selv høy solfaktor skremmer meg!

Det finnes utrolig mye ting vi kan være redd for, alt fra edderkopper til åpne plasser.
Personlig er ikke jeg så veldig glad for høyder, ja selv en tur halvveis opp en stige kan gjøre meg svimmel og ør, og jeg skjemmes noen ganger for at jeg er så pysete.
Jeg som ellers liker å fremstå som en slags amatør verdensmester i et og alt må rett å slett gi tapt for høyder, trist som faen.
Det mest ironiske av alt er at jeg trur jeg skal mestre høyder og sier gjerne ja om noen spør meg om vi skal besøke et slottstårn eller andre fine høyder for å se på utsikten.
Ved en anledning sa jeg uten tvil ja til spørsmålet om vi skulle besøke Thailands høyeste bygning på litt over 300 hundre meter.
Jeg tok den innvendige heisen for å unngå å bli skremt på forhånd uten at det ble særlig bedre da jeg ble med de siste trappene opp for så å stå på toppen av bygningen, bak nettingveggen som var rundt, så ned og ramlet sammen som en potetsekk og krøp bakover, ned og inn.
Da jeg fikk samlet meg sånn noenlunde gikk jeg rett til kiosken for å kjøpe en t-shirt hvor det sto at jeg hadde vært der, tøff som et tog var jeg da jeg sto på gaten nedenfor å så opp.
Nå skulle man tru at man lærer med årene, men hvem i all verden sa at brent barn skyr ilden?
Jeg kom nettopp heim fra en liten reise i Dubai, hvor de i januar i år ble innviet verdens høyeste bygging, 828 meter høyt.
Billettprisen for å besøke høyhuset kostet det 2oo kr om man booket i forvei og opp till 800 om man kjøpte billett på plass, så det første alternativet virket mest fristende.
Nå kan skjebnen komme en i forveien, om man kan si det på den måten, for da dagen kom at besøket skulle gjøres så var det stengt på grunn av tekniske feil.
Det var først da jeg kom i snakk med noen på flyplassen i Dubai at jeg fikk vite hva de tekniske feilene bestod av, heisen var stoppet på 124 etasje.
Nå er ikke jeg alltid den som ikke kan være stille eller mangle svar, men jeg ble litt småstum for å si det slik.
Tankene virret rundt i hodet på meg, tankene at jeg skulle bli stående i en heis, og kanskje en utvendig heis også i 124 etasje ble skummet, og hva om jeg svimte av da?
Nei, jeg takker skjebnen eller hva som nå fikk meg til å ikke gjøre en slik tabbe at jeg befant meg i nærheten av det bygget eller heisen.
Nå ligger det planer å bygge et enda høyere hus i Dubai, og tru meg, jeg skal ikke engang besøke det på innsiden når det blir ferdig, jeg skal kanskje få noen å ta bilde av det med meg fremfor, bare for å vite at jeg har vært der, og ikke skal jeg bøye nakken bak for å se opp på det heller.
Landkrabber som meg skal ikke plage andre med mine frykter, jeg er best tjent med å ligge på rygg i en solseng, om ikke solsengen er for høy da, og bare så du vet det, jeg bruker ikke engang høy solfaktor.