakk om?

Angst er et uttrykk for at man er redd for noe man ikke er helt sikker på hva er, kanskje har par angst for single mennesker.

Jeg kjenner da drøssevis av såkalte single mennesker og jeg føler ikke at de utgjør noen slags trussel enten de er med på selskapeligheter jeg byr på eller i andre sammenheng heller for den saks skyld.

Jeg aner en slags kristen moraliserende ånd over hele tosomheten, og det er sikkert derfor jeg ikke liker at man sier to må man være.

Relasjonsanarkist sa en dame i et diskusjonsprogram at hun var, det forteller at man nekter å være følelsesmessig knyttet til bare en partner.
Ikke verre en at om du har to eller tre barn så elsker du dem like mye men på ulike sett.

Kanskje ikke noe for et religiøst menneske å velge, men faen heller, vil man bli relasjonsanarkist, finn opp en ny religion da så slipper du å tenke selv.

Er døden livets dessert?

Mange lever livet sitt som om døden er livets dessert, de liksom bare slenger med i venten på at desserten skal inntas.

Og desserten som tilbys er da alt fra evig liv til masse jomfruer som springer rundt og klør seg i skrevet mens de venter på deg.

Og med tanke på det siste, disse jomfruene som bare skal la seg knulle av en masse menn som endte sine dager med smell og bang, hva har de gjort som har fortjent den slags dessert da?

Jeg mener de må da komme fra et sted?
Eller er det damer som tusler rundt på jorden og sparer sine jomfrudommer bare for at de virkelig vil la seg høvles over av menn når de dør?

Da kan jeg lure på, tilhører de en slags religion også, en religion hvor man føder opp jomfruer liksom?

Hvordan beskytter de i så fall alle jomfruer fra å ikke ha sex?

Kanskje samler de alle unge jenter i en slags leir, et slags jomfruland eller virgin island?

Hva skjer med unge jenter i tenårene da trur dem?
Ser det for meg jeg, hundrevis av jenter som blir vårkåte 24/7 og det eneste dem kan få utagere sine følelser på er med andre jenter.

Så de morosomme menn som frivillig tar livet av seg for å ende sine dager i et himmelrike full av jomfruer får jenter som mistet sine jomfrudommer til andre jenter.

Ja ja, sånn kan det gå om man er så dum å tru at desserten serveres når man dør.

Personlig mener jeg at det er straff for dumme menn, men som sagt….hva har alle jentene gjort som fortjener sur kremfløte til dessert etter livet?

Er jeg en dårlig taper eller dårlig vinner?

Jeg elsker å spille spill, ja nesten uansett spill bare jeg kan bruke meg selv i det og teste mine grenser.
Så vi snakker ikke om bingo eller annet lykkespill altså.

Det er bare et problem, eller for meg er det jo ikke et problem, jeg kan bli ganske ufin i min framtreden om jeg ikke får til spillet eller føler jeg taper.

Noen mener at jeg faktisk kan ha et snev av tourettes syndrom, vel kall det for hva man vil, jeg blir vill, tøff og lar meg ikke stoppe av at noen blir fornærmet en gang, er man med i spillet må man spillet tåle, særlig om man fra før kjenner mine små ”egenskaper” og fortsatt spør meg om å være med i et spill.

Jeg hater å tape og jeg er kjent for å være en såkalt dårlig taper, men jeg er en like dårlig vinner må sies.
Jeg kan elske å minne andre på hvem som vant i det eller det spillet i dagevis etterpå, og jeg nyter at andre blir sur.

Kanskje jeg rett å slett har noe feil i hodet?
Har jeg fått feil oppdragelse?
Eller kanskje jeg ikke har fått kanalisert mine egenskaper på rett måte?

Da jeg gikk på frisørskolen så hadde vi gymnastikk og for å få ”tøffet” opp oss jenter litt så skulle vi ha gymnastikk sammen med en del tøffe gutter som gikk på bilmekaniker linjen.
Vel for å si det slik, jeg satt mer på sidelinjen på grunn av utvisning en jeg fikk delta i uansett ball leker.
Jeg ble til og med utvist fra timen etter at vi skulle spille vann volleyball en gang og en av guttene ble plassert sammen med oss jenter.
Jeg ble så inderlig forbannet på stakkaren fordi jeg mente han ikke jobbet hardt nok slik at vi kunne vinne, at den ellers så tøffe gutten begynte å gråte.

Sånn i ettertid kan jeg nok se at jeg hadde feil, men jeg kjenner meg nok til at jeg ville gjøre det samme en gang til om jeg var i samme setting.

Vel jeg ble ikke proff idrettsutøver men jeg fikk den beste karakter som hadde vært gitt på et svennebrev på over 20 år da jeg hadde eksamen som frisør.

Dårlig taper eller dårlig vinner?
Nei takk, jeg er begge deler!

Gå med vårsko på!!

Så er da endelig våren her og fuglene har sin lille borgerkrig gående om hvem som kan synge høyest, til glede for oss som hører på.

Jeg våkner av nye gåsetrekk og solen som blender meg våken.

Da tenker jeg på sko, vårsko men blanke yter og deilig duft.

Tradisjonen tro da jeg vokste opp så skulle det vankes vårsko på dette tidspunktet og min mor ble aldri enig i hva slags sko jeg ville ha.

Det var tresko jeg ville ha og fra at de bare kom i sort en periode, så dukket det plutselig opp en kunstnerlig sjel som kom på at for å øke salget av tresko så skulle de nå komme i alle farger man kunne tenke seg.

Det er klart jeg ville ha tresko i rødt eller blått eller den solgule varianten eller grønn?

Ja det kan være problem nok det om man bare er 7 år og skal stilles fremfor et slikt dilemma, fargevalg.

Min mor ga antakelig opp sin uenighet om at tresko ikke var egnet til fritidsaktiviteter, men siden jeg antakelig lærte å springe før jeg kunne gå så tapte hun det slaget.

Jeg hadde egentlig ønsket på det tidspunktet å kunne ha vært et tusenbein, slik at jeg kunne få alle fargene i tresko som var å oppdrive.

Tenk, tusen små føtter ikledd tresko i alle regnbuens farger som sprang opp og ned i en marmortrapp slik at alle kjerringene i oppgangen ville komme ut å skrike at jeg skulle være stille, eller aller helst få høre de klassiske ordene, - har du ingen oppfostring unge, det var ikke slik da jeg var barn!!

Gleder kan komme i store utgaver og i meget små utgaver, men gleden oppleves alltid likt, man blir rett å slett glad.

Jeg har passert 7 for noen små år siden for å si det slik, men jeg kan føle samme barnslige glede bare ved tanken på at nå er det tid for å gå med vårsko på!

Livet er en fest!

Den første gang jeg var på fest var da jeg gikk i første klasse i Stockholm og det skulle være klassefest.
Skolen hadde det fagre navnet Sidensvansen og min lærer var like fager, ung blond og hun gledet seg like mye som oss til festen, vi var hennes første klasse som nyutdannet lærer og vi elsket henne.

Jeg husker ikke hva jeg hadde på meg, selv om jeg kan tenke meg at jeg hadde pyntet meg så godt jeg kunne, fest er fest og jenter vil alltid være jenter!

Men det jeg derimot husker var følelsene jeg hadde, jeg var spent og gledet meg til å føle meg litt sånn voksen eller i alle fall så pass stor at man kunne få gå på fest, og ikke hadde jeg mammaen min med heller.

Læreren vår hadde satt opp en stor discoqkule i taket og et spotlight lagde hele det lille skolerommet om til en stjernehimmel av roterende stjerner og jeg var henfallen av bare synet.

Vi hadde musikk som vår lærer hadde tatt med lp-plater og året var 1970 jeg fikk drikke brus og ingen hadde det bedre en meg da.

Det har blitt mange fester etter dette, men følelsene en innbydelse eller om jeg selv ber til fest er den samme, jeg smiler av tanken.

Gleden av å være sammen med andre, le, prate og ha et flott felleskap er uslåelig.

Jeg kanskje er en av de heldige som har fantastiske venner og en omgangskrets som også gjør det lettere å se frem til festen.

Vi er ofte ikke enige om alt, ofte er diskusjonene i et høyere nivå en alkoholprosenten på flaskene, men vi er alltid glade når vi treffes og når vi møtes.

Og i morgen skal jeg altså på fest igjen, i en gebursdagsfest, og jeg gleder meg som vanlig.

En av de andre som også er bedt spurte verten om hva slags fest hun snakket om, var det kakefest eller danse nakenfest?

Vel ikke vet jeg, samme for meg bare det er fest, så tiden vil vel vise hva som skjer.

Er du dum eller?

Å si at noen er dumme er en enkel og grei måte å fortelle andre at de ikke bruker hele sin hjernekapasitet for å skjønne det som blir sagt.
Noe ganger er man ironisk mens andre ganger mener man det seriøst.

Personlig kan jeg ta meg i å si det oftere og oftere, dessverre sier noen kanskje, men jeg er kommet opp i en alder at jeg har gitt opp tankene på å bli populær eller likt av alle, så jeg gjør og sier stort sett det som passer meg.

Det har vært en undersøkelse fra ungdomstrinnene her i Sverige nettopp hvor man slo fast at de fleste ungdommene ikke leste bøker lenger.

Jeg kjenner og har kjent mange voksne som sier de ikke leser bøker men heller venter på at den skal komme på film, som noen kan få seg til å si.

Vel vi kan vel ikke forvente at ungdommene skal få forståelse for hva som ligger i litteraturen når foreldrene ikke åpner andre bøker en den gamle bankboken fra 1975 bare for å se at det står 50 øre på pluss siden der.

For meg er den en gåte at man ikke kan glede seg til å ta fatt på en ny bok for å lese, oppleve og la seg berøre av hva andre har brukt lang tid på å skrive ned slik at jeg skal få utvide mine vyer.

Er det et generelt hat fra skolen som gjør at noen ikke vil lese eller er det bare for at noen er dummere en andre?

Utrolig mange svensker har for eksempel problem med å lese eller skjønne det norske språket så jeg går oftere og oftere over til å snakke svensk, er det dem eller meg som er dum da?

Jeg kan ikke for det, men en av de første tingene jeg spør andre om er om de leser bøker eller jeg kan registrere etter første besøk i deres heim om det finnes synlige bøker eller bokhyller med bøker i, i stedet for krushunder og trehester.

Uansett så vil mennesker som ikke leser bøker avsløre seg ganske fort i en samtale fordi de oftere henviser til siste nytt fra diverse realityserier eller ting som har skjedd i kjendisverden som de har snappet opp fra diverse ukeblader.

Folk flest i dag kan lese, men hvorfor leser man ikke annet enn ukeblad da?

Har folk flest blitt dummere eller er det meg som absolutt må finne meg en ny vennekrets?

Gratulerer med dagen kvinne!!

Det er ikke sikkert du er mor eller søster, men du er i alle fall noens datter og du har en mor.

Vi er døtre som kanskje tar etter eller forsøker å unngå å ta etter våre mødre.

Kvinnesaken er død og kvinnesak er et fornminne vi ikke har bruk lenger, er noe jeg ofte registrere den yngre garde gjerne sier mens de ler nedlatende til alt som kan ha med kvinnesak å gjøre, ja det er klart dem ler, deres mødre må ha glemt å fortelle dem hva kvinnesak er.

Det finnes unge kvinner til salgs på nettet, på gaten ja til og med i en leilighet nær deg, og de kvinnene selger seg ikke frivillig, dem er lurt, slått og voldtatt sønder og sammen for være stille slik at noen kan tjene penger på deres kropper, vi kaller det for trafikking.

