torsdag 4 februari 2010

Dårlig samvittighet?? Nei takk!

En bra måte å få andre engasjert i en sak er rett å slett å gi dem dårlig samvittighet.
Lek at du er offeret og trykk på de rette knappene så får man fort frem den reaksjon man ønsker, enten det er som den Svenske Carola nå gjør mens hun er i Haiti, eller som alle andre hjelpeorganisasjoner gjør ved å fylle tv-ruten med bilder av skadde, døde og husløse mennesker, gi hjelp nå!!!
At Carola bruker den teknikken hun kan best, ved å stå i en ruin på Haiti og si at dette er Guds vilje, er vel ikke sjokkerende, men at media ikke klarer å utvide sitt syn på hele katastrofen er for meg en gåte.
I går fikk vi vite at de ”elskelige” menneskene fra en menighet ble tatt mens de forsøkte å smugle ut en mengde foreldreløse barn for å gi dem et bedre liv, mens barna egentlig ikke var foreldreløse i det hele tatt, skal man tru det media hadde klart å finne ut av.
En av de kvinnene fra menigheten satt da oppgitt i tv-ruten og gråt og sa at hun bare skulle redde dem fra katastrofen til et bedre liv.
På radioen hører jeg at det er problem med å få inn hjelpesendingene på grunn av at veiene er ødelagt, dem kan ikke legge inn til kai fordi det ikke finnes kaier som fungerer lenger og flyplassen er ikke åpen for all verdens trafikk.
Det skal lages støttekonserter for å samle inn penger, det springes opp og ned gater med børser, det lages kakelotterier og barn står på torget å selger brukte leker for å samle inn penger til barna i Haiti, alle mann gir og gjør det de kan for å hjelpe, takk o lov.
Men, jeg godtar ikke at andre forsøke å gi meg dårlig samvittighet fordi dem mener jeg ikke gjør nok for å hjelpe.
Hvorfor i all verden klarer pedofile gang på gang å komme seg inn i katastrofeområder når media har påpekt at det er såkalt umulig å komme seg inn i katastrofeområdet?
Hvorfor klarer kjendisene å komme seg inn, få lov å bruke media til hjelp, sette seg ned der det ser som verst ut, mens de selv ser ut som dem kommer rett fra frisøren, for å ta bilder og gi oss andre dårlig samvittighet for noe vi ikke ante vi burde føle skyld for?
Jeg blir dritt lei av at signalene som sendes fra diverse organisasjoner via media at jeg skal føle en slags skyld fordi jeg ikke har gitt i fra meg alt jeg eier og har, de får kjendisene til å stille opp for å gi katastrofen et slags tilnærmet ”bedre lys”.
Jeg og alle jeg kjenner og omgås med gjør det vi kan, altså vi gir penger, men det er altså det eneste vi kan gjøre når store katastrofer skjer, men la meg få slippe å se og høre flere idiotiske kommentarer fra mediene om at katastrofe ofrene er fortvilet over å ikke få den hjelp som er sent, mens kjendisene springer som galne på samme plass for å få best location for sine bilder, som skal brukes til å lage støttekonsert for samme folk de måtte gå forbi i grøften, og la meg slippe å høre om flere organisasjoner som ”redder” foreldreløse barn med buss når vi timen før hørte at veiene ikke var kjørbare.
Er jeg kynisk og hard?
Vi gir det vi kan, men forsøk ikke å gi meg dårlig samvittighet, det preller bare av på meg.

Inga kommentarer:

Skicka en kommentar