Albert har ordet 8

Man kan si mye om kommunikasjon, men om kommunikasjon skal fungere så må det være både en sender og en mottaker, og de gangene man ikke kan kommunisere så er det fordi enten mottakeren eller senderen ikke er på stasjon.

Ja, jeg mener, jeg er ekstremt glad i frukt og siden jeg har vært en del syk så er epler det eneste ekstra snadder jeg får for tiden.

Epler, store røde eller små gule, det er det samme for meg bare jeg får en bit, og får jeg ikke fra tjenerne så har jeg et helt lager liggende ute i verden, under snøen ligger dem nå for tiden.

Og jeg vet da å finne dem selv om snøen har gjort sitt beste for å gjemme dem for meg, jeg bruker bare nesen min og vips så er jeg på sporet av dem.

At min tjener en gang sa til en fremmed at jeg var en fransk eplehund, da han lurte på hva jeg var slags hund, stemmer antakelig ganske bra, selv om du kan plukke bort Frankrike i den sags anledning.

Jeg tar ofte tjeneren min med i områder der det finnes epler, slik at jeg letter kommer til å plukke dem, og tru meg jeg er rask.
Jeg har per i dag tre epler som ligger på ulike plasser under snøen og bare venter på meg, og jeg skal nok befri dem fra sitt øde en dag.

Jeg må bare passe på at tjeneren blir opptatt av lille turbofisen når vi nærmer oss området så skal jeg klare å få opp eplet før hun klarer å si nei….

Klarte det nesten i går, jeg så hun ble irritert at jeg ikke klarte å gå forbi uten å greve litt, men det problemet løyste jeg elegant.
En liten bullefnatt i dyp snø slik at hun får noe å le av så har hun glemt det.

Men nå er det en ny dag og det gir nye muligheter som det heter, men først en liten sofastrekk slik at frokosten får lagt seg til rette i magen min.