Trenger en livs-GPS takk!

Mange ganger gjør man ting som først kanskje virket smart, men som man i ettertid oppdaget var langt fra det smarteste man kunne gjøre.

Sånn er vel livet og det er vel etter prøv å feil metoden man lærer alle mann.

Så slo det meg en dag jeg satt og leste om alle oppfinnelser som blir gjort rundt omkring i verden, hvorfor har ingen funnet opp en livs-GPS?

Noen har jo klart det kunststykke å finne opp en oppblåsbart darttavle så da kunne vel en livs-GPS ikke være verre.

Ja, men tenk så flott for eksempel om du skal på fest, du drar neven etter ditt 12 glass vin, da slår GPS inn og sier, -Du er nå på vei inn i tåken, vennligst ta det med ro og parker neven på fanget.

Eller du har møtt en kjekkas du gjerne vil følge med heim, men kanskje ikke er helt sikker på om det er lurt, så slår GPS inn igjen og sier, - Snu på første mulige avkjørsel og ta raskest mulig vei tilbake til baren eller festen.

Og kanskje man noen ganger bare kunne trenge en bekreftelse liksom, ja si at du søker på en ny jobb og lurer på om det var riktig, så slår GPS på igjen og sier, - Følg samme vei i 10 år så vil du komme frem til bestemmelsesstedet og høy pensjon.


Personlig kunne jeg faktisk ha bruk for en slik dings i livet siden jeg ofte, om jeg kjører på for fullt i livets mange muligheter, ikke engang gidder å høre etter eller føle hva jeg selv mener eller føler.

Nei, den nye dingsen må bli en livs-GPS spør du meg, kan noen være vennlig å finne opp den til oss mange mennesker som til tider ikke helt vet når vi skal stoppe, starte eller ta neste avkjørsel i livets rundkjøring.

Mens jeg venter på helvete!

Forundrer meg stadig på dette med religion og dens tilbedere som fremelsker seg selv og deres fordømmelse av alle oss som ikke trur på den slags.

Selv er jeg dømt til helvete så mange ganger at jeg har mistet tellingen av de ”utvalgte” fromme sjeler som føler seg berettiget til å forsøke seg som reiseoperatør fra himmelens reisebyrå.

Men jeg kan stundevis glede meg til dette varme sted i alle fall når vinterstormene raser rundt husdøren og jeg ikke får varmen i kroppen.

Hvorfor føler religiøse personer seg så forbannet sikker på at de kommer til en himmel med bare sus og dus etter de har forlatt denne jammerdalen?

Hvorfor trur mange religiøse mennesker at vi andre, ikke truende, at de har første plass på moral, etikk og hvordan man behandler andre bra?

For å fremheve meg selv, ja tenk, jeg kan faktisk gjøre det uten at jeg har en religiøs tilknytting, jeg behandler andre flott, jeg gir en hjelpende hånd om noen trenger det og jeg har til dags dato aldri fordømt andres seksuelle legning.

Nei skulle du ha sett, der jeg fremstår jo egentlig som et helgen plutselig.

Og jeg er ikke den eneste som er eller fremstår som helgener uten å være religiøs, MEN det er en stor forskjell her VI tilhører ikke et moralpoliti som sier at vi skal leve etter regler fra et religiøst samfunn og IKKE tilhører vi gruppen som deler ut enveis billetter til helvete om du mener noe som ikke ”passer inn”.

Hva man vil tru på driter jeg i, men den dagen man lever etter regler som i utgangspunktet forteller at noen faktisk er bedre en andre så er man etter mitt syn…trangsynt.

Jeg trur ikke på eventyr, men jeg er riktig god på å fortelle eventyr siden jeg er forteller, men jeg går da ikke rundt å lever etter fortellingene.

Så mens jeg venter på min enveisbillett til helvete som er kjøpt og betalt av guds egne barn så tar jeg meg tre glass vin for mye, røyker når det passer meg snur meg etter unge menn på gaten, ja herregud noe gøy skal jeg vel ha før reisen til varmere strøk begynner.

Nei, det er ingen menneskerett å få barn!

Det finnes såkalte klubber hvor barn får være, om man finner dem, i et par timer i uken for å snakke om foreldrenes rusproblem og for rett å slett å få støtte.

Det er jo flott, men når man så får vite at barn faktisk lever med foreldre eller steforeldre som har rusproblem, hvorfor i helvete skal barna da heim igjen?

Hvorfor er det viktigere at voksne for fostre barn en at barna deres får en harmonisk og trygg oppvekst?

En oppvekst uten at de må møte på skolen og ikke har med seg turutstyr og matpakke fordi foreldrene ikke klarte å få det med seg siden de var ruset.

En oppvekst hvor barn kan få ligge i en trygg arm og bli lest til før de sovner i stedet for frykt for at deres foreldre skal krangle spille høy musikk slik at søvn blir et mareritt før barna ens har sovnet?

En oppvekst hvor grensesetting er noe annet en at barna skal være på rommet sitt når alkohol og annet rusmiddel kommer på bordet

Jeg er heldig som aldri har vokset opp under forelders rusproblem, men jeg ser og har sett alt for mange barn ha en helvetes oppvekst fordi noen formener seg at det er en menneskerett å ha barn.

Jeg gir fullstendig faen i at voksne kan ha det tøft i livet, slik er det for alle til tider, MEN når barn skal gå rundt å føle angst og skyld blir jeg forbannet.

Det er vi som er voksne og kan fikse våre problem selv eller med hjelp, det kan ikke barn, de er avhengig av sine foreldre først og fremst.

Nei alle skal ikke ha barn, NEI, det er ingen menneskerett å føde barn, NEI, barn skal ikke betale prisen for oss voksnes mangel på å se hva som rett og galt!!

Personlig mener jeg foreldre som ruser seg og ikke kan ta eget ansvar skal miste retten til å være forelder, det er en skam for de som virkelig jobber seg igjennom et barns oppvekst at slike i det hele tatt går rundt å proklamerer seg som forelder.

Barn skal få slutte dagen med latter og kos ikke med frykt og skam.

NEI det er ingen menneskerett å få barn!