måndag 20 december 2010
Albert har ordet 20
Før om årene så brukte tjeneren forberede seg for å dra inn et tre i stua på denne tiden, men i år finner jeg det ikke, treet altså.
Det brukte å stå utenfor døren slik at jeg kunne markere på det, ja slik at andre hunder kunne kjenne at det var mitt.
Det finnes ikke mange trær i hagen nå, jo da det er noen få trær men dem er ikke så store at det er noe særlig gøy å markere på dem, jeg treffer ikke med strålen i alle fall.
Og ikke kan jeg finne de vanlige pyntegreiene som blir satt rundt i vinduer og på bord heller, jeg har faktisk sjekket.
Det er litt synd fordi jeg brukte å trene med tjeneren med de pyntegreiene, jeg tok dem og fikk tjeneren til å springe etter meg slik at hun fikk rørt seg litt.
En annen ting som hun har gjort annerledes i år er det med bakingen, jeg er alltid førsteslikker når det kommer til rense hennes sleiver og slikkepotter, men nå sitter jeg bare der med et forbauset blikk og lurer på om hun er syk.
Og når det hun har bakt er ferdig stekt så passer hun på at jeg ikke når dem selv om jeg står på to bein og strekker hals innover benken.
Det jeg i stedet får er en tablett innrullet i en osteskive en stund etter frokost.
Akkurat som om jeg ikke vet at det er medisin, men skal jeg si nei til en skive ost liksom?
Ikke!
På den andre side, jeg har fått det for meg at jeg gjerne vil gå to turer hver dag, merkelige greier egentlig med tanke på at det er ganske kalt ute så her års.
Tre i hus eller ikke, snart kommer min andre tjener heim som også fungerer som min privatsjåfør og da slipper jeg å gå samme rute hver dag.
Jeg har i alle fall kustus på den tjeneren, takk o lov.
Prenumerera på:
Kommentarer till inlägget (Atom)
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar