Menn og bilvrak!

Det er noe som skjer med spesielt noen menn når de har passert en viss alder eller et visst tidspunkt i livet, de får en merkelig trang til å samle på biler.

Ja og ikke bare lekebiler eller samlerobjekt som det ofte kaller det for å unnskylde seg for at de samler på lekebiler, men store biler, gamle biler, busser, traktorer ja stort sett alt som går på to eller flere hjul.

Eller går og går fru blom, disse fremkomstmidlene har vel knapt vært kjørbar de siste tjue årene siden de verken har motor eller alle fire hjulene igjen.

Dra til strøk litt utenfor byene, ta en liten spasertur og gå forbi et av husene så vil du oppdage ikke bare et bilvrak, men alt fra 3- 30 bilvrak som en gang i tiden var et slags motorisert fremkomstmiddel.

Jeg skjønner jo at en gang i tiden så lå det en slags plan klar for den første kanskje den andre og muligens for det tredje bilvraket, men hva skjedde så da når det femtende bilvraket ble presset mellom gjerdet og huset?

Hvor mange delebiler trenger man for å få ferdig bil nummer ett?

Er det noen menn som trur at det er mannlighet over all mannlighet om de kan vise til veldig mange bilvrak i hagen, ja slik at andre menn som går forbi skulle komme til å sende beundrende blikk der inn?

Har man mange bilvrak får å kanskje kunne bruke det sveiseapparatet som de aldri ellers ville ha brukt har?

Kanskje skal det skapes stor kunst av alle vrakene?

Trur de at bilvrakene at drar damer ?

Det mest merkelige av alt er at når jeg spør menn om dette bilvrakfenomenet så har jeg enda ikke fått et fornuftig svar på hvorfor noen menn har bilkirkegård utenfor stuevinduet.

Menn skjønner seg ikke på kvinner sies det, men tru meg gutter, dere er ikke helt lette å bli kloke på dere heller.