Ett år eldre og like dum!

Ett år er borte fra ens liv og skal man tru på erfaring og folk som såkalt vet bedre så skal altså jeg ha blitt klokere eller smartere!

Lurer litt på det egentlig.

Jeg er mer erfaren en jeg var for ett år siden, men klokere?
Om alle skulle bli klokere etter som årene går så ville vel verden ha sett litt mer annerledes ut en den gjør i dag eller?

Jeg kan få en sånn merkelig følelse når jeg ser bilder på min jamngamle venner at de ser eldre ut en jeg selv føler jeg ser ut, er det mine speil som er magiske eller er det bare meg som ser dårligere?

Et gammelt uttrykk heter, ”gift deg mens du ser”, men kanskje man ikke skulle gjøre det, kanskje man skulle gifte seg mens man ser litt dårligere slik at opplevelsen blir mer overraskende?

Vi ser mange ganger på hvordan dyrene løyser en del ting og vi kan ha en tendens til å se til dem for å bli bedre selv, men da hadde man glemt skillpadden.

Den springer ikke fort, eter sakte, slapper av mye og er generelt ikke det kvikkeste dyret vi vet om, men den kan jo bli kjempegammel, så skulle vi følge den eksempel så ville vi bli supergamle om vi stort sett lå på sofaen og spiste grønnsaker, men ingen gjør jo det.

Jeg er ett år eldre og skulle ha så pass oppspart erfaring at jeg burde skjønne at jeg skulle begynne på treningsstudio og trene mer, slenge sigarettene til helvete og ete mer grønnsaker for å kompensere for alderens terror av kroppen, men jeg gjør det ikke.

Jeg er ett år eldre har mer erfaring og oppspart klokhet og lurer egentlig når all denne oppsamlete erfaring og klokskap skal få større gjennomslagskraft en den egentlig har.

Burde starte dagen med vann og frukt, men jeg gikk rett på kaffetrakteren for å få en kopp svart sterk kaffe i stedet.

Vel man er ett år eldre men like dum som i fjor, men takk o lov for at synet blir dårligere og hørselen ikke hører på all dritt som sies rund meg.

Værprofetene rir igjen!

Det er en gammel tradisjon, spesielt fra bøndene, at de kunne spå været utefra hvordan naturen reagerte til ulike årstider hva slags vær som skulle komme, fordi de var avhengig av å av et slags samspill for å få avlingene i hus.

I dag bruker vi værprofeter eller meteorologer, for å fortelle oss hva slags vær vi kan forvente, ja jeg antar at værmeldingene er et av de mest sette innslag på tv, spesielt på sommeren, kan vi dra frem solsengen eller må vi grille under tak?

Men da det i fjor sommer skulle være prinsessebryllup i Sverige så hadde de dratt in en meteorolog som fikk det ”ærefulle” oppdraget å spå været til bryllupsdagen, ja hun fikk kalle seg for kongelig meteorolog, som om det skulle gjøre at været ble bedre.

Poenget er at hun sa at det var svært vanskelig å spå været, ja selv det å spå hva slags vær det skulle bli dagen etter var vanskelig fordi som hun uttalte, vindene snur hele tiden!

Og det er da jeg begynner å tvile på alt som heter meteorologer, de har altså brukt x antall år på en utdannelse som skal hjelpe oss andre å vite om vi kan grille, se solen eller få fiskevær, men når alt kommer til alt så kan de ikke engang det?

Fordi vindene snur hele tiden?

Avisoppslaget i går i Svenske aviser sa at det kom til å bli iskaldt ut mars og deler av april i år, jasså!!!

Så det kan de altså si, og jeg lurer på hvordan i all verden de har funnet ut det når de ikke kunne fortelle folket om prinsessebryllupet kom til å ha sol eller regn, og det på en dags varsel?

Nei, jeg har mine tvil om deres kompetanse egentlig er mye mer en de gode gamle værprofetene som kunne si at det ble en varm sommer fordi kua skeit på kløveren i stedet for attmed kløveren.

Eller at det kom til å bli regn i morgen fordi sauen brekte og hønene ikke la egg en dag.

Personlig trur jeg at jeg skal sjekke med en kusine jeg har om hva slags vær som ventes, hun har leddgikt og du kan ta deg faen på at får hun verk i kroppen så er det værforandring på gang.

Kanskje hun skulle starte et eget værmeldingsbyrå, så kan hun tjene tonnevis av penger på verken sin.

