torsdag 6 maj 2010

Å drepe en sangfugl!!

En ørefik har ingen dødt av!
Hvor mange ganger har man ikke hørt voksne mennesker si akkurat det.
Kanskje dem mener at den lille ørefiken dem gir sine egne barn er bedre en at barnet gjør noe ”galt” igjen eller for at barnet skal unngå en fare og da huske på at man kan få en ørefik om dem gjentar det de gjorde.
De fleste mener at dem har en fornuftig barneoppdragelse, fornuftig i den forstand at ingen av oss fikk noensinne en bruksanvisning når man sto der som nybakt foreldre med det lille barnet i armene på oss og et, lykke til fra jordmoren.
Noen ganger skulle man kanskje ha ønsket at det kunne ha vært bruksanvisning på et foreldreskap, siden man ofte får en tykk bok man bør lese i selv når man kjøper en ny mobil, men det er vel med foreldreskap som med å få fyr på grillkullet i grillen, alle mener seg kunne det og når de fleste oppdager at det faktisk finnes en egen oppskrift på å få det hersens grillkullet til å brenne, så hever man bare på øyebrynene og sier at det er bare for amatører.

33 barn ble drept de siste ti årene av foreldrene sine, det har vært 40 prosent økning av mishandling på barn fra 2008 til 2009 i Norge, og dette er bare tall som er registrerte, og da snakker vi om bevis på at dette har skjedd.
Hvor store er ikke mørketallene?

Man kan bortforklare den lille ørefiken så meget man bare vil, men den dagen man fysisk angriper et annet menneske, voksen eller et barn så er det feil og jeg ser ingen form for formildende omstendigheter ved det bare for at man skal unnskylde seg selv ved at handlingen var gjort preventivt.

Et barn sladrer helst ikke til andre om dem får ørefiker eller annen fysisk eller psykisk avstraffing av sine foreldre, de har bare foreldrene og hva ville skje om dem sto alene?
Dette finnes det forskning bak så det er et faktum.

Husarrest, slag, inndragning av ukepenger, ord som sakte men sikkert får et barn til å føle seg mindre verdt enn andre, hva er verst? Hva er best?

Det er snart Norges nasjonaldag, hvor vi vil høre glade barn synge og leke, men hvor mange av de barna du ser fikk den dagen ødelagt av foreldre som burde vite bedre men ikke gjorde det?

Hvor mange barn vil se på andre barn og ønske dem kunne få bytte familie fordi dem ikke lenger vil ha følelsen av å være i veien, til overs eller ikke lenger vil være sine foreldres ”slagpute” for deres egen utilstrekkelighet?

Det er de som er barn i dag som skal styre landet når vi blir gamle, jeg vil at dem skal beskyttes ved hjelp av alt vi kan, jeg vil dem skal synge og være glade.
En sangfugl med knekt vinge synger ikke lenger.

Inga kommentarer:

Skicka en kommentar