tisdag 21 december 2010

Albert har ordet 21


Jeg har sagt det før og jeg gjentar gjerne en gang til, jeg er ikke rasen man skaffer om man vil ha en såkalt A-4 hund, fordi jeg ikke er en helt vanlig hund.

Jeg måtte bruke to år på å få min tjener til å skjønne at jeg går ikke fot sånn helt uten videre, særlig når det er mye mer moro å gå slik jeg vil.
Du kan lokke meg med snadder, men når det er fortært så gjør jeg som jeg vil i alle fall.

Jeg er ikke villig til å la meg bli bestemt over av noen tjenere med en gang.

Min tjener bruker å si til andre som spør om hvordan min personlighet er, og hun svarer ganske klokt, for tjener å være det vil si.

En bulle hører hva du sier, men driter i det, og det gjelder spesielt de to første årene.

Jeg har et kraftig hode med øyne som sitter på skrå, det gjør jo at når noen bøyer seg over meg for å hilse så løfter jeg hodet fort for å se hvem du er, og da kan du få deg en liten smell, eller to smeller om jeg kombinerer gleden med en liten bullefnatt som gjør at du ramler om.

Jeg er rasen du skaffer om du har et åpent sinn som kan se lenger en din drøm om en lydig hund etter tre måneder.

Min valp periode varer i to år, enten du trur det eller ikke.

Hvorfor skaffer man seg en bulle som meg da?

Fordi noen er smartere en andre og faktisk ser meg, slik jeg er i all min merkelige fremtoning og skjønnhet.

Jeg er rasen for den kunstnerlige, for den fritenkende, for den med lengre tålmodighet en andre.
Å ha meg i hus er som å ha en trassig unge i hus, man elsker dem jo uansett, ikke sant?

Kall meg for en gris, en ku, den merkeligste hunden du har sett, men glem ikke, få er utvalgt, men gleden er desto større for dem som våger.

Og jeg må gi min tjener rett når hun sier til fremmede som blir redd meg, det er ikke bullen du skal være redd for her i huset, det er meg!

Jeg ser tøff ut, men min tjener er tøffere i munnen en mitt utseende noen sin vil nå.

Inga kommentarer:

Skicka en kommentar