Ikke så vondt at det ikke er godt for noe!

Jeg vil ikke velge side!!

Jeg kan tenke meg at du som leser dette har vært i en situasjon hvor det var forventet at du skulle velge side!
Hva jeg snakker om?
Venner som separerer eller går fra hverandre.

At noen ikke vil eller lenger kan dele livet med hverandre hører ikke til sjeldenheten, takk o lov, men det er en ting disse vennene ikke har tenkt på, oss andre.

Ja, oss, vi som har vært venner med det paret som skilte lag, vi som har delt deres gleder og sorger.

Oss, som føler vi nå står i et skille som kan føles som himmel eller helvete, alt etter hvem vi ”velger” å holde mest kontakt med.

Men det er en ting det venneparet faktisk glemmer, det er vel ikke vi som er venner med paret som må velge, er det ikke like mye deres ansvar å holde kontakt?

Hvorfor må vi som står utenfor et brudd bli blandet inn i en ”krig” vi ikke engang var med og startet?

Jeg er like glad i alle de venner jeg velger å ha kontakt med i mitt liv, jeg har ikke vurdert de utefra et system som sier at en er mer verdt en den andre, jeg liker alle mine venner, men noen ganger til ulikt bruk eller omgang.

At noen føler i ettertid, altså etter deres brudd, at de ikke får like god kontakt som de mener de hadde før så er det faktisk deres problem å tenke på at vi ikke har noe valg i saken.

Man skal ikke anta at venner springer fra den ene til den andre for å fortelle siste nytt om hva den gamle partneren eller ektefellen gjør, da trur jeg man ikke får mye annet å gjøre om man sjekker skilsmissestatistikken.

Nei, om dere slår opp med hverandre så glem ikke at det står en hel gjeng med gamle venner rundt dere som egentlig kunne tenke seg litt krisepsykolog for å snakke om de tapene de føler.

Sosial etikket er ikke lett!

Det finnes utallige såkalte regler for hva man skal eller ikke skal gjøre, mange av de reglene ligger på det sosiale, hva ”vi” akseptere og ikke aksepterer i det sosiale livet.

Fedme for eksempel, om noen sier til en at, - wow har du tapt noen kilo?
Da skal man etter reglene reagere positivt og bli glad, fordi det forventes at alle vil være tynne.
Sier noen derimot, -wow du har lagt på deg, du ser godt ut!
Eller – nei se på tykkebærta nu får du vel slutte å ete, etterfulgt av et smil man ikke helt vet om det er hånlig eller bare godt ment.

Alle er såkalt i mot stress og press mot overvektige mennesker, hvorfor kommenterer vi hele tiden at folk skal være glade om vi mener de har tapt en kilo eller ti da?

Alkohol, noe de fleste nyter etter fylte 20 år, ja for man skal ikke drive og nyte alkohol før, det er jo ikke lov det og ikke blir du møtt med sosial aksept heller om du har likør rennende nedover haken.

Men etter du har passert den alderen du kan kjøpe og fortære likører og annet snadder fra flasker og dunker så må du ikke tru du kan drikke utover de forventede sosiale uskrevne regler heller.

Det passere seg altså ikke å drikke så mye i voksen alder at du sier ting du ellers ikke hadde våget å si i edru tilstand eller at du muligens føler en intens trang til å danse halvnaken til andres forbausende blikk.
En skal drikke eller helst sippe til rødvin, smatte på Cognacen og la likøren vandre gjennom munnhulen for den svelges.

Og den sosiale etikett forbyr at du har drukket så mye eller at du ikke tåler alkohol at du blir alkoholist.
Ikke mange vil ha en avholdsmann til bords, hva skal man liksom snakke om da?
En edru mann mens en selv endelig får ta et glass å slippe seg litt løs, skrekk å gru.

Ta en festrøyk er derimot faktisk sosialt akseptert, men møt ikke opp på en fest og fortell at du ikke klarte å slutte å røyke i år heller.

Nei, vi er voksne, men vi klarer aldri helt å lære alle sosiale uskrevne regler fordi de har en tendens til å forandres i tid å utide, mot dem er vi alle som små barn på skjelvende bein.

Sosial etikett, nei det er ikke lett, det finnes tross alt regler for slikt!

Russiske erter og Negerbullar!

Mange ganger kommer man over, spesielt mat, som har navn etter steder, land eller personer, og det er da jeg tenker at det må vel være en sammenheng mellom dem.

Men jeg har fundert om det egentlig kan stemme og hvem i all verden som kom på alle navnene.

Ta russiske erter for eksempel, de fås kjøpt små svarte og tørkede, fordi Russerne er slik?
Små, svarte i fargen og tørre?
Da stemmer det ikke med de Russerne jeg har møtt, hvor kvinnene ofte har gulbleket hår og rosa lepper og svart er ikke fargen de foredrar.

Eller Negerbullar da, ble dem laget fordi folk trudde at negrer ofte gikk med en ”bulle i ovnen”?, ja på den tiden man fikk kalle en Afroafrikaner for Neger.

Så har du Romerske buer, som er en type sjokolade hvor formen er hentet fra de såkalte Romerske buene, er det fordi Romerne i sin tid var eksperter på sjokolade eller på buer?
Må vel være det siste i så fall uten at jeg helt skjønner hva det har med sjokolade å gjøre.

Finske pinner da?
Som er en type småkaker, hva har de med Finnene å gjøre?
Er Finnene tynne som fingre og ofte søte eller er det den lille mandelsmaken man ofte tilsetter kakene som gjør at Finnene kanskje er litt som en bittermandel å ha med å gjøre?

Nei takke meg til Kålruletter, der vet man jo at det er kål som er rullet i noe og hvor røven i ettertid slipper ut luft i samme fart som en rulett.

Eller Risalamalta, som er en svensk dessert som ligner på riskrem, hvor man vet at risen er hentet fra Malta og tilsatt kremfløte.

Forvirret?
Å ja da, eller for å si det med matpraten, Japp, som må være laget fordi man får så forbannet lyst på sjokolade hver gang man sier ja.

Så koselige mord!

Fra jeg kunne begynne å se på annet en barne-tv så har jeg likt å se på serier som enten handler om mysterium, mord og rettssaker.

Vet ikke hvorfor men vi skal jo ha ulike interesser så mord ligger fint i min gate for å si det slik.

En dame sa at hun likte så godt å se på han tyske etterforskeren, Derrick på tv for han hadde så koselige mord og det var til og med på den tiden at selv detektivserier ble vist i svart hvitt.

Ikke noe vondt om tyske etterforskere, men for meg skal det helst være Engelske eller Skottske etterforskere, hvor mord skjer i en grend i Edinburgh eller i et fint slott eller et lite hus i en engelsk have.
Mord hvor man skjønner at det ligger noe bak, et hevnmotiv, ran eller sjalusi.

Moderne mord som skjer hver dag i hele verden er groteske og ofte ligger det raseri og seksuelle motiv bak, de skremmer meg og gjør at jeg føler meg liten, hjelpelaus og redd.

Nei takke meg til de koselige mord som jeg kan nyte i en detektivserie på tv i min uskyldsrene groteske hobby.

Og ikke bare nyter jeg mord på tv jeg leser metervis av kriminalromaner også og kan bli lettere forvirret i det øyeblikket bokhyllene mine ikke har nye bøker å by meg.

Kanskje man skulle ta seg en tur til en psykolog egentlig, ja bare for å sjekke at jeg ikke er helt tullete som nyter mord og mysterier i stedet for klissete kjærlighetshistorier som gjør at tårene triller?

Jeg har aldri likt kjenslosjafs, som jeg bruker å si, altså for mye sukkersøte ord om evig kjærlighet og følelser man hele tiden skal dissekere og vrenge til man spyr.

Nei takke meg til de koselige mord så får andre gråte av kjærlighetsfilmer og bøker mens jeg gleder meg over et nytt lik i en last.

Det er kos det.

Klovner i kamp!!!

Det foregår en kamp i ”maktens korridorer” en kamp om å få leke klovn på bekostning av oss ”uforstående” og for å få betalt av regjeringen, mens klovnekampen lekes.

Da jeg var liten elsket jeg å bli lest for, å høre fortellinger fra bøkenes verden som så ble kino inni mitt hode.

Så ble jeg eldre og lærte å lese selv og kunne forsvinne inni alle verdens merkeligste historier forfattet av ulike mennesker, jeg elsket det og gjør det fortsatt.

Men vi snakker fortellinger her, om de er skrevet i siste år eller for tusenvis av år siden så er det fortsatt fortellinger som fortelles om troll i skoger eller om en person som gikk på vannet.

Noen formener å tru på at en gubbe som hette muhammed som gifte seg med en ni åring har noe å lære oss i dag.
Noen formener å tru på en gubbe som hette jesus kan redde oss fra å brenne i helvete om vi heller trur på han.

Detter er fortellinger som noen velger å tru på lik linje med fortellinger om pippi langstrømpe som var så sterk at ingen tyver våget å stjele fra henne.

Skal vi tru på fortellingenes eventyrlige virkelighetsgjøring så vil kanskje om tusen år noen lage en statsreligion med pippi som øverste sjef og små tommy og anickaer som tjenere i villa villakullaer rundt i landet mens staten belater deres lønninger.

Slutt å la prester som leker klovner få betalt av statskassen, det er da ille nok at vi må betale for kongelige klovners uvettige pengebruk.

Vi som ikke trur er på noen religion er ikke på noen måte dummere eller lever på kanten av et syndefall, som de truende ville si vi gjør.

Tro på statsautoriserte klovner?

Nei takk!

Ikke så søtt bare dumt!!!

Mange mennesker slik som jeg liker å ha hund for å ha som selskap, joggevenn, jaktpartner, hobby eller som en liten gruppe mennesker, som har hunden i stedet for noe annet.

Hva dette annet kan være har jeg og sikkert mange andre en oppfattning om og i alle fall meg mener de burde ta et år hos en psykolog i stedet for å drive ”tortur” med levende vesen.

Vi snakker selvfølgelig om små hunder, ja så små at man kan bære dem rundt på armen og ta dem med overalt.

Hvorfor vil man ta med hunden overalt?

Hva er så søtt med en hund som må gå rundt med en liten skjorte hvor det står skrevet ”mors hjerteknuser” på ryggen?
Og ikke heller hjelper det hunden at man pynter dem med smykker eller en liten mobiltelefon rundt halsen, selv om de nok om de hadde kunnet, ville ha ringt sos-hundehjelp for å bli befridd fra sitt helvete.

At folk har kopiert en viss frøken Paris Hilton når hun har bæret sønder en hunds muskulatur, er det noe å kopiere og være stolt over?
Du blir ikke like rik og bortskjemt av den grunn men heller sett på som dum og ikke engang deilig.

Trenger folk noen å bry seg om og elske så er det ikke måten å gjøre det på ved å kle på sine små hunder skotøy som faktisk forhindrer dem å gå.

Vil man ha elske noen, så anbefaler jeg deg å starte med å elske deg selv først, for ingen i hele verden kommer til å ende opp med å elske andre som ikke engang respektere små hunders rett til å leve et respektfullt hundeliv.

Hunder skal gå på egne ben og om du vil vise deg frem for verden, gå heller naken opp og ned en hovedgate, det bringer flere beundrende og forbausende blikk en deg med en hund på armen, for vi synes ikke det er søtt vi synes det er dumt!

La jævlene få betale!!!

Endelig en Svensk politiker fra center partiet som har skjønt hva han snakker om!

Han vil at fete folk skal få ekstra skatt fordi dem er så fete og de koster antakelig samfunnet så pass mye penger at det ikke er mer rett å rimelig at de betaler ekstra skatt, sier politikeren, mens han stolt viser frem en fin flat mage.

Men hvorfor stoppe der?

Man må vel i all verden kunne dra løpet helt ut om man skal være tøff nok, eller?

Jeg mener, se på all ferdigmat som er tilsatt ”ting” vi ikke engang vil vite pluss en del e-stoffer man i hvert fall ikke helt vet hvordan funker i det lange løp.
Og med tanke på hvor mange som kjøper ferdigmat så kan vi dra inn en del ekstra skatt på det.

Hva med all sukker en del stapper i seg, det funker som gift i de fleste kropper pluss at om tannhygienen er dårlig så ender vi opp med mange tannløse smil her i verden.

For ikke å snakke om alle som røyker og snuser.

Så har vi jo en del som kjører for fort gang på gang, skal ikke de like godt bare få ekstra skatt slik at vi slipper at trafikkpolitiet skal slenge gatelangs i tid og utide?

En de som tar et glass vin eller en øl hver dag til maten?
Jeg mener det blir fort 365 glass vin i året og om man da lever i 70 år…..ja så kan du jo selv regne ut hvor hvitt det er bra eller ikke for kroppen og samfunnet

Nei, det er flott med politikere som vet hva de snakker om, livskvaliteter eller mental helse skal vi jo alltid måle i det ytre vi ser.

Lykke til alle kjære politikere, nå har dere et nytt år med mange muligheter til å fortsette å drite dere ut, jeg håper bare dere har betalt skatten!