Det finnes unge jenter som ”ramler” ut i fra balkongene sine og dør eller blir drept mens drapsmannen står å venter til han blir tatt, han skjemmes ikke, det var det den unge jenten som skulle, hun ødela æren for familien ved å ha ”feil” og ikketruende kjærest, vi kaller det æresdrap.

Det finnes piker som sparer penger eller får penger heime slik at de kan få operert inn større brøst eller rettet på en ”skavank” noen har fortalt dem at de har, jeg kaller det bevisst kvinneundertrykking.

Jeg kjenner sterke kvinner som har og kjempet for å nå toppen i forretningslivet.

Jeg kjenner sterke kvinner som ofrede sitt yrkesliv for å ta vare på sin familie.

Jeg kjenner sterke kvinner som forsvarer andre kvinners rett å velge etter hjertet eller hjernen.

Men husk mor og søster, kvinnesaken er ikke død, mener du det er du en blind kvinne, men det finnes nok av seende kvinner som kan hjelpe deg.

Gratulere med dagen alle kvinner, piker, jenter søstre og mødre.

urinnstinkt eller urininstinkt

Man kan få seg til å tenke på det mest rare her i verden og tankene mine går i dag til herrene, eller menn som urinerer faktisk.

På stort sett alle offentlige steder finnes det urinaler for menn og det er vel å bra med det, men hvorfor vil menn pisse sammen med andre?

Jeg har en hannhund og en hannkatt og deres natur er å markere for andre hanner at, her har jeg vært og slik er jeg, eller de markerer sitt territorium slik at andre ikke ypper seg.
Dyrene bryr seg ikke om at andre stirrer når dem pisser, tvert i mot det kan være en fordel for å vise seg frem.

Men, menn da?
Hvorfor pisser dere mens andre ser på?

Har menn et ekstremt behov for å bruke en slags siste rest av urinstinkt sitt for at andre menn ikke skal tru dem kan yppe seg?
Kanskje er det et ekstra trykkende behov for menn som ikke kan yppe seg ved å vise seg frem i annen fysisk styrke?

Ender da menn opp på den siste markeringsplassen hvor menn er like enten de er sterke eller svake, store eller små, rike eller fattige, for en siste markering av hvem som gjør en strålende jobb eller?

Tanken på at kvinner skulle sitte på rekke å rad på et offentlig toalett for å pisse er så merkelig at jeg ikke engang har skjenkt det en tanke for nu, trur vi damer skulle være bra full før vi ender opp i en slik situasjon.

Men menn står der, side ved side, prest eller tyv, tar frem sinn manndom og pisser mens de kanskje føler de er den beste om de har en kraftigere stråle en sidemann, eller bedre teknikk?

Hva vet jeg, men jeg føler vel at det er et slags urinstinkt som menn aldri vil kvitte seg med.
Markeringsbehov eller ikke, menn har en del merkelige ting for seg, og i dette tilfelle snakker vi nok mer om urininstinkt en urinering.

Når helter velter!

Det er VM på ski i Oslo, og for oss som liker sport i ulike grener så ser man jo selvfølgelig på det, for å se om ens egne helter vinner.

Men det er noe med heltene som jeg ikke liker, og det er at heltene skal være moralsk og etisk bedre en andre.

Ja det er ikke noe jeg har funnet på, kanskje media, eller noen duster som sitter i et kirketårn og gjerne vil at alle helter skal være like ren og hellig som de guder en del menneskene liker å tilbe.

Hva er dette for sludder egentlig?

Men, de glemmer jo en ting, elle flere ting sånn sett, men i alle fall, helter er da mennesker av kjøtt og blod og kan aldri bli opphøyd til en slags helgen, hvor mye noen kanskje ønsker det.

Northug, en skiløper som løper fortere på ski en de fleste, et skigeni kanskje, men fortsatt et menneske.
Han fikk kritikk for at stilte opp i et VM i poker, det var da ikke moralsk rett, ble det sagt.
Og at denne skiløper i tillegg er så pass tøff i trynet at han gjerne slenger litt med leppen og sier at han kommer å vinne, eller at han til og med er best, ja nei da akkes og sukkes det i moralenes høyborg.

Hvem er disse dustene som prøver å forhellige andres fremgang til noe annet en det er, altså en verdensmester eller stor sanger eller en stor politiker.

Hvorfor skal de måtte fremstå ”renere” og bedre en for eksempel en rockestjerne, som vi alle liksom bare godtar fester, banner og knuller på mer en andre?

Slutt å forsøk å fremstille en ener i sitt fagområde som noe mer en de egentlig er, de er best, ja men blir ikke helgen av den grunn.

La verdensmestere være verdensmestere og så på den prestasjonen de gjør, ikke alt annet.

Selv helter kan velte!

Fengslende paradis!

All inkluded, er et uttrykk for at det stedet du besøker har inkludert alle utgifter som er forventet av daglige ting, overnatting, mat og drikke.

Jeg vet flere som sier at det må da være drømmereisen, bare å få ligge der på en strand, ete og drikke så mye en vil.

Ja ok, la meg tenke litt høyt nå!

En reise til karibien, Spania, Thailand eller uansett land hvor de har deilige strender å tilby og du reiser all inkluded vil jo fortone seg helt likt.

Området du skal bo på har store områder de tilbyr deg og området er inngjerdet og oftest med vaktpost ved inngangen.
Ikke for at fremmede folk skal komme inn, men for at du ikke skal stikke av.

Du får disponere en fantastisk sandstrand og poolområde med servitører som lyder ditt minste vink om en ny drink.
Vel dem er fangevoktere som passer på at du skal holde jevn alkoholinntak slik at du ikke føler deg innestengt.

Renholdspersonalet som går rundt og rydder etter deg gjør det for å sjekke at du ikke har lagt ut spor til fremmede om at du vil bli reddet.
Fortsatt ikke renholdspersonell, men fangevoktere med FBI erfaring for å sjekke hva du gjør.

