Så er da endelig våren her og fuglene har sin lille borgerkrig gående om hvem som kan synge høyest, til glede for oss som hører på.
Jeg våkner av nye gåsetrekk og solen som blender meg våken.
Da tenker jeg på sko, vårsko men blanke yter og deilig duft.
Tradisjonen tro da jeg vokste opp så skulle det vankes vårsko på dette tidspunktet og min mor ble aldri enig i hva slags sko jeg ville ha.
Det var tresko jeg ville ha og fra at de bare kom i sort en periode, så dukket det plutselig opp en kunstnerlig sjel som kom på at for å øke salget av tresko så skulle de nå komme i alle farger man kunne tenke seg.
Det er klart jeg ville ha tresko i rødt eller blått eller den solgule varianten eller grønn?
Ja det kan være problem nok det om man bare er 7 år og skal stilles fremfor et slikt dilemma, fargevalg.
Min mor ga antakelig opp sin uenighet om at tresko ikke var egnet til fritidsaktiviteter, men siden jeg antakelig lærte å springe før jeg kunne gå så tapte hun det slaget.
Jeg hadde egentlig ønsket på det tidspunktet å kunne ha vært et tusenbein, slik at jeg kunne få alle fargene i tresko som var å oppdrive.
Tenk, tusen små føtter ikledd tresko i alle regnbuens farger som sprang opp og ned i en marmortrapp slik at alle kjerringene i oppgangen ville komme ut å skrike at jeg skulle være stille, eller aller helst få høre de klassiske ordene, - har du ingen oppfostring unge, det var ikke slik da jeg var barn!!
Gleder kan komme i store utgaver og i meget små utgaver, men gleden oppleves alltid likt, man blir rett å slett glad.
Jeg har passert 7 for noen små år siden for å si det slik, men jeg kan føle samme barnslige glede bare ved tanken på at nå er det tid for å gå med vårsko på!
tisdag 22 mars 2011
Prenumerera på:
Kommentarer till inlägget (Atom)
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar