Fare for å miste jobben!

Han var kalt inn til hovedkontoret for å måtte forsvare seg!

De andre tre satt slik de brukte å gjøre, i hver sin lenestol mens de stirret på han som nå sto mitt på golvet med store vite tøfler og følte seg krenket av beskyldninger de kom med.

Du kan ikke fare frem slik du gjorde i fjor, sa den ene.

Du må ikke tru at du er uerstattelig, sa den andre.

Du setter bare oss andre i bedre lys om du fortsetter slik du gjorde i fjor og du står i fare for å miste din tittel, sa den tredje mens hun blåste en myk vind for å fjerne luggen som hadde ramlet ned i ansiktet.

Han fikk beskjed om at han hadde vært for hard, for tøff og hadde holdt en jernhånd over folkene for lenge.

Han hadde fått beskjed om å begrense sin jobb til de tre måneder han hadde fått utdelt.

Han fikk beskjed om at menneskene hadde flyktet på grunn av hans oppførsel, og noen steder hadde folk dødt fordi han ikke kunne begrense seg.

Anklagene var mange og han hadde litt vanskelig for å forsvare dem alle.

Han hostet opp en snøball som ramlet ut av hans munn og rullet frem til den ene som stoppet den ved å sette foten på den, og snøballen smeltet og ble til en våt liten flekk.

Men jeg er da en konge, er jeg ikke?

Spørsmålet ble liggende å dirre mellom dem alle en stund før den ene reiste seg opp i en slik fart at rommet fyltes med duft av epler og kantareller.

Din jobb skal utføres i tre måneder i året.
Din jobb er å skape dype vite tepper og skape lys i den mørkeste tid.
Din jobb er å la menneskene få leke og la øynene nyte synet av det du skaper mens vi andre tre får hvile litt og forberede oss til den jobben vi skal gjøre etter deg.
Kongetittelen får du beholde om du kan være snill å høre på oss og ikke fare frem som en vill tenåring neste gang.

Dem skjøv lenestolen frem til han og han satte seg ned.

Kong vinter forsøkte å godta sine reprimander mens han lukket sine øyne en liten stund, sukket og håpet at han kunne begrense seg neste gang.