Da jeg var yngre og hadde baller, ja tjenerne fikk ballene mine fjernet i fjor men det betyr ikke at jeg ikke har ”baller” av den grunn, så var jeg en tispenes man for å bruke et tjenestelig uttrykk.
Jeg hoppet ikke opp på dem for å parre meg med alle tispene jeg så, men jeg elsket å være nær dem og beundre dem, det er noe med tispene som jeg ikke kan forklare.
Om jeg bare fikk gå nær dem og se beundrende på dem så var det liksom nok, selv om jeg ikke her vil fremstå om noen engel, nei om jeg hadde fått vilje min så kunne jeg ha vært ”pappa rundt byen”, fort gjort om man sier på den måten.
Men jeg har alltid elsket andre hunder og tjenere, jeg er en elskovssyk bulle på mange måter, jeg bare må kose og kose andre, og det er enten dem vil det eller ikke, når jeg vil kose så vil jeg.
Det var da mine tjenere ble trett av all kos jeg ville ha og gi at dem kom på tanken at dem skulle gi meg en hund, en tispe til og med.
For en gledens dag det var da hun flyttet til inn, ja det er det fortsatt, det finnes ingenting jeg ikke vil gjøre for henne bortsett fra å dele mine eplebiter med henne da, noe må en stakkar får ha for seg selv.
Tro meg hun vil ta dem om jeg ikke passer på, det er vel ikke for ingenting jeg kaller henne for turbofisen, fordi hun er rask og kan overraske som en fis.
Hun er en bortskjemt liten jente som elsker og beundrer meg og hun har bare en feil egentlig, hun har en tendens til å gjøre som tjenerne vil, hun kommer til og med når dem roper på henne, egentlig en merkelig egenskap og det er i alle fall en egenskap jeg ikke praktisere særlig ofte.
Men vi er alle ulik.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar