Om jeg har katalysator? Hva med en kaffe?

Så skal altså jeg også få meg et sertifikat, eller få og få fru blom, føler at jeg nesten skal opp til en ingeniøreksamen og ikke veien frem til et kjørkort.
Om jeg er en total ”idiot” når det kommer til dataverden, teknikker og ellers finurlige innrettinger som er teknisk relatert så suger jeg enda mer når det kommer til å skjønne hva som er hvor og hvorfor med bilens dikkedarer.
Jeg har vært med på å skifte dekk på biler eller heter det å skifte hjul?, men derifra til å noensinne tru at jeg åpner opp et panser iført mekanikerbukser og et finurlig smil for så å skal bytte sikringer eller noe annet som eventuelt måtte skiftes i en bil er utopi.
Om noen spør meg hva slags bil vi har så brukte jeg å si, en svart bil fra Amerika, det er det siste jeg har lært meg ulike bilnavn.
Og om noen spør meg om vi har en v8 eller v12 så smiler jeg bare så pent jeg kan å lurer på om de vil ha en kopp kaffe.
Av alle merkelige ting i denne bilverden så kan jeg skille på en del gammelbiler, altså biler eldre en 30 år, men det har antakelig med at jeg synes de er vakre og jeg selv faktisk kan ligge før jeg sovner å lese i blader hvor ulike gammelbiler vises opp.
Det står et lite smykke i garasjen, som jeg allerede har døpt til Madicken, og som jeg kan drømme at jeg kjører rundt i.
Den står der uten motor, lakken og diverse andre ting skal repareres og fikses for den kan kjøre rundt med en forvirret men stolt sjøfør i, ja da tenker jeg på meg.
Det er en liten toseter MG fra 1952 og når man ser den blir man varm om hjertet.
Det kommer sikkert til å ta en del tid, penger og energi for å få den klargjort, men med tanke på hvor treg jeg er når det kommer til å finne et av tre mulige rette svaralternativ på kjøreskoleteorien så er det vel ikke så farlig, selv om jeg mange ganger bare vil gråte av hvor tregt og langsomt dette går.

Jeg leser å leser til min lærebok om kjøreteori snart er gått i oppløsning, jeg tar nye tester og får andre til å spørre meg ut, uten at jeg enda har klart å få et testresultat med null feil, av 8 beståtte teoriprøver er over 20 underkjent.
Jeg tar meg friheten å dra med meg spørreboken når som helst jeg er passasjer i en bil og spørrer andre ulike spørsmål, og det skremmende er at ingen av dem jeg har spurt til i dag har hatt alt rett.
Nå kan jeg nok synes det blinker litt til i mitt ondskapsfulle hjerte til tider når dem ikke klarer alt, men det nytter så lite når jeg vet at dem har sertifikat og jeg ikke.

Er det slik at jeg har blitt tregere og dummere med årene eller er det for at jeg fullstendig driter i om servocylinderen, ligger foran eller bak hydraulbeholderen? ( litt svenske uttrykk) og det gjør jo ikke saken lettere for meg i det hele tatt når jeg plages med å skjønne tekniske uttrykk på svensk når jeg snakker norsk.
I Amerika kan dem få kjørekort ved 16 år, etter å ha kjørt rundt en slags testbane, i gamle dager fikk dem kjørekortet etter å ha blitt fortalt at dem skulle holde til høyre og i dag føler jeg at min høyskole og yrkes skole eksamen var lettere å ha gjort en å ta et sertifikat.
Dum eller treg, jeg strever nå best jeg kan, men aldri spør meg om du ser jeg har fått sertifikat om jeg kan bytte din lyddemper, da svarer jeg sikkert bare, vil du ha en kopp kaffe?