Amerika det sted mange emigrerte til da hungersnød eller bare da spenningen å søke et annet kontinent ble for stort.
Men hva har Amerika gitt oss eller hva er så bra med Amerika, dette såkalte mulighetenes land?
Kan det være helserelatert?
At vi kan spise osteburgere på størrelse med en kvart okse mens den smelte osten som ligger i mellom smelter nedover kroppene våre?
At vi kan drikke coca cola i begre på størrelse med en vaskebøtte bare for å kaste over halvparten siden vi normalt bare klarer å drikke to glass før vi blir kvalme.
For det kan jo ikke være måten de forsyner seg fra et bufebord på i alle fall, da de fyller samme tallerkenen med lutefisk, ribbesteik, karamellpudding, eggerøre, multekrem og topper med et par skiver brunost bare for at det virker eksotisk?
Kan det ha med bilkjøring å gjøre?
Sertifikat, da de fleste har 10 spørsmål de må krysse rett av for siden å kjøre rundt på et avskilt område før de får ta en rask sving i trafikken og blir godkjente sjåfører i alder av 16 år.
Kan det være at de fleste forsikringsbolagene installerer kamera i bilen slik at du får tilsendt en film hvor du selv kan se hvorfor du fikk bøter?
Blir litt feil om du da har omkommet i trafikken, da får du ikke engang se filmen som fortalte hvordan du kjørte.
Kan det ha med sikkerhet å gjøre?
Hvor de aller fleste mener seg rett i å bære våpen bare for at de vil føle seg mer sikker og det skal da være lov å forsvare seg?
Kan det være moral siden de fleste tilhører og går til kirken hver søndag?
Klinger litt feil med tanke på at de produserer flere pornofilmer en andre land i verden og de bruker tonnevis av penger for å unngå at mennesker fra Mexico forsøker å komme inn i USA, selv om de med penger gjerne ansetter de for billig arbeidskraft.
Ja ja, man kan jo lure her man sitter i en bikini og tygger bubblegum og slurper i seg en cola zero, hva har Amerika gitt meg?
lördag 13 augusti 2011
tisdag 2 augusti 2011
Helt kokko!
Definisjonen på galen er vel ikke så lett å gi svar på, noen mener andre er gale om de gjør ting man selv ikke våger, men la oss nu si for enkelhetens skyld at de riktige galne er dem vi burde holde bak lås å slå, eller som jeg kaller de riktige galne, helt kokko!
Om man så har fått disse kokkofolkene bak lås å slå så trur vi at alt er vel å bra, men neida ikke skal du vite, det går rett å slett en hel gjeng med kokkofolk rundt oss uten at vi en gang vet det selv.
En del av disse kokkofolkene som jeg i særlig grad er litt ”fasinert” av er dem som gjerne vil gifte seg eller bli kjæreste med dem som sitter inne for ekstremt grove kriminelle handlinger.
Hva er feil på folk?
Hvem blir forelsket og vil gjerne ha fysisk kontakt med noen som eksempelvis har torturert og drept andre mennesker?
Hvordan tenker de at et eventuelt ekteskap skal se ut liksom?
Lune hyggekvelder i trygge omgivelser eller er det en slags drøm om små øyeblikk hvor man trur at partneren er en slags tornerose i et tårn?
Føler noen at de får en bedre eller høyere status ved det at de gifter seg med en såkalt ”morderkjendis”?
Og ikke er disse folkene som gjerne vil bli herr eller fru kaldblodigmorder særlig stygge å se på heller, særlig damene, de kunne sikkert få noe bedre, men det vil de altså ikke.
Om de så blir lei og vil skilles hva lags grunn vil de komme med da?
Du sitter for mye inne…. Jeg er lei av å få hjemmesnikkrete paller til jul….eller?
Menneskesinnet er som en uendelig osean, hvem vet hva som kan skje?
Men jeg vet i alle fall en ting, menn som dreper og plager andre får ikke denne jenta i amorøse tilstander, så kokko har jeg ikke blitt enda.
