Det er 5 somrer siden jeg flyttet fra Norge og til Sverige og i år var det på tide å dra tilbake for å kjenne om man hadde savnet noe, ja om man rett å slett gjorde det rette ved å flytte.
Svaret er et klingende JA, det var rett valg og intet anger føler jeg i det hele tatt.
Jeg flyttet fra Narvik hvor jeg er født, men ikke har bodd i hele mitt liv, en by som ligger i Nord-Norge.
Da jeg dro så byen ut som et falleferdig hus og hvor veiene bestod mest av hull hvor en og annen løvetann faktisk bare gjorde det til det bedre.
Da jeg kom tilbake var veiene i byen fortsatt hullete og skeive, men nå var det kommet opp skilt som fortalte det i alle fall, vel nyrebelte hadde vært bedre å tilby folk.
At mange nordlendinger ikke er opptatt av hvordan det ser ut utenfor sitt stakkitt eller hager fikk meg virkelig til å innse at ordet, ”vilt og vakkert”, egentlig bare er et uttrykk for slurv, rot og forsøppling og gjør at flere områder i byen faktisk så ut som østeuropeiske fraflyttningsområder.
At de fleste offentlige bygg for lengst har startet selvmord ved å la steiner, farger og vinduer bare forfall forteller meg enda en gang at det å drive en liten kommune tydeligvis er fryktelig vanskelig i Norge.
Jeg bor i dag i en enda mindre kommune en Narvik og selv om Sverige ikke har alle de oljeresurser Norge har å ta av klarer de likevel det kunststykke det tydeligvis er i Norge, å ta vare på det offentlige ansvar det er å drive en kommune.
Her kostes gang og sykkelstier flere ganger i året.
Her klippes gresset ved siden av gang og sykkelstier og offentlige veier slik at man kommer seg frem og får fri sikt.
Her asfalteres veien om igjen når veiene blir slitne.
Her finnes også skilt som forteller om et å annet hull i veien, selv om jeg antakelig må ut av bilen for å leite etter det hullet.
Her vaskes offentlige husfasader og det repareres ved behov eller rett å slett rives ned for å bygge nytt.
Her har vi parker hvor barn og voksne kan være sammen.
Her er det et felles ansvar at området utenfor private hus ser rent pent og ryddig ut når man bor i hus eller rekkehus.
Narvik hadde et slagord en gang som hette, Se til Narvik, la meg si det slik…ikke gjør det, det er ikke noe vakkert syn om du da ikke drar langt opp i fjellet, for da ser du bare fjellene og vakker natur og slipper unna selve byens usle syn.
tisdag 16 augusti 2011
Prenumerera på:
Kommentarer till inlägget (Atom)
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar