Faens forskning!

Hva skulle vi ha gjort uten all forskning?
Det er takk vare all slags forskning vi finner ut av tingenes tilstand og hva som leger ditt eller hva som er bra for datt og hva vi bør unngå eller hva vi bør gjøre.

Men noen ganger lurer jeg på om suget etter å være forsker er større en det man virkelig forsker på og om den forskningen i det hele tatt forteller oss noe vi må ta i bruk for å overleve.
En annen ting jeg kan sitte og lure på er hvem er det som støtter økonomisk all denne forskning som til tider kan virke mer latterfremkallende en matnytting?
Men når det er sagt så kan jo forskningsresultater som for meg virker både latterlige og dumme ha en dypere mening uten at jeg har sett den, eller at jeg gidder å sette meg inn i hva resultater av årevis forskning skal brukes til.

Jeg starter ofte dagen med å lese gjennom diverse aviser på nettet om morningene, og det vil alltid være noe i avisen som drar min oppmerksomhet mer til seg en annen informasjon.
I dag var det to ulike forskningsresultat som jeg løftet på brynene av.
Et Amerikansk forskningsresultat som fortalte meg at man kan bli fet av å le for mye, og en Norsk/Engelsk forskning som sa at en usunn livsstil forkorter livslengden tilsvarende 12 år.
I begge forkningsresultatene ble ordene, for mye, brukt, uten at jeg skjønner hvor mye for mye er?
Ler man for mye utløses et hormon, si velkommen til dette nye hormonet dere, Ghrelin, det får vi sikkert høre mer i fra resten av livet, som gjør at man øker appetitten og stapper inn mengder av sunn eller usunn mat om man skulle se en komedie eller høre en artig historie.
Den andre forskningen sa at usunn mat, røyk, alkohol og for lite trening/aktivitet av kroppen forkorter livet, det visste vi vel, men det nye er at dem har fastslått at livet forkortes tilsvarende en livslengde på12 år. Forkortes på tilsvarende en livslengde på 12 år?
Altså ikke at livet blir 12 år kortere, men forkortes, jeg tenker fortsatt på den formuleringen uten at lyset helt går opp for meg.

Jeg er 47 år, jeg jogger og går lange turer hver dag, jeg elsker frukt og grønnsaker, jeg røyker og det skjer at jeg tar et glass for mye i hyggelig selskap, ja det har skjedd om det selskapet jeg var i var kjedelig at jeg også har tok et glass for mye, jeg kan le så jeg gråter av morsomme historier en film eller bare av meg selv og jeg er på ingen måte fet.

Jeg har ledd FOR MYE i livet mitt, særlig siden jeg har en filosofi som sier at en dag uten latter er en bortkastet dag.
Har jeg sittet FOR MYE i ro?
Har jeg spist for lite grønt og drukket for mye brunt?
Burde jeg egentlig ha vært overvektig og 59 år i dag?
Er FOR MYE mer en mengden tilsier?
Forsk på det du!