Livet er mitt dop!!

Når jeg sto opp i dag lå det snø på marken, et sekund vurderte jeg å krype tilbake til mitt varme leie, men suget etter kaffe ble for stort så jeg pjusket meg bare opp.
Jeg hadde jo faktisk planer om å besøke gartneriet denne uken for å fylle alle mine krukker og urner med vårblomster for så å sitte med kaffen ute og bare nyte synet, men nei da, jeg vil noe, naturen vil det annerledes.
Da vinteren var som hardest gikk jeg i min egenproduserte boble og gledet meg til våren, det var liksom ikke grenser for hvor aktiv jeg skulle bli, helt til boblen sprakk, våren kom uten varme og noen sendte snø i stedet for sol.
Hva skal jeg glede meg til da liksom?
Jo, jeg skal gjøre noe jeg virkelig elsker å gjøre og som regn, snø og uvær ikke kan forhindre meg i å gjøre, museum.
Og bor man slik jeg gjør, nært en stor vakker by som heter Stockholm så ligger ”verden” åpen for meg.
Noen elsker å flyge høyt under himmelen enten med ”egne” vinger eller hoppe fra fly med en stor ”hengemage” over seg til hjelp.
Andre får kikk av å klatre opp store berg og fjell eller dykke i de store dyp for at blodet skal bruse litt ekstra i årene sine.
Vi liker vel kanskje alle å vise om så bare for oss selv at vi kan presse grensene vi selv eller andre har forsøkt å sette for oss, og takk o lov for det.
Tanken på at mennesker rundt meg blir ”høye” av å dope seg på livet fryder og skremmer meg.
Fryd, for at dem våger og viser vei for andre, skremmer meg fordi jeg ikke våger å gjøre det samme selv.
Nå skulle man kanskje tru at man ikke kan få særlig kikk eller kjenne at blodet bruser litt ekstra ved å besøke et museum, men det kan i alle fall jeg få.
Duftene og synet av eldre tiders møbler, tanker og klær kan få meg til å drømme og føle meg ydmyk og spenningen jeg føler når jeg besøker et nytt museum er sprudlende for mitt blod.

Så mitt i all skittvær som gjør at våren tar timeout en stund så kan man glede seg til andre ting, klatre en vegg, dykke et dyp, flyge en tur under himmelen eller rett å slett som jeg skal gjøre, ta en deilig dag i et museum og nyte livet.
Livet har ulike dop å tilby, jeg foretrekker å dykke ned i dypet, flyge høyt og klatre mine mentale vegger mens jeg blir ”høy” på livet.