Om man så har fått disse kokkofolkene bak lås å slå så trur vi at alt er vel å bra, men neida ikke skal du vite, det går rett å slett en hel gjeng med kokkofolk rundt oss uten at vi en gang vet det selv.
En del av disse kokkofolkene som jeg i særlig grad er litt ”fasinert” av er dem som gjerne vil gifte seg eller bli kjæreste med dem som sitter inne for ekstremt grove kriminelle handlinger.
Hva er feil på folk?
Hvem blir forelsket og vil gjerne ha fysisk kontakt med noen som eksempelvis har torturert og drept andre mennesker?
Hvordan tenker de at et eventuelt ekteskap skal se ut liksom?
Lune hyggekvelder i trygge omgivelser eller er det en slags drøm om små øyeblikk hvor man trur at partneren er en slags tornerose i et tårn?
Føler noen at de får en bedre eller høyere status ved det at de gifter seg med en såkalt ”morderkjendis”?
Og ikke er disse folkene som gjerne vil bli herr eller fru kaldblodigmorder særlig stygge å se på heller, særlig damene, de kunne sikkert få noe bedre, men det vil de altså ikke.
Om de så blir lei og vil skilles hva lags grunn vil de komme med da?
Du sitter for mye inne…. Jeg er lei av å få hjemmesnikkrete paller til jul….eller?
Menneskesinnet er som en uendelig osean, hvem vet hva som kan skje?
Men jeg vet i alle fall en ting, menn som dreper og plager andre får ikke denne jenta i amorøse tilstander, så kokko har jeg ikke blitt enda.
tisdag 12 juli 2011
Barnslige ferieminner!
Mine ferieminner fra barndommen er oftest knyttet til da jeg bodde i Sverige.
Mange ferier ble lagt til Norge, hvor toget ble det selvfølgeligste fremkomstmiddel og jeg en i dag kan huske hvor deilig det var å sovne til togets vuggende gange og et og annet plingeling når toget passerte en overgang.
På de reiser vi hadde til Norge så vanket det alltid et splitter nytt tegneserie som jeg antakelig hadde lest ferdig før toget forlot stasjonen og hvor jeg ved ankomst 25 timer etterpå kunne hele tegneserieteksten på rams.
Jeg brukte å få sitte ensom i korridoren på en liten klappstol for å se landskapet utenfor rase forbi i en svimlende fart.
Nå å da måtte jeg reise meg fordi andre passasjerer skulle passere, men det gjorde ikke noe, fordi hver gang noen passerte lekte jeg konduktør i mitt sinne og forsøkte strengt å fortelle dem at dem måtte vise billetten.
Det beste med hele togreisen bortsett fra å sovne til alle toglydene var å få lov å gå i restaurantvognen å spise.
Vi spiste ikke ofte ute på restaurant så det ble liksom festen over alle fester for meg.
For en drøm det var, sitte på et tog å spise middag mens man satt ved et vindu og så et helt land forsvinne på utsiden, og som ikke det var nok så fikk jeg dessert etter middag, iskuler i en metallskål med sjokoladesaus over.
Jeg følte meg som verdens heldigste og ville ikke ha byttet bort den stunden med noe annet eller noen annen.
Mange ferieturer har jeg hatt etter barndommen ble lagt bak meg, jeg har reist i ulike land og møtt like mange ulike kulturer, men tankene kan ofte gå tilbake til en simpel togtur hvor togene ofte var overfylte og folk var antakelig irritert over både det ene og det andre, men det er vel slike ting som skiller voksenverden fra barneverden.
Et barns verden kan fylles med all verdens eventyr over det vi voksne anser som stress og tristesse.
God ferie hvor hen, du drar og la enkle ting få bli til et eventyr.
Mange ferier ble lagt til Norge, hvor toget ble det selvfølgeligste fremkomstmiddel og jeg en i dag kan huske hvor deilig det var å sovne til togets vuggende gange og et og annet plingeling når toget passerte en overgang.