Så sier du at det er så deilig å bare ligge det i Thailand på en strand å bli oppvartet, men når alt kommer til alt, vet du at det er Thailand du er eller?

Du ser bare området innenfor gjerdet, du blir matet, forfulgt og får høre samme gnål fra de samme musikerne i baren kveld etter kveld, og det er paradiset?

Vel det er et fengslende paradis for mennesker med under 4 i IQ og som er så uinteressert i landets kultur, politiske styre og dets innfødte at det er en skam.

Thailand, Spania, karibien, sanden er den samme, maten er det samme, drinkene skifter kanskje farge, men alle snakker engelsk…..
Et tips til turoperatørene, sett strøm på gjerdene så er vi garantert at dem stryker med om de kikker ut på hva som er på andre siden, tryggere for dem og garantert mindre idioter som returnerer heim for å skryte på seg at de har vært i et nytt land.

All inkluded, er et uttrykk for at det stedet du besøker har inkludert alle utgifter som er forventet av daglige ting, overnatting, mat og drikke.

Jeg vet flere som sier at det må da være drømmereisen, bare å få ligge der på en strand, ete og drikke så mye en vil.

Ja ok, la meg tenke litt høyt nå!

En reise til karibien, Spania, Thailand eller uansett land hvor de har deilige strender å tilby og du reiser all inkluded vil jo fortone seg helt likt.

Området du skal bo på har store områder de tilbyr deg og området er inngjerdet og oftest med vaktpost ved inngangen.
Ikke for at fremmede folk skal komme inn, men for at du ikke skal stikke av.

Du får disponere en fantastisk sandstrand og poolområde med servitører som lyder ditt minste vink om en ny drink.
Vel dem er fangevoktere som passer på at du skal holde jevn alkoholinntak slik at du ikke føler deg innestengt.

Renholdspersonalet som går rundt og rydder etter deg gjør det for å sjekke at du ikke har lagt ut spor til fremmede om at du vil bli reddet.
Fortsatt ikke renholdspersonell, men fangevoktere med FBI erfaring for å sjekke hva du gjør.

Så sier du at det er så deilig å bare ligge det i Thailand på en strand å bli oppvartet, men når alt kommer til alt, vet du at det er Thailand du er eller?

Du ser bare området innenfor gjerdet, du blir matet, forfulgt og får høre samme gnål fra de samme musikerne i baren kveld etter kveld, og det er paradiset?

Vel det er et fengslende paradis for mennesker med under 4 i IQ og som er så uinteressert i landets kultur, politiske styre og dets innfødte at det er en skam.

Thailand, Spania, karibien, sanden er den samme, maten er det samme, drinkene skifter kanskje farge, men alle snakker engelsk…..
Et tips til turoperatørene, sett strøm på gjerdene så er vi garantert at dem stryker med om de kikker ut på hva som er på andre siden, tryggere for dem og garantert mindre idioter som returnerer heim for å skryte på seg at de har vært i et nytt land.

Fengslende paradis!!!

Ja ok, la meg tenke litt høyt nå!

En reise til karibien, Spania, Thailand eller uansett land hvor de har deilige strender å tilby og du reiser all inkluded vil jo fortone seg helt likt.

Området du skal bo på har store områder de tilbyr deg og området er inngjerdet og oftest med vaktpost ved inngangen.
Ikke for at fremmede folk skal komme inn, men for at du ikke skal stikke av.

Du får disponere en fantastisk sandstrand og poolområde med servitører som lyder ditt minste vink om en ny drink.
Vel dem er fangevoktere som passer på at du skal holde jevn alkoholinntak slik at du ikke føler deg innestengt.

Renholdspersonalet som går rundt og rydder etter deg gjør det for å sjekke at du ikke har lagt ut spor til fremmede om at du vil bli reddet.
Fortsatt ikke renholdspersonell, men fangevoktere med FBI erfaring for å sjekke hva du gjør.

Så sier du at det er så deilig å bare ligge det i Thailand på en strand å bli oppvartet, men når alt kommer til alt, vet du at det er Thailand du er eller?

Du ser bare området innenfor gjerdet, du blir matet, forfulgt og får høre samme gnål fra de samme musikerne i baren kveld etter kveld, og det er paradiset?

Vel det er et fengslende paradis for mennesker med under 4 i IQ og som er så uinteressert i landets kultur, politiske styre og dets innfødte at det er en skam.

Thailand, Spania, karibien, sanden er den samme, maten er det samme, drinkene skifter kanskje farge, men alle snakker engelsk…..
Et tips til turoperatørene, sett strøm på gjerdene så er vi garantert at dem stryker med om de kikker ut på hva som er på andre siden, tryggere for dem og garantert mindre idioter som returnerer heim for å skryte på seg at de har vært i et nytt land.

Oj, jeg har feil farger!

Du skal ikke ha grønne vegger på spisestuen fordi maten ser syk ut!
Ja, det er ikke jeg som sier det, men en innredningseksperts uttalende på et av alle innredningsprogrammene som går på tv for tiden.

Nei vel, men de kunne vel noen ha klemt av seg før jeg malte spisestueveggene grønne, eller olivenbladgrønt som fargen heter.

Jeg liker normalt å se på innredningsprogram, men det kan jo faktisk bli litt mye til tider, ja særlig når man oppdaget at det man selv likte av innredningen og hadde fått til, egentlig ville bli dømt meg nord og ned av ekspertene.

Ikke svart på soverommet?
Det kanskje jeg også skulle ha vist før jeg tapetserte hele soverommet med svarte tapeter.

Plages du med å sove, så er det fordi sengen ikke står rett i følge en slags asiatisk regel som sier at ying og yang og pling å plong må ha et forhold til himmelrommets uskrevne regler?
Ja det finnes regler som har vanskeligere navn en jeg ante.

Jeg blir antakelig mer plong i hodet om jeg ikke slutter å se på hva innredningsekspertene formener jeg burde gjøre innenfor husets vegger snart.

