Da jeg var ung så brukte jeg en ganske enkel argumentasjonsmetode for å prøve å få viljen min gjennom, - men alle andre får jo eller skal jo!
Og svaret var alltid det samme fra min mor, - jaha så om alle andre hopper ned fra et stup så skal du gjøre det samme altså?
Det skjedde antakelig at jeg ble trassig og svarte ja på det uten at jeg egentlig skjønte rekkevidden de voksnes argumentasjonsteknikker og fikk vel bare et hoderyst tilbake som svar kan jeg tenke meg.
I dag da jeg føler at halve baken ligger i en kiste og andre halvparten av kroppen strever med å holde seg ”sunn å frisk” så er tendensen ofte omvendt av mine tanker som barn, ingen andre skal eller vil, så da vil/skal jeg prøve.
Om jeg ikke føler for å hoppe utfor et stup bare for å bevise at jeg våger å trasse folkemassen så er det noe fandenivoldsk i meg som sier jo der andre sier nei!
Kanskje jeg har kommet i en andre tenåringstid der trass og pågangsmot er større en det burde være skal være usagt, men jeg registrere at mange andre i min aldersgruppe føler det samme.
Bare se på dem som for eksempel vinterbader, de slår bort litt av isen på en innsjø for så å senke sitt legemet ned i isvannet mens de hyler av smerten isvannet gir.
Hadde man gjort det som tenåring så hadde en voksen straks vært på pletten å fordømt gjerningen med ed og galle og forberedt en på at forkjølelse, lungebetennelse, og det som verre var.
Det samme skjer med andre tenåringsvoksne med en gang et forbud kommer opp, ikke kjør mer en 80km i timen på denne lange ødslige strekken og vips er speedometeret straks over 120.
Ikke hopp fra denne fjellveggen det er farlig står det på et skilt og vips så står ”vi” i kø for å hoppe og se om vi klarer det.
Tarantella edderkoppen kan gi dødelige bitt, vips, der var det noen som bare måtte skaffe to som ble døpt til Kjell-Magne og Siv.
Spis ikke bløtkake om du skal slanke deg og komme inn i bikinien fra i fjor, men med en gang jeg kjenner jeg burde holde meg i form så stikker jeg å kjøper et stykke kake for så å svelge det ned med ekstra sterk kaffe og etterfulgt av en sigarett.
Det er bare å gi opp, vi lærer aldri.
måndag 18 april 2011
Prenumerera på:
Kommentarer till inlägget (Atom)
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar