Albert har ordet 16

De sies at to buller ikke kan leke eller være sammen, men det kan jeg motbevise.

Jeg har alltid vært en bulle som liker å være sammen med andre buller ja til og med andre hunder.

Før lille turbofisen flyttet inn til meg så hadde jeg en favoritt kompis, en bulle, tjenerne kalte han for Frasse.

En ganske klumpig bulle om jeg får si, men man skal ikke la seg lure, han var ekspert på å delvis hoppe opp på bord og stoler å nafse snadder fra bordet, ja det er der tjenerne ofte oppevarer snadder.

Han brukte å komme hit i ny og ne og da hadde vi to det supert sammen.
Vi utviklet en egen lek.

Vi fant to leker som vi på omgang viste til hverandre mens vi viftet på hodet med leken i munnen.
Tro meg tjenerne som så den leken jublet, ikke mye som gleder dem som sagt før.

Vi bråkte aldri, men jeg så på han om han gikk i min seng å slappet litt, det var nok, han reiste seg opp å la seg på en sofa i stedet.
Han brukte å jukke på sofaen, noe hans tjener ikke likte.
Jeg adopterte det trikset uten at mine tjenere ble særlig blidere av den grunn.

Ikke alt de derre tjenerne skjønner dessverre.

Albert har ordet og gebursdag 15

Hurra hurra hurra!!!

Jeg er 5 år i dag!
Tjenereår altså!

Jeg får ikke kake i dag siden jeg antakelig er allergisk og veterinærtjeneren ikke helt vet hva jeg reagerer på, enda.

Det jeg derimot får er et helt eget eple, håper jeg.

Håp er noe mine tjenere har hatt de siste 3.5 årene, håp om at jeg skal bli fysisk frisk slik at jeg kan glede dem med mine glade øyne og friske bullefnatt.

Det er lett å glede tjenerne mine, dem er ikke kravstore, en bullefnatt i ny og ne og dem lever lenge på det.

De blir glade om jeg går tur med dem to ganger om dagen, de ser det som et friskhetstegn, jeg derimot går tur fordi jeg ikke liker å drite på egen tomt.

Går jeg sakte er de redde for at jeg har vondt, jeg går sakte fordi jeg må filosofere og lukte på alt jeg ser, dessuten så kan det ligge en godbit i grøften jeg ikke vil gå glipp av.

Jeg er ikke en hund, jeg er en bullterier, dessuten har jeg gebursdag i dag og forventer meg masse gøy, snadder og 100 prosent fokus på meg.

Hurraaaa!!!!!!!!

Albert har ordet 14

Jeg har ikke bare en egen hund, jeg har en katt også, Samuel August kaller tjenerne han.

Han er en kampkatt som jeg bruker å si, forsvarer alle i huset om det skulle komme noen ubedt, da knurrer han og jeg følger selvfølgelig opp.

Han fjerner overflødige fugler i hagen så man slipper å høre for mye kvitter når man skal slappe av i solen og den siste musen jeg så var for 2 år siden.

Han kommer alltid å kysser meg og turbofisen god natt før han tar kveld.
Med sin streve tunge kysser han oss på hodet før han så kvesser klørne på matten og strekker på seg, som for å vise at han er eldst og har en slags høyere rang en meg.

Jeg er ingen kriger så jeg lar han få gjøre som han vil, jeg passer nok på at ingen gjør han vondt.
Det hender at jeg hører han rope på meg når jeg er inne og han er å vakter eiendommen, da springer jeg rett ut og gir han min støtte med høye bjeff.
Det hjelper, da blir det stilt og han kommer tuslende til meg for å takke.

Ja, det er slik jeg er, de svakes beskytter og kongen over eplehaugen, særlig når dem faller ned fra naboens epletre og over i min hage.

Vet ikke om du har lagt merke til det, men alle vi sjefer i huset har navn etter forfatteren Astrid Lindgren, Samuel August, Albert og Kaiza, så kan du finne ut fra hvilken personer i hennes ”liv” vi er oppkalt etter, om du vil.

Albert har ordet 13

For noen i livet er denne dagen full av lys fra tjenere som spurter rundt med lys i håret og lange hvite kleder, jeg for min del har mitt lille lys med meg hver dag, turbofisen.
Hun er mer svart en hvit i utseendet, men personligheten hennes er hvitere en snø.

En liten Staffordshire bullterier av rase, men for meg en liten turbojente som henter meg i min dypeste søvn når det er på tide å ta ut tjenerne på tur eller når hun generelt bare vil leke med meg, da blir man turbodert i en slik fart at man fysisk flyttes en halv meter.

Klager ikke, hun er lettlært og positiv å ha med å gjøre.

Jeg har lært henne å hente baller fra skolegården på ettermiddagene.

Ja, selv om ballene ikke er helt hele og fulle av luft lenger så funker dem helt fin å bære rundt å leke med.

Jeg kan si med en gang at vi har passert over 30 baller som nå delvis er i vår eie eller i søppelsjaktens eie, for å si det slik.

Skulle man si noe negativt om henne så er det vel at hun er for føyelig når tjenerne roper på henne, hun kommer som et skudd, men jeg skal trene henne fra med det, jeg må bare hvile og tenke litt mer på metoder først.

Roma er ikke bygd på en dag, ja knapt nok over en helg, litt hvile og dype tanker må til først.

Jeg liker ikke vold, ikke i noen former.

Noen sier at jeg ikke kan føle smerte, men det stemmer ikke, jeg kan kjenne om en flue spaserer over ryggen min mens jeg halvsover, da våkner jeg og blir irritert.

Jeg har en større smerteterskel en andre raser, men jeg føler smerte.

Det finnes tjenere som vil stjele meg og bruke meg i avl for å sterke egenskaper til hunder dem bruker til å krige med.

Ja, dem bruker hunder til å krige for seg selv mens dem vedder med penger om hvem av hundene som skal vinne.

Vinne en krig vi hunder ikke vil ha.

Da står en del tjenere og flirer og roper hurra, mens hundene er overstresset og livredde og skader sin kompis med dødende bitt.

Tjenerne utsetter oss hunder for tortur mens dem håper at dem kan tjene noen billige kroner ved at vi dør i deres kamp.

Jeg vet ikke hva hat er, jeg er oppvokst og fostret i kjærlighet og gir bare en ting tilbake, kjærlighet.

Mange blir redde for meg når dem ser meg og lurer på om jeg er en slik kriger.

Mange kaller min tjener for dum og uintelligent som eier meg.

Hvorfor vil kaller man meg farlig og min tjener dum når dem heller skulle fange dem som faktisk driver å kriger med oss hunder og fortjener straff fordi dem er så feige at dem må utsette andre for smerte og pinsler?

Stopp krigen mot oss hunder.

Bruk hodet tjener, det er vel faktisk du som mener du er smartere en meg?

Nå er det faktisk så at jeg liker stort sett alle tjenerne jeg møter, men det er noen jeg må innrømme jeg liker bedre en andre.

Jeg har mine favoritter sånn er det bare.

En av mine superfavoritter er en dametjener med langt hår som jeg elsker å snuse på og ikke bare snuse men om hun setter seg så kan jeg stikke hele hodet i det og snuse rundt, fryd og glede er det.

Jeg er ikke slik at jeg hopper og gjør meg til for henne, det er det turbofisen som tar seg av slik ukontrollert oppførsel, nei jeg vifter på halen og stirrer på henne og venter til hun ser på meg og jeg kan sitte eller henge over fanget på henne slik at hun klør meg med sine lange negler.

Så bruker hun å snakke hemmeligheter i øret på meg mens jeg har hodet gjemt inne i hennes lange hår og hun lar kinnet sitt varme meg, men hva hun sier kan jeg ikke si her, da vil det ikke være hemmelig lenger.


I går kveld var det så kalt ute at jeg ikke engang rikket på øyelokket da tjeneren og turbofisen raslet med halsbånd, men da langhårstjeneren senere sto i døren kan jeg si at jeg våknet til å fikk opp farten.
Jeg lar turbofisen få hilse litt først fordi jeg er snill og fordi jeg etterpå vet at det bare er meg som får innta hovedrollen på hennes kne etterpå.

Noen ganger er livet bare deilig, særlig når det dukker opp en favoritt man ikke kan la være å være nær.

Albert har ordet 10

Da jeg var yngre og hadde baller, ja tjenerne fikk ballene mine fjernet i fjor men det betyr ikke at jeg ikke har ”baller” av den grunn, så var jeg en tispenes man for å bruke et tjenestelig uttrykk.

Jeg hoppet ikke opp på dem for å parre meg med alle tispene jeg så, men jeg elsket å være nær dem og beundre dem, det er noe med tispene som jeg ikke kan forklare.

Om jeg bare fikk gå nær dem og se beundrende på dem så var det liksom nok, selv om jeg ikke her vil fremstå om noen engel, nei om jeg hadde fått vilje min så kunne jeg ha vært ”pappa rundt byen”, fort gjort om man sier på den måten.

Men jeg har alltid elsket andre hunder og tjenere, jeg er en elskovssyk bulle på mange måter, jeg bare må kose og kose andre, og det er enten dem vil det eller ikke, når jeg vil kose så vil jeg.

Det var da mine tjenere ble trett av all kos jeg ville ha og gi at dem kom på tanken at dem skulle gi meg en hund, en tispe til og med.

For en gledens dag det var da hun flyttet til inn, ja det er det fortsatt, det finnes ingenting jeg ikke vil gjøre for henne bortsett fra å dele mine eplebiter med henne da, noe må en stakkar får ha for seg selv.

Tro meg hun vil ta dem om jeg ikke passer på, det er vel ikke for ingenting jeg kaller henne for turbofisen, fordi hun er rask og kan overraske som en fis.

Hun er en bortskjemt liten jente som elsker og beundrer meg og hun har bare en feil egentlig, hun har en tendens til å gjøre som tjenerne vil, hun kommer til og med når dem roper på henne, egentlig en merkelig egenskap og det er i alle fall en egenskap jeg ikke praktisere særlig ofte.
Men vi er alle ulik.