På de reiser vi hadde til Norge så vanket det alltid et splitter nytt tegneserie som jeg antakelig hadde lest ferdig før toget forlot stasjonen og hvor jeg ved ankomst 25 timer etterpå kunne hele tegneserieteksten på rams.
Jeg brukte å få sitte ensom i korridoren på en liten klappstol for å se landskapet utenfor rase forbi i en svimlende fart.
Nå å da måtte jeg reise meg fordi andre passasjerer skulle passere, men det gjorde ikke noe, fordi hver gang noen passerte lekte jeg konduktør i mitt sinne og forsøkte strengt å fortelle dem at dem måtte vise billetten.
Det beste med hele togreisen bortsett fra å sovne til alle toglydene var å få lov å gå i restaurantvognen å spise.
Vi spiste ikke ofte ute på restaurant så det ble liksom festen over alle fester for meg.
For en drøm det var, sitte på et tog å spise middag mens man satt ved et vindu og så et helt land forsvinne på utsiden, og som ikke det var nok så fikk jeg dessert etter middag, iskuler i en metallskål med sjokoladesaus over.
Jeg følte meg som verdens heldigste og ville ikke ha byttet bort den stunden med noe annet eller noen annen.
Mange ferieturer har jeg hatt etter barndommen ble lagt bak meg, jeg har reist i ulike land og møtt like mange ulike kulturer, men tankene kan ofte gå tilbake til en simpel togtur hvor togene ofte var overfylte og folk var antakelig irritert over både det ene og det andre, men det er vel slike ting som skiller voksenverden fra barneverden.
Et barns verden kan fylles med all verdens eventyr over det vi voksne anser som stress og tristesse.
God ferie hvor hen, du drar og la enkle ting få bli til et eventyr.
måndag 4 juli 2011
Pupper til besvær!
En mamma i Sverige satt på en kafé og ammet sin 3 måneders gamle barn, hun ble tilsagt å slutte, men brydde seg ikke og det ble til slutt tilkalt 2 vakter som ba henne fjerne seg.
Hun reagerte og vil anmelde kafeen til kjønsombudsmannen.
Jeg bryr meg ikke personlig om at en mamma føler behov for å amme sitt barn, de fleste sitter ikke og viser opp brøstene så melkspruten står tvers over lokalet, men jeg lurer på en del ting.
Har folk bedre råd i dag?
Har folk større behov for å vise seg frem i dag?
Hvor lenge sitter egentlig en mamma på en kafé?
Da jeg hadde mitt barn spedbarn så var vi på kafé kanskje en gang i måneden og da hadde mitt barn fått mat før vi gikk heimefra slik at barnet sov og var rolig, og de fleste foreldre vet at spedbarn eter i intervaller mellom 3-4 timer.
Så er dagens foreldre på kafé eller springer i byen med sine barnevogner over 4 timer altså?
Har ikke dagens foreldre praktiske ting i huset å gjøre når den lille sover?
Selv kan jeg huske at jeg vasket brettet og strøk barneklær til man ville spy når barnet endelig sovnet.
Eller trenger foreldrene i dag ikke selv å hvile når det er stille i huset?
Men jeg er vel gammeldags da som reagerer på at så mange småbarnsforeldre faktisk bruker store deler av dagen på å spurte rundt med barnevogner overalt for så å ende opp på en kafé der barnet skriker seg rød fordi den sikkert skulle ha hatt mat for en time siden.
Foreldre gjør som de vil med sine barn og jeg kan ikke legge meg opp i det, men kom ikke ved neste stortingsvalg og forlang mer penger eller støtte til småbarnsforeldre…be heller om kurs for barneoppdragelse og skikk og bruk.
Jeg liker fortsatt å gå på kafé, men da vil jeg faktisk nyte min lørdagsavis og kaffe uten at jeg må høre på rødskrikende spedbarn som burde ha fått mat og annen stimuli for en stund siden en det en kafé kan gi.
Hun reagerte og vil anmelde kafeen til kjønsombudsmannen.
