Må ha stimulans, NÅ!!!

Jeg trenger stimulans og jeg trenger det nå!!!
Ofte kan man komme i gang på litt kaffe på morningene, mens andre ganger skal det sterkere krutt til for å starte, og da trenger det ikke engang være snakk om morning.

Noe som virkelig ikke gir stimulans er å sitte sammen med en gjeng damer, ja dessverre så er det oftest damer som holder på med den slags, som snakker om husvask, om menn som ikke tar ut søpla om unger som er i trassalderen og om gardiner som de kanskje burde ha byttet.
Det gir en slags motstimulans for meg og jeg ”seiler” av sted i tankene og tenker på ting som er mye bedre å gjøre, for så å bli dratt tilbake til hverdagen om jeg må svare på noe, og da kommer oftest svaret i form av et mmmm eller enda oftere, ja ikke sant!!
Jeg bruker som oftest å ikke bli inkludert i slike sammenhenger lenger, og det føles bare frigjørende.

Nå er det et år siden jeg var sammen med mine gode venner som gir så mye stimulans at jeg klarer meg nesten et helt år på bare etter rusen det gir, og nå er det dags igjen, og jeg er rastløs, tomhodet og forvirret som bare det, jeg er rett å slett fri for ”bensin” på ”tanken”.
Og vi vet vel alle hva som skjer med en bil som ikke har brensel, den står i ro.

Det er ikke slik at hverdagslivet mitt er så kjedelig at jeg nesten dør, tvert i mot på mange måter, men for å klare et hverdagsliv er det alltid godt å ha et sted eller gjøre noe som får en tilbake i fart liksom.

Hvor jeg helst vil dra for å finne mine stimuli lurer du kanskje på, jo jeg drar til Scotland, helst.
Jeg liker godt å reise til uansett plass det er ikke det, men Scotland for meg er en utømmelig kilde til ny påfyll av mental stimuli, jo da, etter å ha spasert i noen dager rundt omkring og sett på diverse ting man liker å se på så kjennes det i kroppen også, men det får man vel si er bare et pluss.
Kvinner i min alder skal røre på seg, så man ikke ender opp med en stor chipsrøv som henger, helst.

I år som i fjor er det samme lille gjeng som treffes, men i år får vi et nytt medlem i vår lille gruppe, et fyrverkeri av en kvinne som både kickbokser og er en gammel frisør som meg.
Bare der kjenner jeg at spenningen stiger, så flott å bli kjent med nye mennesker som man med en gang kjenner sender ut positive vibrasjoner som trigger ens ego.

Like barn leker best er det et gammelt uttrykk som heter, men jeg vet ikke helt jeg.
Jeg trur at positiv og negativ gir elektrisitet, det må være noe spenning som oppstår for å få i gang en reaksjon som gir vibrasjoner og høyt blodtrykk.

Men uansett, stimuli gir fart på sakene, og hei hvor jeg gleder meg til å bli ”høy” på det.

Hvem er svensken, hvorfor og med hvem?

Sverige, det landet vi nordmenn drar til for å kjøpe billig mat og godterier, landet nordmenn ferierer i, men helst ikke lenger sør en til Gøteborg.
De aller fleste nordmenn kan snakke litt og skjønner hva svenskene sier, vi synes de svenske veiene er paradis å kjøre på, men vi mener svenskene ikke kan kjøre i rundkjøring, vel i alle fall kjører dem ikke som oss.

Svenskene eter lunsj ute og har alltid en kake til sin kaffe, dem liker hockey, innebandy og hører på svensk toppar eller hard rock.
Dem har det ryddig til og med utenfor sine gjerder og dem reiser heller til de Sveitsiske alper enn til Norge på skiferie.

Dem har så smått begynt å feire sin nasjonaldag på en mer festlig måte en dem før gjorde, selv om det ikke er mange som bruker bunad, vifter på sitt flagg eller synger nasjonalsangen sånn helt uten videre.
Hvorfor?
Noen mener at dem kan virke før nasjonalsosialistiske.
Grupperinger som er ligger vel til høyre bruker ofte det svenske flagg og synger den svenske nasjonalsangen i sine ”tog”, og hvem vil vel bli sammenlignet med dem?
Men de burde kanskje ta tilbake sine lands symboler og bruke dem positivt i stedet for å la andre grupperinger ødelegge dem.

Jeg liker svenskene jeg, selv om man til tider blir galen av deres firkantige måte å tenke på og at dem ikke klarer å ta en avgjørelse før ti dager har gått.

Jeg vokste opp og flyttet tilbake til Sverige i voksen alder fordi jeg liker et land som forsøker å inkludere alle, og jeg har lært meg ydmykhet og høflighet igjen, noe som jeg fikk mindre og mindre av i det landet jeg forlot.
Svenskene er ikke så inkluderende alltid, men det var ikke menneskene i den byen jeg forlot heller.

Svenskene eter sild og nypotet på midtsommer og drikker snaps mens de synger drikkeviser og danser rundt et kors pyntet med bjørk og blomster, og de har massevis av svenske flagg til pynt på bordene.
Svenskene synes vi nordmenn er søte, men kan ellers lite om Norge som land og dem bryr seg ikke heller, dem vil ha vår olje og så selge Norge til Island, om dem kunne.

Jeg skal feire den Norske nasjonaldagen i Sverige, når jeg tar på meg min bunad så blir svenskene så glade og smiler til meg og sier, hurra for Norge!
Den 6. Juni tar jeg ned den norske vimpelen og henger opp det svenske flagget, og sier hurra for Sverige, det land jeg bor i og elsker.

Kjøttbuller eller fårikål?
Like godt om en ikke til sammen.

Å drepe en sangfugl!!

En ørefik har ingen dødt av!
Hvor mange ganger har man ikke hørt voksne mennesker si akkurat det.
Kanskje dem mener at den lille ørefiken dem gir sine egne barn er bedre en at barnet gjør noe ”galt” igjen eller for at barnet skal unngå en fare og da huske på at man kan få en ørefik om dem gjentar det de gjorde.
De fleste mener at dem har en fornuftig barneoppdragelse, fornuftig i den forstand at ingen av oss fikk noensinne en bruksanvisning når man sto der som nybakt foreldre med det lille barnet i armene på oss og et, lykke til fra jordmoren.
Noen ganger skulle man kanskje ha ønsket at det kunne ha vært bruksanvisning på et foreldreskap, siden man ofte får en tykk bok man bør lese i selv når man kjøper en ny mobil, men det er vel med foreldreskap som med å få fyr på grillkullet i grillen, alle mener seg kunne det og når de fleste oppdager at det faktisk finnes en egen oppskrift på å få det hersens grillkullet til å brenne, så hever man bare på øyebrynene og sier at det er bare for amatører.

33 barn ble drept de siste ti årene av foreldrene sine, det har vært 40 prosent økning av mishandling på barn fra 2008 til 2009 i Norge, og dette er bare tall som er registrerte, og da snakker vi om bevis på at dette har skjedd.
Hvor store er ikke mørketallene?

Man kan bortforklare den lille ørefiken så meget man bare vil, men den dagen man fysisk angriper et annet menneske, voksen eller et barn så er det feil og jeg ser ingen form for formildende omstendigheter ved det bare for at man skal unnskylde seg selv ved at handlingen var gjort preventivt.

Et barn sladrer helst ikke til andre om dem får ørefiker eller annen fysisk eller psykisk avstraffing av sine foreldre, de har bare foreldrene og hva ville skje om dem sto alene?
Dette finnes det forskning bak så det er et faktum.

Husarrest, slag, inndragning av ukepenger, ord som sakte men sikkert får et barn til å føle seg mindre verdt enn andre, hva er verst? Hva er best?

Det er snart Norges nasjonaldag, hvor vi vil høre glade barn synge og leke, men hvor mange av de barna du ser fikk den dagen ødelagt av foreldre som burde vite bedre men ikke gjorde det?

