Fortidens spøkelser!

Om vi lukker øynene våre hardt igjen og snur oss litt bort, blir det vonde borte da?

Om vi forsøker med alle midler å legge et lokk over en hendelse eller noe ubehagelig, forsvinner duften?

Om det stormer rundt deg og du selv forsøker å finne trøst et sted, er det opp til andre å bestemme eller bedømme hvor du skal finne trøst?

Er det bedre å gå over lik for å tjene penger en å gi deg selv hen til noen bare for egen nytelse?

Det kom et forslag i Ballangen kommune i Norge om å sette opp en statue til ære for Anni-Frid Reuss, eller bedre kjent som ABBA Frida, noe som fikk spøkelser fra fortiden til å våkne opp igjen.
Anni-Frid har norsk mor fra Ballangen, men hun har Tysk far, hennes mor ble jaget bort fra stedet pga hennes kontakt med Tyskeren.

Mellom små annonser i diverse aviser i Norge under og etter andre verdenskrig, hvor man kunne få kjøpe heimkokt syltetøy, pianoer eller få seg en kattunge kunne man finne annonser hvor man ga bort sitt barn, til barnekjære personer.
Skremmende?
Ja, men like fullt en realitet.

De kvinner som fikk barn med Tyskere eller giftet seg med Tyskere i krigsårene ble sett som krigsforbrytere og ”tyskertøser”, de ble fratatt Norsk pass og ble utvist fra Norge.

22 menn giftet seg med Tyske kvinner under denne tiden, de ble ikke utvist eller mistet sine pass.
Hvor mange mennesker gjorde profitt og tjente mange penger på Tyskeren under denne tiden uten å bli utvist eller mistet sine pass?

Hvor mange barn ble ikke behandlet dårlig fordi dem ble ansett som urene og uten verdi?
Nesten alle.

Det går til og med menn og kvinner rundt i dag uten engang å vite at de har en Tysk far.


Hat hvem du vil for meg, men hat realistisk, hat dem som kan forsvare seg, et barn er alltid uskuldig.
Det er 65 år siden andre verdenskrig tok slutt, men noen kan fortsatt hate for evig.