Jeg får så forferdelig lyst på snadder, noe godt å bite i hele tiden.
Ja mye av min tid bruker jeg på å lete etter noe godt og jeg har et våpen som er meget godt utviklet til det, min nese.
Før i tiden, da jeg var litt yngre og litt friskere en jeg er i dag, så var jeg med på en del trening, ja det kunne være alt fra såkalt hverdagslydnad til søk og rallylydnad så vanket det både ekstra skryt og en å annen godbit.
Nå hadde ikke jeg trengt å få de ekstra godbitene jeg ville ha jobbet og trent i alle fall fordi trenerne og tjenerne mine ble så glade, og jeg er jo ikke av det slag at jeg liker å skuffe dem.
Hva gjør ikke jeg for å gjøre andre glad sier nå jeg, beskjeden er jeg ikke, dessuten så mener jeg at beskjedenhet i allmennhet er oppskrytt.
Noe mine tjenere derimot ikke likte var at jeg ikke klarte å slutte med søk etter at treningsøkten var over.
Hvordan det ble i praksis?
Jo, dem la sine jakker over en stol!
Hallo???
Hvor dum kan man egentlig bli, trudde dem et øyeblikk at jeg skulle slutte søke etter ting eller som det jeg helst jakter på, godbiter, er slutt bare fordi dem ikke gidder å løfte ekstra på chipsrøvene sine eller?
Så fikk jeg heller ta den kjeften jeg fikk etter at jeg sporte opp godbitene som dem trudde dem skulle spare, men som fortsatt lå i jakkene deres.
De ble litt sure da dem skulle ut og la husnøkler i lommene sine bare for å oppdage at jeg hadde spist deler av lommene for å komme til godbitene som lå inni, og nøklene falt i bakken.
Bare for dem tar en pause i sin jobb så betyr det jo ikke at jeg gjør det, jeg jager alltid etter snadder, i eller utenfor lommene på tjenere.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar