Ondskapens akse!

Nå har endelig sommeren kommet og alt vokser og gror som en slags gevinst etter en lang og hard vinter, vel overalt bortsett fra hos meg.

Jeg føler meg forfulgt av en slags ond sommerånd som bare er ute etter å knekke meg mentalt og fysisk.

År etter år etter år skjer det samme og jeg har ikke mental styrke nok til å vinne den kampen, ja når sant skal sies så legger kroppen ned lenge før det mentale.

Jeg kjøper planter og frø for en liten formue i sesongen uten at engang penger kan vinne over den onde, selv om det kanskje ikke kom som et sjokk.

På kjøkkenbenken står det en krukke med smultronfrø (vildjordbær) i, jeg plantet frøene for 6 uker siden, og at plantene nå i skrivende stund er cirka 3mm høye på det høyeste er et faktum.
De får vann og sol og jevn temperatur, men ikke at de vil samarbeide med meg.

Plenen utenfor huset er sådd, plantet og vannet på nytt for fjerde gangen på fire år, men ikke i helvete at den blir grønn før september, og da er den grønn til snøen legger seg i desember for så å hevne meg med isbrann slik at neste vår er det et gulaktig svidd teppe som kommer frem.

Jeg bytter jord i krukkene på trappen hvert år og kjøper sommerplanter slik at folk som går forbi i alle fall skal kunne nyte synet av noe trivelig når de passerer.

Men så kommer nettene med en liten jævel som springer rundt å suger opp all fuktighet i krukkene og da jeg våkner så har blomstene tatt kveld, for å si det slik.

Jeg forlanger at det nå gjøres frø som vokser bare ved synet av jord og at det genforskes på frøene slik at vann automatisk tilføres når behovet oppstår.

Jeg er lei av å oppleve ondskapens akse år etter år, men på den andre siden så klirrer det godt i kassen hos de lokale garteriene og jeg kan sikkert regne med å få takkekort i posten, med diverse blomstermotiv på.