torsdag 23 december 2010

Albert har ordet 23


Ikke alle dager er like takk o lov eller på godt o vondt, alt etter som man ser det.

Som i dag for eksempel.
Jeg hoppet opp som en kenguru med en gang jeg hørte tjeneren raslet med matsekken på kjøkkenet.
Sprang ned og viste ved å vifte på halen, at ja slik vil en bulle våkne, med lyden av mat.

Etter frokosten gikk jeg lydig ut i hagen å tisset selv om jeg ikke kan si det fristet.
Jeg var tross alt ute i natt halv fire for å gjøre det samme, og det kan jeg si med en gang, ikke en frydefull opplevelse.

Antakelig kommer jeg å revurdere min nattlige aktivitet, tisse med minus 28 grader rundt min varme gode kropp er ikke å anbefale.

Så fortsatte jeg å vise min tjener at jeg var glad mens jeg lurte meg av sted på hemmelig oppdrag bare for å bli avbrutt av hennes sinte stemme.

Kom opp fra kjelleren ropte hun, opp?
Jeg var ikke nede, jeg var oppe jeg.
Så jeg kom ned å stilte meg bak henne bare for å oppdage et forbauset og paft uttrykk i hennes ansikt.

Hun trudde jeg var nede å lekte meg med kattens innedo noe jeg ikke får lov til.

Jeg lot henne bare få kose meg og be om unnskyld, selv om jeg vet at jeg ikke engang får lov til å snike meg opp i hennes seng på dagen, men det har jeg altså ikke tenkt å avsløre.

Man skal ikke avsløre alt heller.

Inga kommentarer:

Skicka en kommentar