Ett år eldre og like dum!

Ett år er borte fra ens liv og skal man tru på erfaring og folk som såkalt vet bedre så skal altså jeg ha blitt klokere eller smartere!

Lurer litt på det egentlig.

Jeg er mer erfaren en jeg var for ett år siden, men klokere?
Om alle skulle bli klokere etter som årene går så ville vel verden ha sett litt mer annerledes ut en den gjør i dag eller?

Jeg kan få en sånn merkelig følelse når jeg ser bilder på min jamngamle venner at de ser eldre ut en jeg selv føler jeg ser ut, er det mine speil som er magiske eller er det bare meg som ser dårligere?

Et gammelt uttrykk heter, ”gift deg mens du ser”, men kanskje man ikke skulle gjøre det, kanskje man skulle gifte seg mens man ser litt dårligere slik at opplevelsen blir mer overraskende?

Vi ser mange ganger på hvordan dyrene løyser en del ting og vi kan ha en tendens til å se til dem for å bli bedre selv, men da hadde man glemt skillpadden.

Den springer ikke fort, eter sakte, slapper av mye og er generelt ikke det kvikkeste dyret vi vet om, men den kan jo bli kjempegammel, så skulle vi følge den eksempel så ville vi bli supergamle om vi stort sett lå på sofaen og spiste grønnsaker, men ingen gjør jo det.

Jeg er ett år eldre og skulle ha så pass oppspart erfaring at jeg burde skjønne at jeg skulle begynne på treningsstudio og trene mer, slenge sigarettene til helvete og ete mer grønnsaker for å kompensere for alderens terror av kroppen, men jeg gjør det ikke.

Jeg er ett år eldre har mer erfaring og oppspart klokhet og lurer egentlig når all denne oppsamlete erfaring og klokskap skal få større gjennomslagskraft en den egentlig har.

Burde starte dagen med vann og frukt, men jeg gikk rett på kaffetrakteren for å få en kopp svart sterk kaffe i stedet.

Vel man er ett år eldre men like dum som i fjor, men takk o lov for at synet blir dårligere og hørselen ikke hører på all dritt som sies rund meg.