Men hallo!!! Når de så kallede ekspertene kommer inn i et hus som ser ut som et bombenedslag etter andre verdenskrig så trenger man vel ikke være ekspert for å skjønne at oransje vegger med brunblomstrete tapeter er ut, eller?

En ting som har forundret meg med all innredning er at utrolig få har en enste bok i huset og har dem noen bøker så blir de tre bøkene de har plassert på et kaffebord slik at alle som kommer på besøk kan se at, jo da her leses det alltid over en kaffetår!

Jeg har feil farge på spisestuen, sengen står feil vei på soverommet, jeg har et eget lite biblioteks avdelning med leselamper og trur du faen ikke jeg har et gammelt skrivebord plassert i spisestuen, alt jeg gjør og har av innredning er tydeligvis feil, hvordan overlever jeg?

Vel jeg har ikke en eneste venn som er ekspert på innredning, det er jo en fin start.
Og av alle merkelige motstridende regler så sier alle som har vært på besøk her i huset at, det er så fantastisk fin atmosfære i huset!!!!

Jeg har feil farger, feil plassering av ting og tang hvorfor liker folk heimen min da?
La oss være ærlige et øyeblikk, det er meg, ikke sant?
Jeg er perfekt i all min uvitenhet og mangel på kunnskap om innredning.

Jeg har bestemt meg, trur jeg....

Om man skulle tru på dem som har ”bestemt” hvordan horoskop skal tydes, så er tvillingene tegnet for ubestemthet enten eller, eller ikke liksom.

Men noen ganger så trur jeg at alle må være født under det tegnet, for jeg har ikke møtt en person som er fornøyd med været uansett om det er brennhet sol eller isende kulde.

I dag her i Sverige, i fylket jeg bor, så kom det så mye snø at selv jeg ga opp å spa det bort, jeg har alterert og håper våren kommer snart slik at man får ut bilen.

Togene kommer seg ikke frem enn en gang og på radioen ba dem folk å ikke kjøre ut på veiene om det ikke måtte, totalt kaos med andre ord.

Jeg fyrer i ovnen og er glad kaffetrakteren ikke har bestemt seg for å dø før tiden, varm både innvendig og utvortes altså.

Om man så ligger i solen og den brenner så huden skriker etter avkjøling så kan det bli for mye av det gode, sitter man i en snøskavle og lar solen varme et blekt vinterfjes så kan det også bli for mye av det gode, særlig når man tar av solbrillene om man oppdager at man i grunnen ligner på en pandabjørn.

For de som elsker å stå på ski opp og ned og bortover alle fjell og bakker så kan selv det bli for mye når en mister følelsene i tærne og kinnene liksom dovner bort av all vinterglede og kyle.

Det er så deilig å gå ute i duskregn og kjenne duften fra bjørken på vår og sommer, men går man lenger en langt så blir en bare halv våt, småsuttrete og en begynner å gleder seg til det skal slutte å regne, må vel være grenser for hvor mye vann marken trenger tenker man.

Vinteren er snart slutt, ja om en skal følge hva kalenderen sier i alle fall, mars er første vår måned og da bør vinteren ha tatt sitt pikk pakk å forsvinne.

At påsken i år kommer så seint som i slutten av april spiller ingen rolle, jeg trenger ikke snø da og jeg skal slettes ikke dra på noe fjell for å lete etter vinterens siste iskalde drag.

Blir det for varmt til sommeren så blir jeg glad, men ikke så varmt at jeg får puste problem, blir det kaldt til neste vinter så er det helt ok, men ikke så kaldt at jeg mister følelsene i vitale kropps deler.

Jeg vil ha det varmt hele tiden, med sol og svak bris, trur jeg, men litt regn av og til, trur jeg, men jeg vil ikke ha snø, trur jeg.
Jeg har bestemt meg, trur jeg………..

Billig billig billig!

Jeg kan være en riktig ond kvinne om jeg vil og noen ganger vil jeg det mer en andre ganger, spesielt når det er program på tv om folk som fikk ødelagte hus og heim fordi dem kjøpte tjenester billig og trur de gjorde et kupp.

Mange har en formening om at så lenge en person sier at de kan slenge opp et hus til en på under 6 måneder og til og med billigere en annen kan så tenker de mer på en uoppnåelig drøm enn en virkelighet som man ikke alltid vil ha.

Mange vil vel ha nye fine bad med vann som renner ned i sluken i stedet for ut i en gang, og tenk om man fikk nye tette vinduer som ikke ramlet ut hver gang man forsøkte åpne de.

Hva er det med folks fornuft som gjør at de trur alt er gull som glimmer?

Er det at vi ikke gidder å tenke på realitetene eller er det blitt så jævla tungt å tenke selv at vi overlater all tenkning til andre?

Vel da går det som det går, den som er med på leken får leken tåle!

Jeg kan få latteranfall når jeg ser voksne folk gråte i beste sendetid på tv over at huset eller deler av huset ble et katastrofebygg og byggerne er over alle hauger, ja de sitter vel antakelig på en strand med en drink og ler tenker jeg.

Ja?

Jeg er ond til tider.

Men den dagen en tror på en handverker uten å sjekke hva de har av kunnskap, fagbrev, utdanning eller om det firmaet de kaller, ”fix ferdig i en fei” virkelig kan levere og stå for det de selger så er det hipp hurra for alle tv- kanaler og for onde damer som meg som får en meg en latter.

Billig billig roper massene og folk springer som galne for å kjøpe varer barn i u-land har produsert, det er vel ikke våres problem?

Billig billig roper fagarbeiderne som jobber svart og massene springer som galne for å spare penger, at folk som har fagbrev og er tilsluttet en organisasjon som beskytter sine arbeidere og den jobben de gir deg er vel ikke våres problem?

Billig billig….løp å kjøp….så kan jeg sitte å le som den onde damen jeg er!

