Fornuftige greier!

Min tante brukte å si til meg da jeg var yngre, at jeg burde være fornuftig å ta meg jobb i posten, slik at jeg hadde jobb resten av livet.
Med tanke på hvor posten er i dag så var det vel antakelig ikke et så fornuftig valg som hun ville ha det til.

Fornuft, et ord jeg hørte mye når jeg vokste opp og jeg kan fortsatt ta meg i og å lure på hva dette egentlig betyr og hva slags verdi det har.
Det er ikke fornuftig og skaff barn når man er i førtiårene, men folk gjør det i alle fall.
Det er ikke fornuftig å drikke mye vin dagen før man skal på et viktig møte eller jobb for så å få små fugler i hodet som forsøker å pikke seg vei ut via øynene, men man gjør det også.
Det er ikke fornuftig å bruke de siste pengene man har på et par nye lekre sko når man vet at strømregningen fortsatt ligger ubetalt, men man gjør jaggu det også.
Det er fornuftig å ikke bare følge hjertet når man skal finne seg en livspartner, men fornuften forsvinner i alle fall ved slike valg.

Så hva i all verden skal man med fornuft til da, når vi til stadighet bare driter i det?

Sitter fornuften i hjertet eller i hjernen?

Min hjerne sier at det ikke er fornuftig å ta et ekstra kakestykke, men hjertet sier det er superfornuftig å gjøre det fordi jeg blir glad og får litt ekstra nytelse av det.

Jeg forsøker å være fornuftig å jogge 5 kilometer 4 dager i uken, men hva om jeg fikk et illebefinnende på en av de turene og ramler om stokk død?
Hvor ble fornuften av da?

Er fornuften en slags magefølelse som forteller meg og deg ting vi burde gjøre selv om vi kanskje ikke gjør dem?

Er de lykkeligste mennesker dem som ikke lar seg styre av fornuften eller er de lykkeligste dem som lar seg styre av fornuft.

Min søster har vært meget fornuftig og er en fremgangsrik foretningskvinne med mange penger på bok, mens jeg ikke var så fornuftig og har ikke penger på bok.

Har jeg ikke innsett hva bruk av fornuft kunne ha ført meg, eller er det min søster som ved bruk av for mye fornuft ikke tok det livlige sjansene livet bød på?

Fornuft, et ord som er oppskrytt etter min meining.
Man kan ikke drikke fornuftig, man kan ikke elske fornuftig og man kan ikke bruke fornuft hele tiden uten å blir ufornuftig.

Se men ikke røre!!

Av en eller annen grunn så har jeg alltid rørt på ting for så å smake eller putte det i munnen.
Det kan være alt fra å kjenne på stoffet i diverse klær i butikker eller dra fingrene over møbler i en møbelbutikk.
Ja, det er klart at jeg er den som kjenner litt på om tomatene er faste og setter nesen borti alt som eventuelt kan gi fra seg dufter, om det er blomster eller ikke spiller ingen rolle.
Om jeg enda kunne stoppe ved det, men det gjør jeg ikke, jeg ender ofte med å stikke en finger eller noe av det som kan se ut som mat i munnen også, bare for å kjenne hvordan det smakte.

Nå fikk jo til og med jeg lære tidlig at man skal ikke røre alt eller putte ting i munnen man ikke vet kan være farlig, men det må være et ”troll” eller en iboende djevel i meg som bare nekter plent å høre på fornuft eller for det som andre er selvfølgeligheter.

Det hang noen merkelige pittesmå epler på et tre og mens jeg spurte min venninne hva det var for noe rart så hadde hånden plukket et og ført det opp mot nesen for å lukte.
Og det hun sa at det var paradisepler og ikke var for å spise så hadde jeg allerede spist en bit.
At hun etterpå sa at det var for mye pektin i dem slik at dem ble for sur til å spise så ble det bare møtt av en fres av eplebiter fra meg og en munn som ble så tørr at leppen satt fast i overmunnen og jeg kunne bare nikke til svar.

Sist jeg var i Skottland besøkte jeg et museum hvor man kan se deler av den eldre Edinburgh under jorden, med utgravde hus, gater og ellers gamle minner.
I et ev de gamle utgravde hus fikk vi besøke en stue hvor man kunne se et svakt mønster etter påtegnede ”tapeter”.

Da guiden vår begynte å si at vi ikke møtte røre ved det påtegnede mønstret på veggen så var min finger ikke bare borti veggen, men på god vei bortover veggen og så før jeg i det hele tatt klarte å tenke, så var fingeren i munnen min.
Det smakte bare tørt og da guiden sa at grunnen for at vi ikke måtte røre veggen var at 80 prosent av det som ble brukt til å lage mønstret bestod av oppmalte menneskeknokler.

Jeg er i ettertid ganske glad for at et av de andre husene vi besøkte på museet ikke hadde tilgang til inntrede slik at vi stod bak et stengsel og så på veggene der inne som var så vakkert dekorert at man gjerne skulle ha sett nærmere på dem, men de veggene var malt med arsenikk.

Lange fingrer er ikke alltid en velsignelse, men jeg kan i alle fall skryte av at jeg nå har litt Skotte i meg.

Fortidens spøkelser!

Om vi lukker øynene våre hardt igjen og snur oss litt bort, blir det vonde borte da?

Om vi forsøker med alle midler å legge et lokk over en hendelse eller noe ubehagelig, forsvinner duften?

Om det stormer rundt deg og du selv forsøker å finne trøst et sted, er det opp til andre å bestemme eller bedømme hvor du skal finne trøst?

Er det bedre å gå over lik for å tjene penger en å gi deg selv hen til noen bare for egen nytelse?

Det kom et forslag i Ballangen kommune i Norge om å sette opp en statue til ære for Anni-Frid Reuss, eller bedre kjent som ABBA Frida, noe som fikk spøkelser fra fortiden til å våkne opp igjen.
Anni-Frid har norsk mor fra Ballangen, men hun har Tysk far, hennes mor ble jaget bort fra stedet pga hennes kontakt med Tyskeren.

Mellom små annonser i diverse aviser i Norge under og etter andre verdenskrig, hvor man kunne få kjøpe heimkokt syltetøy, pianoer eller få seg en kattunge kunne man finne annonser hvor man ga bort sitt barn, til barnekjære personer.
Skremmende?
Ja, men like fullt en realitet.

De kvinner som fikk barn med Tyskere eller giftet seg med Tyskere i krigsårene ble sett som krigsforbrytere og ”tyskertøser”, de ble fratatt Norsk pass og ble utvist fra Norge.

22 menn giftet seg med Tyske kvinner under denne tiden, de ble ikke utvist eller mistet sine pass.
Hvor mange mennesker gjorde profitt og tjente mange penger på Tyskeren under denne tiden uten å bli utvist eller mistet sine pass?

Hvor mange barn ble ikke behandlet dårlig fordi dem ble ansett som urene og uten verdi?
Nesten alle.

Det går til og med menn og kvinner rundt i dag uten engang å vite at de har en Tysk far.


Hat hvem du vil for meg, men hat realistisk, hat dem som kan forsvare seg, et barn er alltid uskuldig.
Det er 65 år siden andre verdenskrig tok slutt, men noen kan fortsatt hate for evig.