Barnslige ferieminner!

Mine ferieminner fra barndommen er oftest knyttet til da jeg bodde i Sverige.
Mange ferier ble lagt til Norge, hvor toget ble det selvfølgeligste fremkomstmiddel og jeg en i dag kan huske hvor deilig det var å sovne til togets vuggende gange og et og annet plingeling når toget passerte en overgang.

På de reiser vi hadde til Norge så vanket det alltid et splitter nytt tegneserie som jeg antakelig hadde lest ferdig før toget forlot stasjonen og hvor jeg ved ankomst 25 timer etterpå kunne hele tegneserieteksten på rams.

Jeg brukte å få sitte ensom i korridoren på en liten klappstol for å se landskapet utenfor rase forbi i en svimlende fart.
Nå å da måtte jeg reise meg fordi andre passasjerer skulle passere, men det gjorde ikke noe, fordi hver gang noen passerte lekte jeg konduktør i mitt sinne og forsøkte strengt å fortelle dem at dem måtte vise billetten.

Det beste med hele togreisen bortsett fra å sovne til alle toglydene var å få lov å gå i restaurantvognen å spise.
Vi spiste ikke ofte ute på restaurant så det ble liksom festen over alle fester for meg.

For en drøm det var, sitte på et tog å spise middag mens man satt ved et vindu og så et helt land forsvinne på utsiden, og som ikke det var nok så fikk jeg dessert etter middag, iskuler i en metallskål med sjokoladesaus over.
Jeg følte meg som verdens heldigste og ville ikke ha byttet bort den stunden med noe annet eller noen annen.

Mange ferieturer har jeg hatt etter barndommen ble lagt bak meg, jeg har reist i ulike land og møtt like mange ulike kulturer, men tankene kan ofte gå tilbake til en simpel togtur hvor togene ofte var overfylte og folk var antakelig irritert over både det ene og det andre, men det er vel slike ting som skiller voksenverden fra barneverden.

Et barns verden kan fylles med all verdens eventyr over det vi voksne anser som stress og tristesse.

God ferie hvor hen, du drar og la enkle ting få bli til et eventyr.