Ett år eldre og like dum!

Ett år er borte fra ens liv og skal man tru på erfaring og folk som såkalt vet bedre så skal altså jeg ha blitt klokere eller smartere!

Lurer litt på det egentlig.

Jeg er mer erfaren en jeg var for ett år siden, men klokere?
Om alle skulle bli klokere etter som årene går så ville vel verden ha sett litt mer annerledes ut en den gjør i dag eller?

Jeg kan få en sånn merkelig følelse når jeg ser bilder på min jamngamle venner at de ser eldre ut en jeg selv føler jeg ser ut, er det mine speil som er magiske eller er det bare meg som ser dårligere?

Et gammelt uttrykk heter, ”gift deg mens du ser”, men kanskje man ikke skulle gjøre det, kanskje man skulle gifte seg mens man ser litt dårligere slik at opplevelsen blir mer overraskende?

Vi ser mange ganger på hvordan dyrene løyser en del ting og vi kan ha en tendens til å se til dem for å bli bedre selv, men da hadde man glemt skillpadden.

Den springer ikke fort, eter sakte, slapper av mye og er generelt ikke det kvikkeste dyret vi vet om, men den kan jo bli kjempegammel, så skulle vi følge den eksempel så ville vi bli supergamle om vi stort sett lå på sofaen og spiste grønnsaker, men ingen gjør jo det.

Jeg er ett år eldre og skulle ha så pass oppspart erfaring at jeg burde skjønne at jeg skulle begynne på treningsstudio og trene mer, slenge sigarettene til helvete og ete mer grønnsaker for å kompensere for alderens terror av kroppen, men jeg gjør det ikke.

Jeg er ett år eldre har mer erfaring og oppspart klokhet og lurer egentlig når all denne oppsamlete erfaring og klokskap skal få større gjennomslagskraft en den egentlig har.

Burde starte dagen med vann og frukt, men jeg gikk rett på kaffetrakteren for å få en kopp svart sterk kaffe i stedet.

Vel man er ett år eldre men like dum som i fjor, men takk o lov for at synet blir dårligere og hørselen ikke hører på all dritt som sies rund meg.

Værprofetene rir igjen!

Det er en gammel tradisjon, spesielt fra bøndene, at de kunne spå været utefra hvordan naturen reagerte til ulike årstider hva slags vær som skulle komme, fordi de var avhengig av å av et slags samspill for å få avlingene i hus.

I dag bruker vi værprofeter eller meteorologer, for å fortelle oss hva slags vær vi kan forvente, ja jeg antar at værmeldingene er et av de mest sette innslag på tv, spesielt på sommeren, kan vi dra frem solsengen eller må vi grille under tak?

Men da det i fjor sommer skulle være prinsessebryllup i Sverige så hadde de dratt in en meteorolog som fikk det ”ærefulle” oppdraget å spå været til bryllupsdagen, ja hun fikk kalle seg for kongelig meteorolog, som om det skulle gjøre at været ble bedre.

Poenget er at hun sa at det var svært vanskelig å spå været, ja selv det å spå hva slags vær det skulle bli dagen etter var vanskelig fordi som hun uttalte, vindene snur hele tiden!

Og det er da jeg begynner å tvile på alt som heter meteorologer, de har altså brukt x antall år på en utdannelse som skal hjelpe oss andre å vite om vi kan grille, se solen eller få fiskevær, men når alt kommer til alt så kan de ikke engang det?

Fordi vindene snur hele tiden?

Avisoppslaget i går i Svenske aviser sa at det kom til å bli iskaldt ut mars og deler av april i år, jasså!!!

Så det kan de altså si, og jeg lurer på hvordan i all verden de har funnet ut det når de ikke kunne fortelle folket om prinsessebryllupet kom til å ha sol eller regn, og det på en dags varsel?

Nei, jeg har mine tvil om deres kompetanse egentlig er mye mer en de gode gamle værprofetene som kunne si at det ble en varm sommer fordi kua skeit på kløveren i stedet for attmed kløveren.

Eller at det kom til å bli regn i morgen fordi sauen brekte og hønene ikke la egg en dag.

Personlig trur jeg at jeg skal sjekke med en kusine jeg har om hva slags vær som ventes, hun har leddgikt og du kan ta deg faen på at får hun verk i kroppen så er det værforandring på gang.

Kanskje hun skulle starte et eget værmeldingsbyrå, så kan hun tjene tonnevis av penger på verken sin.

Ikke så vondt at det ikke er godt for noe!

Jeg vil ikke velge side!!

Jeg kan tenke meg at du som leser dette har vært i en situasjon hvor det var forventet at du skulle velge side!
Hva jeg snakker om?
Venner som separerer eller går fra hverandre.

At noen ikke vil eller lenger kan dele livet med hverandre hører ikke til sjeldenheten, takk o lov, men det er en ting disse vennene ikke har tenkt på, oss andre.

Ja, oss, vi som har vært venner med det paret som skilte lag, vi som har delt deres gleder og sorger.

Oss, som føler vi nå står i et skille som kan føles som himmel eller helvete, alt etter hvem vi ”velger” å holde mest kontakt med.

Men det er en ting det venneparet faktisk glemmer, det er vel ikke vi som er venner med paret som må velge, er det ikke like mye deres ansvar å holde kontakt?

Hvorfor må vi som står utenfor et brudd bli blandet inn i en ”krig” vi ikke engang var med og startet?

Jeg er like glad i alle de venner jeg velger å ha kontakt med i mitt liv, jeg har ikke vurdert de utefra et system som sier at en er mer verdt en den andre, jeg liker alle mine venner, men noen ganger til ulikt bruk eller omgang.

At noen føler i ettertid, altså etter deres brudd, at de ikke får like god kontakt som de mener de hadde før så er det faktisk deres problem å tenke på at vi ikke har noe valg i saken.

Man skal ikke anta at venner springer fra den ene til den andre for å fortelle siste nytt om hva den gamle partneren eller ektefellen gjør, da trur jeg man ikke får mye annet å gjøre om man sjekker skilsmissestatistikken.

Nei, om dere slår opp med hverandre så glem ikke at det står en hel gjeng med gamle venner rundt dere som egentlig kunne tenke seg litt krisepsykolog for å snakke om de tapene de føler.

Sosial etikket er ikke lett!

Det finnes utallige såkalte regler for hva man skal eller ikke skal gjøre, mange av de reglene ligger på det sosiale, hva ”vi” akseptere og ikke aksepterer i det sosiale livet.

Fedme for eksempel, om noen sier til en at, - wow har du tapt noen kilo?
Da skal man etter reglene reagere positivt og bli glad, fordi det forventes at alle vil være tynne.
Sier noen derimot, -wow du har lagt på deg, du ser godt ut!
Eller – nei se på tykkebærta nu får du vel slutte å ete, etterfulgt av et smil man ikke helt vet om det er hånlig eller bare godt ment.

Alle er såkalt i mot stress og press mot overvektige mennesker, hvorfor kommenterer vi hele tiden at folk skal være glade om vi mener de har tapt en kilo eller ti da?

Alkohol, noe de fleste nyter etter fylte 20 år, ja for man skal ikke drive og nyte alkohol før, det er jo ikke lov det og ikke blir du møtt med sosial aksept heller om du har likør rennende nedover haken.

Men etter du har passert den alderen du kan kjøpe og fortære likører og annet snadder fra flasker og dunker så må du ikke tru du kan drikke utover de forventede sosiale uskrevne regler heller.

Det passere seg altså ikke å drikke så mye i voksen alder at du sier ting du ellers ikke hadde våget å si i edru tilstand eller at du muligens føler en intens trang til å danse halvnaken til andres forbausende blikk.
En skal drikke eller helst sippe til rødvin, smatte på Cognacen og la likøren vandre gjennom munnhulen for den svelges.

Og den sosiale etikett forbyr at du har drukket så mye eller at du ikke tåler alkohol at du blir alkoholist.
Ikke mange vil ha en avholdsmann til bords, hva skal man liksom snakke om da?
En edru mann mens en selv endelig får ta et glass å slippe seg litt løs, skrekk å gru.

Ta en festrøyk er derimot faktisk sosialt akseptert, men møt ikke opp på en fest og fortell at du ikke klarte å slutte å røyke i år heller.

Nei, vi er voksne, men vi klarer aldri helt å lære alle sosiale uskrevne regler fordi de har en tendens til å forandres i tid å utide, mot dem er vi alle som små barn på skjelvende bein.

Sosial etikett, nei det er ikke lett, det finnes tross alt regler for slikt!

Russiske erter og Negerbullar!

Mange ganger kommer man over, spesielt mat, som har navn etter steder, land eller personer, og det er da jeg tenker at det må vel være en sammenheng mellom dem.

Men jeg har fundert om det egentlig kan stemme og hvem i all verden som kom på alle navnene.

Ta russiske erter for eksempel, de fås kjøpt små svarte og tørkede, fordi Russerne er slik?
Små, svarte i fargen og tørre?
Da stemmer det ikke med de Russerne jeg har møtt, hvor kvinnene ofte har gulbleket hår og rosa lepper og svart er ikke fargen de foredrar.

Eller Negerbullar da, ble dem laget fordi folk trudde at negrer ofte gikk med en ”bulle i ovnen”?, ja på den tiden man fikk kalle en Afroafrikaner for Neger.

Så har du Romerske buer, som er en type sjokolade hvor formen er hentet fra de såkalte Romerske buene, er det fordi Romerne i sin tid var eksperter på sjokolade eller på buer?
Må vel være det siste i så fall uten at jeg helt skjønner hva det har med sjokolade å gjøre.

Finske pinner da?
Som er en type småkaker, hva har de med Finnene å gjøre?
Er Finnene tynne som fingre og ofte søte eller er det den lille mandelsmaken man ofte tilsetter kakene som gjør at Finnene kanskje er litt som en bittermandel å ha med å gjøre?

Nei takke meg til Kålruletter, der vet man jo at det er kål som er rullet i noe og hvor røven i ettertid slipper ut luft i samme fart som en rulett.

Eller Risalamalta, som er en svensk dessert som ligner på riskrem, hvor man vet at risen er hentet fra Malta og tilsatt kremfløte.

Forvirret?
Å ja da, eller for å si det med matpraten, Japp, som må være laget fordi man får så forbannet lyst på sjokolade hver gang man sier ja.

Så koselige mord!

Fra jeg kunne begynne å se på annet en barne-tv så har jeg likt å se på serier som enten handler om mysterium, mord og rettssaker.

Vet ikke hvorfor men vi skal jo ha ulike interesser så mord ligger fint i min gate for å si det slik.

En dame sa at hun likte så godt å se på han tyske etterforskeren, Derrick på tv for han hadde så koselige mord og det var til og med på den tiden at selv detektivserier ble vist i svart hvitt.

Ikke noe vondt om tyske etterforskere, men for meg skal det helst være Engelske eller Skottske etterforskere, hvor mord skjer i en grend i Edinburgh eller i et fint slott eller et lite hus i en engelsk have.
Mord hvor man skjønner at det ligger noe bak, et hevnmotiv, ran eller sjalusi.

Moderne mord som skjer hver dag i hele verden er groteske og ofte ligger det raseri og seksuelle motiv bak, de skremmer meg og gjør at jeg føler meg liten, hjelpelaus og redd.

Nei takke meg til de koselige mord som jeg kan nyte i en detektivserie på tv i min uskyldsrene groteske hobby.

Og ikke bare nyter jeg mord på tv jeg leser metervis av kriminalromaner også og kan bli lettere forvirret i det øyeblikket bokhyllene mine ikke har nye bøker å by meg.

Kanskje man skulle ta seg en tur til en psykolog egentlig, ja bare for å sjekke at jeg ikke er helt tullete som nyter mord og mysterier i stedet for klissete kjærlighetshistorier som gjør at tårene triller?

Jeg har aldri likt kjenslosjafs, som jeg bruker å si, altså for mye sukkersøte ord om evig kjærlighet og følelser man hele tiden skal dissekere og vrenge til man spyr.

Nei takke meg til de koselige mord så får andre gråte av kjærlighetsfilmer og bøker mens jeg gleder meg over et nytt lik i en last.

Det er kos det.

Klovner i kamp!!!

Det foregår en kamp i ”maktens korridorer” en kamp om å få leke klovn på bekostning av oss ”uforstående” og for å få betalt av regjeringen, mens klovnekampen lekes.

Da jeg var liten elsket jeg å bli lest for, å høre fortellinger fra bøkenes verden som så ble kino inni mitt hode.

Så ble jeg eldre og lærte å lese selv og kunne forsvinne inni alle verdens merkeligste historier forfattet av ulike mennesker, jeg elsket det og gjør det fortsatt.

Men vi snakker fortellinger her, om de er skrevet i siste år eller for tusenvis av år siden så er det fortsatt fortellinger som fortelles om troll i skoger eller om en person som gikk på vannet.

Noen formener å tru på at en gubbe som hette muhammed som gifte seg med en ni åring har noe å lære oss i dag.
Noen formener å tru på en gubbe som hette jesus kan redde oss fra å brenne i helvete om vi heller trur på han.

Detter er fortellinger som noen velger å tru på lik linje med fortellinger om pippi langstrømpe som var så sterk at ingen tyver våget å stjele fra henne.

Skal vi tru på fortellingenes eventyrlige virkelighetsgjøring så vil kanskje om tusen år noen lage en statsreligion med pippi som øverste sjef og små tommy og anickaer som tjenere i villa villakullaer rundt i landet mens staten belater deres lønninger.

Slutt å la prester som leker klovner få betalt av statskassen, det er da ille nok at vi må betale for kongelige klovners uvettige pengebruk.

Vi som ikke trur er på noen religion er ikke på noen måte dummere eller lever på kanten av et syndefall, som de truende ville si vi gjør.

Tro på statsautoriserte klovner?

Nei takk!

Ikke så søtt bare dumt!!!

Mange mennesker slik som jeg liker å ha hund for å ha som selskap, joggevenn, jaktpartner, hobby eller som en liten gruppe mennesker, som har hunden i stedet for noe annet.

Hva dette annet kan være har jeg og sikkert mange andre en oppfattning om og i alle fall meg mener de burde ta et år hos en psykolog i stedet for å drive ”tortur” med levende vesen.

Vi snakker selvfølgelig om små hunder, ja så små at man kan bære dem rundt på armen og ta dem med overalt.

Hvorfor vil man ta med hunden overalt?

Hva er så søtt med en hund som må gå rundt med en liten skjorte hvor det står skrevet ”mors hjerteknuser” på ryggen?
Og ikke heller hjelper det hunden at man pynter dem med smykker eller en liten mobiltelefon rundt halsen, selv om de nok om de hadde kunnet, ville ha ringt sos-hundehjelp for å bli befridd fra sitt helvete.

At folk har kopiert en viss frøken Paris Hilton når hun har bæret sønder en hunds muskulatur, er det noe å kopiere og være stolt over?
Du blir ikke like rik og bortskjemt av den grunn men heller sett på som dum og ikke engang deilig.

Trenger folk noen å bry seg om og elske så er det ikke måten å gjøre det på ved å kle på sine små hunder skotøy som faktisk forhindrer dem å gå.

Vil man ha elske noen, så anbefaler jeg deg å starte med å elske deg selv først, for ingen i hele verden kommer til å ende opp med å elske andre som ikke engang respektere små hunders rett til å leve et respektfullt hundeliv.

Hunder skal gå på egne ben og om du vil vise deg frem for verden, gå heller naken opp og ned en hovedgate, det bringer flere beundrende og forbausende blikk en deg med en hund på armen, for vi synes ikke det er søtt vi synes det er dumt!

La jævlene få betale!!!

Endelig en Svensk politiker fra center partiet som har skjønt hva han snakker om!

Han vil at fete folk skal få ekstra skatt fordi dem er så fete og de koster antakelig samfunnet så pass mye penger at det ikke er mer rett å rimelig at de betaler ekstra skatt, sier politikeren, mens han stolt viser frem en fin flat mage.

Men hvorfor stoppe der?

Man må vel i all verden kunne dra løpet helt ut om man skal være tøff nok, eller?

Jeg mener, se på all ferdigmat som er tilsatt ”ting” vi ikke engang vil vite pluss en del e-stoffer man i hvert fall ikke helt vet hvordan funker i det lange løp.
Og med tanke på hvor mange som kjøper ferdigmat så kan vi dra inn en del ekstra skatt på det.

Hva med all sukker en del stapper i seg, det funker som gift i de fleste kropper pluss at om tannhygienen er dårlig så ender vi opp med mange tannløse smil her i verden.

For ikke å snakke om alle som røyker og snuser.

Så har vi jo en del som kjører for fort gang på gang, skal ikke de like godt bare få ekstra skatt slik at vi slipper at trafikkpolitiet skal slenge gatelangs i tid og utide?

En de som tar et glass vin eller en øl hver dag til maten?
Jeg mener det blir fort 365 glass vin i året og om man da lever i 70 år…..ja så kan du jo selv regne ut hvor hvitt det er bra eller ikke for kroppen og samfunnet

Nei, det er flott med politikere som vet hva de snakker om, livskvaliteter eller mental helse skal vi jo alltid måle i det ytre vi ser.

Lykke til alle kjære politikere, nå har dere et nytt år med mange muligheter til å fortsette å drite dere ut, jeg håper bare dere har betalt skatten!