Hvor mange barn vil se på andre barn og ønske dem kunne få bytte familie fordi dem ikke lenger vil ha følelsen av å være i veien, til overs eller ikke lenger vil være sine foreldres ”slagpute” for deres egen utilstrekkelighet?

Det er de som er barn i dag som skal styre landet når vi blir gamle, jeg vil at dem skal beskyttes ved hjelp av alt vi kan, jeg vil dem skal synge og være glade.
En sangfugl med knekt vinge synger ikke lenger.

Om jeg har katalysator? Hva med en kaffe?

Så skal altså jeg også få meg et sertifikat, eller få og få fru blom, føler at jeg nesten skal opp til en ingeniøreksamen og ikke veien frem til et kjørkort.
Om jeg er en total ”idiot” når det kommer til dataverden, teknikker og ellers finurlige innrettinger som er teknisk relatert så suger jeg enda mer når det kommer til å skjønne hva som er hvor og hvorfor med bilens dikkedarer.
Jeg har vært med på å skifte dekk på biler eller heter det å skifte hjul?, men derifra til å noensinne tru at jeg åpner opp et panser iført mekanikerbukser og et finurlig smil for så å skal bytte sikringer eller noe annet som eventuelt måtte skiftes i en bil er utopi.
Om noen spør meg hva slags bil vi har så brukte jeg å si, en svart bil fra Amerika, det er det siste jeg har lært meg ulike bilnavn.
Og om noen spør meg om vi har en v8 eller v12 så smiler jeg bare så pent jeg kan å lurer på om de vil ha en kopp kaffe.
Av alle merkelige ting i denne bilverden så kan jeg skille på en del gammelbiler, altså biler eldre en 30 år, men det har antakelig med at jeg synes de er vakre og jeg selv faktisk kan ligge før jeg sovner å lese i blader hvor ulike gammelbiler vises opp.
Det står et lite smykke i garasjen, som jeg allerede har døpt til Madicken, og som jeg kan drømme at jeg kjører rundt i.
Den står der uten motor, lakken og diverse andre ting skal repareres og fikses for den kan kjøre rundt med en forvirret men stolt sjøfør i, ja da tenker jeg på meg.
Det er en liten toseter MG fra 1952 og når man ser den blir man varm om hjertet.
Det kommer sikkert til å ta en del tid, penger og energi for å få den klargjort, men med tanke på hvor treg jeg er når det kommer til å finne et av tre mulige rette svaralternativ på kjøreskoleteorien så er det vel ikke så farlig, selv om jeg mange ganger bare vil gråte av hvor tregt og langsomt dette går.

Jeg leser å leser til min lærebok om kjøreteori snart er gått i oppløsning, jeg tar nye tester og får andre til å spørre meg ut, uten at jeg enda har klart å få et testresultat med null feil, av 8 beståtte teoriprøver er over 20 underkjent.
Jeg tar meg friheten å dra med meg spørreboken når som helst jeg er passasjer i en bil og spørrer andre ulike spørsmål, og det skremmende er at ingen av dem jeg har spurt til i dag har hatt alt rett.
Nå kan jeg nok synes det blinker litt til i mitt ondskapsfulle hjerte til tider når dem ikke klarer alt, men det nytter så lite når jeg vet at dem har sertifikat og jeg ikke.

Er det slik at jeg har blitt tregere og dummere med årene eller er det for at jeg fullstendig driter i om servocylinderen, ligger foran eller bak hydraulbeholderen? ( litt svenske uttrykk) og det gjør jo ikke saken lettere for meg i det hele tatt når jeg plages med å skjønne tekniske uttrykk på svensk når jeg snakker norsk.
I Amerika kan dem få kjørekort ved 16 år, etter å ha kjørt rundt en slags testbane, i gamle dager fikk dem kjørekortet etter å ha blitt fortalt at dem skulle holde til høyre og i dag føler jeg at min høyskole og yrkes skole eksamen var lettere å ha gjort en å ta et sertifikat.
Dum eller treg, jeg strever nå best jeg kan, men aldri spør meg om du ser jeg har fått sertifikat om jeg kan bytte din lyddemper, da svarer jeg sikkert bare, vil du ha en kopp kaffe?