Himmelen bak hjørnet!!

Det er et ordtak som heter, borte bra, men heime best, fordi man liksom skal mene at det alltid er best heime uavhengig om hvor flott, dyrt eller hyggelig man har det der man er på besøk.
Hvorfor da?
Er det fordi man føler at kan ”være seg selv” vil i sin egen heim eller er det for at man ikke føler man kan ”være seg selv” hos andre?
Jeg kan da også synes det er deilig å komme tilbake til heimen min om jeg har vært ute å reist eller vært borte en dag, men det er stort sett fordi jeg vil tilbake til mine dyr og egen seng.
Hadde jeg kunnet ha med meg mine hunder og katten og sengen overalt hvor jeg dro, så er jeg ikke så sikker på at hadde hatt samme følelse av savn.
Jeg har det kjempeflott i heimen min, fin hage og et romslig hus, men at jeg ikke skulle føle meg vel andre plasser er bare tull, vel det er min erfaring i alle fall.

Kanskje min evne til å tilpasse meg etter forholdene, for å si det slik, grunner i at jeg har flyttet en del i min oppvekst og at jeg ikke har latt tingene og eiendelene overtatt ledelsen over meg?
Om ditt hus og alle eiendelene skulle bli ødelagt av eks. en brann, ville du knekke sammen da eller ville du ”riste av deg støvet” og gå videre?
Om du fikk en jobb i et annet land og måtte flytte og forlate gamle venner, ville du klare det?

Kanskje er det meg det er feil på?
Som ikke føler at jeg kommer til å ”dø” om jeg skilles fra gamle venner?
Som ikke føler at livet er over om hele huset med alle tingene mine i skulle brenne ned?
Som ikke føler at andre ikke kan tilby meg samme følelse av velvære som jeg selv kan gi andre?
Som ikke engang føler noe, når jeg flyttet fra mitt fødeland og til et annet land?

Eller kanskje det er jeg som er supertøff og du er en feigskitt?

Men en ting vet jeg i alle fall, jeg er livredd for å oppdage i ettertid at jeg gikk glipp av en liten bit av ”himmelen bak hjørnet” bare fordi jeg levde etter regelen ”borte bra, men hjemme best”.