I den residenten jeg bor, ja jeg kaller det vel for residenten, stedet man bor bør vel navn som gjenspeile egoet, ikke sant?

Det er en fred og ro i min heim, uartikulerte lyder har jeg for lengst trent min tjener av med, selv om jeg godt kan like litt fart og moro så vil jeg personlig bare være tilskuer, det er tross alt min jobb å passe på at tingenes tilstand er i balanse.

Vil jeg for eksempel ut en tur i hagen så sier jeg i fra med et bjeff, skulle min tjener være treg i reaksjon så gjentar jeg bjeffet høyere eller korte bjeff etterfulgt av hverandre, da kommer det hjelp.
En slik oppførsel kommer ikke av seg selv og det nytter ikke å bli irritert på tjenerne da blir dem som oftest tverr, nei sakte trening med kjærlighet og lange myke blikk med mine pene øyne så blir alt så meget bedre.

Jeg har for eksempel større problem med å trene min hund, eller som jeg kaller henne, turbofisen, men så har jeg bevisst skjemt henne bort, men om det skulle oppstå problem av ulik karakter slik at turbofisen trenger hjelp, ja så kommer hun til meg.

Det eneste negative jeg kan si om turbofisen er at hun har et litt for pysete stemmevolum, den er skarp og rask og kan til tider høres ut som en ape, bortsett fra når hun sover, da høres hun ut som en gris eller en gammel tjener som snorker, litt moro å høre på faktisk.

Lyder av matskap som åpnes eller frukt som skrelles og skjæres opp hører og for ikke å snakke om, jeg lukter dem raskere en noen ting, og da passer jeg på å følge med, jeg har trent opp tjeneren til at jeg skal ha min part av det som fortæres av snadder, særlig frukt.

Når lyden av støvsugeren starter får jeg derimot en merkelig trang til å følge etter den, men jeg må ha noe i munnen, jeg tar nærmeste gjenstand i munnen og springer sammen med støvsugeren til vi har fått bort alle løse hår min tjener slenger rundt seg.

Lyden av for eksempel en ovn som fylles med ved og knitrer når den blir varm er derimot en favorittlyd for tiden, men den kulden som er ute så er jeg og ovnen perlevenner.

Jeg legger meg ned og slapper helt av bare for å høre en lyd som minner meg om en buss som stopper, jeg må ofte opp med hodet for å sjekke hva det er for en lyd!

Lyden har en tendens til å etterfølges av en noe bisarr duft, og jeg skal ikke si jeg rødmer, men kan ofte bli paff når jeg oppdager at den busslyden og bisarre duften er en fjert.

Men egentlig er det en tøff lyd for min tjener bruker å le, hun har så små gleder i livet stakkars.