Stikk ikke nesen din frem jente!

Det er ikke farlig å leve trygt, for da slipper en frykt!

Det er ikke farlig å stå i midten, for da har man en buffer rundt!

Det er ikke farlig å være som alle andre, for da synes en ikke!

Det er ikke farlig å mene det andre mener, for da slipper en å tenke!

Det farlige starter først når man går utenfor sirkelen beveger seg ut ifra midten, mener det man selv mener og ikke vil være som alle andre.

Det er da man må passe seg for at man har tykk hud, kan stå på sine egne bein og at man våger å tenke sine egne tanker og så si dem uten anger.

Vi har alle et opphav, et sted vi ble født og en familie man forholder seg til.
Noen liker det så godt at røttene de plantet fra barn av ikke lar seg rubbe en centimeter, på godt å vondt.
Mye av meiningene man har adoptert er samme meininger som de andre har drøvtygd en stund for å lage en smak mange kan forholde seg til, trygd sikkert, men alle liker ikke å tygge videre på andres oppkast.

At man er født et sted er faktisk ikke ensbetydende med at man elsker stedet.

At man er født i et land, betyr ikke at man trenger å bo der resten av livet.

At man er barn av ens opphav, betyr ikke at man trenger å gjøre det samme som dem.

At man flytter til et annet sted trenger ikke bety at man vil dø der.

Selvfølgeligheter sier sikkert mange nå, men hvorfor tar man da seg nær av at andre har ulike meninger en ens egne da?

Man skal være forsiktig med å stikke nesen sin frem er det noe som heter, vel personlig har jeg alltid gjort det, og kommer alltid til å gjøre det, om det passer meg.

Fordi jeg er meg og ikke deg.

Menn med hår på brøstet!

Statistikk er moro å lese synes jeg, særlig statistikk som minner mer om kvasiforskning en om noe annet.

Det siste jeg kom over av statistikk var i fra en Norsk avis og som viste at 85% av Engelske kvinner foretrekker menn med synlig hårete brøstkasse.
Jasså, tenker jeg høyt for meg selv og lager mitt eget senario i hodet om hvordan den undersøkelsen har gått til.

Min tanke er en halv gammel forsker som sitter på kontoret og er lei av jobben, lei av kona og stort sett bare lei av alle andre en seg selv, han sitter og klør seg på sin hårete mage for så å fjerne noe navlelo som han triller til en ball mellom fingrene å knipser over kontorbordet sitt.
Og det er når han skal kneppe skjorta si at noe hår fra brøstet kommer i mellom knappene og han skvetter til av smerte at han kommer på at det skal han jammen finne en statistikk over, menn med hår på brøstet.

Så tar han med seg to bilder på sin helgetur rundt i de Engelske puber en kveld.
Et bilde er av en kjent skuespiller med åpen skjorte som han alltid har misunt fordi kvinner springer mann av huse, når denne skuespilleren har en rolle i en film, for å se.

Det andre bildet er av en mann som veier 100 kilo for mye, han er naken, og det eneste håret han har er hårene som stikker ut fra ørene og nesen.

Så går han rundt å viser alle damer han kan finne de to bildene og spør, hvem av disse to mennene foretrekker du?

85% av kvinnene foretrekker bildet av mannen med hår på brøstet og de resterende 15% som foretrakk bildet av den nakne fete mannen med synlig hår i nese og ører skulle vise seg å være damer som hadde synsfeil og i tillegg dårlig hørsel, de trudde han spurte om hvem som hadde minst hår.

Jeg har en følelse av at 85% av alle verdens menn liker kvinnebrøst, å se på dem, føle dem og nyte synet når brystene beveger seg, men det betyr jo faen ikke at 85% av alle kvinner springer toppløs rundt i butikker eller på gater av den grunn.

Men det er klart, kanskje jeg skulle lage en statistikk over det, hva vet jeg, kanskje 85% av damene faktisk kunne tenke seg å springe toppløs til hverdags.

Navnet skjemmer ingen!

Man kan si og mene hva man vil, men navn har ofte vært inndelt i klasser, status og alt etter hva som var på mote.

Jeg har gjort mine egne funderinger over dette og holder absolutt med at det overnevnte stemmer, så kan man kanskje si at jeg er for bestemt i mine overbevisninger, men man har da levd en stund å kan tillate seg å formene det man vil.
Jeg var ved en anledning på et kjøpesenter og hørte en kvinnestemme rope høyt og skjærende, ja så høyt at jeg ville holde meg for ørene hadde det ikke vært for at jeg måtte bruke hendene til å bære alt jeg hadde handlet.

Hun ropte, Ricky Martin, eller som det blir om du kommer fra et lite sted i Nord-Norge hvor selv nærbutikken ble lagt ned på nittitallett, Rekky Martin.
Jeg måtte bare stoppe opp å se. Damen som ropte var like bred som hun var høy og klærne hun hadde på seg ville passe bedre på en tynn tenåring en henne, siden halve magen hennes hang utenfor.
Hun hadde antakelig elsket å høre på Ricky Martin og hadde et inderlig ønske om å kalle sin sønn etter han.

Et sted i Vesterålen har flere slike barn oppkalt etter diverse tv-serier og sangere en noe annet sted jeg har hørt om, jeg kan nevne, Cliff-Rickard, Jill- Doris, Crystal-Beate, Glenn- Bobb, Pamela- Camilla og Sue-Elaine, alle etter kjente artister, men det blir jo ikke helt det samme når man har et etternavn som nordmenn flest har, altså Hansen, Olsen og Johansen, da mister liksom navnet Crystal-Beate Olsen sitt sjarm, om det noen gang har hatt det.

Barn fra sentralere strøk og barn av foreldre som omgås med annet en ”se og hør generasjonen” og attpå til ikke bare ferierer i et nord svensk kamping har oftere navn som har gått i arv eller ligger i et motebilde som ikke er hentet fra siste såpeopera fra inn eller utland, Martin, Kristian, Ann og Kristine.

Så har vi dem klassiske religiøse navnene, Mohammed, Isak og Johannes.

Navnet sier ofte noe om hvor du kommer fra, enten det er fra et miljø, religion eller sted.

Synes du jeg har fordommer?
Tja, mulig det, men du må bare innrømme, det er noe i det.

Navnet skjemmer ingen heter det, men jeg mener da absolutt at mange navn faktisk gjør det, om du da ikke har den egenskapen at du skaper deg et riktig tøft image av hele greia, noe som jeg aldri har sett til dags dato i alle fall.