Jeg bryr meg ikke personlig om at en mamma føler behov for å amme sitt barn, de fleste sitter ikke og viser opp brøstene så melkspruten står tvers over lokalet, men jeg lurer på en del ting.
Har folk bedre råd i dag?
Har folk større behov for å vise seg frem i dag?
Hvor lenge sitter egentlig en mamma på en kafé?
Da jeg hadde mitt barn spedbarn så var vi på kafé kanskje en gang i måneden og da hadde mitt barn fått mat før vi gikk heimefra slik at barnet sov og var rolig, og de fleste foreldre vet at spedbarn eter i intervaller mellom 3-4 timer.
Så er dagens foreldre på kafé eller springer i byen med sine barnevogner over 4 timer altså?
Har ikke dagens foreldre praktiske ting i huset å gjøre når den lille sover?
Selv kan jeg huske at jeg vasket brettet og strøk barneklær til man ville spy når barnet endelig sovnet.
Eller trenger foreldrene i dag ikke selv å hvile når det er stille i huset?
Men jeg er vel gammeldags da som reagerer på at så mange småbarnsforeldre faktisk bruker store deler av dagen på å spurte rundt med barnevogner overalt for så å ende opp på en kafé der barnet skriker seg rød fordi den sikkert skulle ha hatt mat for en time siden.
Foreldre gjør som de vil med sine barn og jeg kan ikke legge meg opp i det, men kom ikke ved neste stortingsvalg og forlang mer penger eller støtte til småbarnsforeldre…be heller om kurs for barneoppdragelse og skikk og bruk.
Jeg liker fortsatt å gå på kafé, men da vil jeg faktisk nyte min lørdagsavis og kaffe uten at jeg må høre på rødskrikende spedbarn som burde ha fått mat og annen stimuli for en stund siden en det en kafé kan gi.
fredag 1 juli 2011
Er vi litt horer hele gjengen?
Et av de verste uttrykkene jeg vet om er når noen blir kalt for en hore, og oftest så er det kvinner som blir omtalt slik.
Først må vi vel definere ordet hore, og om vi antar at en hore er en person som selger nytelse mot penger så er vel det ikke helt feil.
Men så må vi definere nytelse, hva jeg liker kanskje ikke du liker og omvendt.
Om noen gjør alt de kan for å gjøre andre til lags, ja vedkommende går så langt at den nesten utsletter seg selv og kanskje blir kalt dumsnill, er man en hore da?
Om en person vet at skal hun eller han få en bedre posisjon i et firma eller en klubb så må det en del røvslikking til er vedkommende en hore da?
Utrykket å ligge seg frem har man hørt om i ulike sammenhenger, men da blir man jo kalt for filmstjerne og ikke hore etterpå.
I religiøse sammenheng så må man ofre en del og gjøre enda mer for å få høyere rang innenfor miljøet, er dem også horer eller kalles de bare for menighetens øverstebroder eller søster?
Hvor langt er jeg eller du villig til å gå for å få det vi vil?
Hvor mye er vi villig til å legge oss på ”rygg” for å vise at vi gjerne er med på å utslette oss litt bare for å gjøre andre til lags?
Ikke vet jeg, men uttrykket å være en hore er i alle fall noe vi kan kalle oss selv for til tider, betalingsmetoden kan være ulik og tjenesten vi tilbyr er ikke alltid moralsk eller etisk riktig, men vi er litt småhorer hele gjengen når alt kommer til alt.
Først må vi vel definere ordet hore, og om vi antar at en hore er en person som selger nytelse mot penger så er vel det ikke helt feil.
Men så må vi definere nytelse, hva jeg liker kanskje ikke du liker og omvendt.
Om noen gjør alt de kan for å gjøre andre til lags, ja vedkommende går så langt at den nesten utsletter seg selv og kanskje blir kalt dumsnill, er man en hore da?
Om en person vet at skal hun eller han få en bedre posisjon i et firma eller en klubb så må det en del røvslikking til er vedkommende en hore da?
