Jeg vil ikke velge side!!

Jeg kan tenke meg at du som leser dette har vært i en situasjon hvor det var forventet at du skulle velge side!
Hva jeg snakker om?
Venner som separerer eller går fra hverandre.

At noen ikke vil eller lenger kan dele livet med hverandre hører ikke til sjeldenheten, takk o lov, men det er en ting disse vennene ikke har tenkt på, oss andre.

Ja, oss, vi som har vært venner med det paret som skilte lag, vi som har delt deres gleder og sorger.

Oss, som føler vi nå står i et skille som kan føles som himmel eller helvete, alt etter hvem vi ”velger” å holde mest kontakt med.

Men det er en ting det venneparet faktisk glemmer, det er vel ikke vi som er venner med paret som må velge, er det ikke like mye deres ansvar å holde kontakt?

Hvorfor må vi som står utenfor et brudd bli blandet inn i en ”krig” vi ikke engang var med og startet?

Jeg er like glad i alle de venner jeg velger å ha kontakt med i mitt liv, jeg har ikke vurdert de utefra et system som sier at en er mer verdt en den andre, jeg liker alle mine venner, men noen ganger til ulikt bruk eller omgang.

At noen føler i ettertid, altså etter deres brudd, at de ikke får like god kontakt som de mener de hadde før så er det faktisk deres problem å tenke på at vi ikke har noe valg i saken.

Man skal ikke anta at venner springer fra den ene til den andre for å fortelle siste nytt om hva den gamle partneren eller ektefellen gjør, da trur jeg man ikke får mye annet å gjøre om man sjekker skilsmissestatistikken.

Nei, om dere slår opp med hverandre så glem ikke at det står en hel gjeng med gamle venner rundt dere som egentlig kunne tenke seg litt krisepsykolog for å snakke om de tapene de føler.