Så koselige mord!

Fra jeg kunne begynne å se på annet en barne-tv så har jeg likt å se på serier som enten handler om mysterium, mord og rettssaker.

Vet ikke hvorfor men vi skal jo ha ulike interesser så mord ligger fint i min gate for å si det slik.

En dame sa at hun likte så godt å se på han tyske etterforskeren, Derrick på tv for han hadde så koselige mord og det var til og med på den tiden at selv detektivserier ble vist i svart hvitt.

Ikke noe vondt om tyske etterforskere, men for meg skal det helst være Engelske eller Skottske etterforskere, hvor mord skjer i en grend i Edinburgh eller i et fint slott eller et lite hus i en engelsk have.
Mord hvor man skjønner at det ligger noe bak, et hevnmotiv, ran eller sjalusi.

Moderne mord som skjer hver dag i hele verden er groteske og ofte ligger det raseri og seksuelle motiv bak, de skremmer meg og gjør at jeg føler meg liten, hjelpelaus og redd.

Nei takke meg til de koselige mord som jeg kan nyte i en detektivserie på tv i min uskyldsrene groteske hobby.

Og ikke bare nyter jeg mord på tv jeg leser metervis av kriminalromaner også og kan bli lettere forvirret i det øyeblikket bokhyllene mine ikke har nye bøker å by meg.

Kanskje man skulle ta seg en tur til en psykolog egentlig, ja bare for å sjekke at jeg ikke er helt tullete som nyter mord og mysterier i stedet for klissete kjærlighetshistorier som gjør at tårene triller?

Jeg har aldri likt kjenslosjafs, som jeg bruker å si, altså for mye sukkersøte ord om evig kjærlighet og følelser man hele tiden skal dissekere og vrenge til man spyr.

Nei takke meg til de koselige mord så får andre gråte av kjærlighetsfilmer og bøker mens jeg gleder meg over et nytt lik i en last.

Det er kos det.