Utrykket å ligge seg frem har man hørt om i ulike sammenhenger, men da blir man jo kalt for filmstjerne og ikke hore etterpå.
I religiøse sammenheng så må man ofre en del og gjøre enda mer for å få høyere rang innenfor miljøet, er dem også horer eller kalles de bare for menighetens øverstebroder eller søster?
Hvor langt er jeg eller du villig til å gå for å få det vi vil?
Hvor mye er vi villig til å legge oss på ”rygg” for å vise at vi gjerne er med på å utslette oss litt bare for å gjøre andre til lags?
Ikke vet jeg, men uttrykket å være en hore er i alle fall noe vi kan kalle oss selv for til tider, betalingsmetoden kan være ulik og tjenesten vi tilbyr er ikke alltid moralsk eller etisk riktig, men vi er litt småhorer hele gjengen når alt kommer til alt.
fredag 17 juni 2011
Kyss min ærefulle bak!
Det snakkes mye om ære, ærefullhet, familiens ære og for ikke å snakke om en kvinnes ære.
Vi skriver 2011 og fortsatt finnes det folk som mener ære er en æressak.
Så mye pissprat man skal høre på før ørene ramler av sier nå jeg.
En rettssak foregår i Sverige, hvor en man etter fire års soning ville fortelle hvem som sto bak og egentlig drepte Det ær en del snakk om ære, ærefullhet, familiens ære og for ikke å snakke om en den ung mann som beilet for datteren i huset, sonerens foreldre.
Det er ikke første gang vi hører om såkalte æresdrap, men muligens første gang noen vil drite i hele konseptet ære og til slutt fortelle sannheten.
Det har ”ramlet” jenter ut fra balkonger som man med indisier kan si ligger æresdrap bak, fordi jentene hadde feil kjæreste i forhold til den religion som utøvdes i familien, men så lenge man ikke kunne bevise noe så satt familien igjen med sin ærefulle ære i behold, at et liv gikk tapt betydde tydeligvis mindre.
Religion igjen, en tradisjonsbærende byggekloss for mange familier som mener seg å ha bedre grunnlag en oss ikke truende når vi snakker verdier.
Vi kan jo være glad for at den Norske kongefamilie ikke hadde samme religiøse vurderingene når det kom til hva slags partnere deres barn endte opp med, ja da ville både Mette Marit og Ari muligens endt med en kniv i ryggen eller ramlet utfor en balkong.
Vi lever i Skandinavia, vi dreper ikke våre tilkomne svigerbarn, vi godtar at våre barn velger det som føles rett for dem.
Er det helt umulig for religiøse mennesker å skjønne at å drepe andre ikke er ærefult men ulovlig, grusomt og skal straffeforføles?
Er religiøse mennesker rett å slett uintelligent?
Ære meg hit å ære meg dit, jeg gir helvete i din religion når den tydeligvis foredrar ære fremfor vennlighet og kjærlighet.
Hadde jeg vært en kvinne av ære eller en ærefull kvinne så kunne dem alle ha fått kysse meg i baken, den er ta meg faen mer ærefull en de fleste religiøse i alle fall.
Vi skriver 2011 og fortsatt finnes det folk som mener ære er en æressak.
Så mye pissprat man skal høre på før ørene ramler av sier nå jeg.
En rettssak foregår i Sverige, hvor en man etter fire års soning ville fortelle hvem som sto bak og egentlig drepte Det ær en del snakk om ære, ærefullhet, familiens ære og for ikke å snakke om en den ung mann som beilet for datteren i huset, sonerens foreldre.
Det er ikke første gang vi hører om såkalte æresdrap, men muligens første gang noen vil drite i hele konseptet ære og til slutt fortelle sannheten.
Det har ”ramlet” jenter ut fra balkonger som man med indisier kan si ligger æresdrap bak, fordi jentene hadde feil kjæreste i forhold til den religion som utøvdes i familien, men så lenge man ikke kunne bevise noe så satt familien igjen med sin ærefulle ære i behold, at et liv gikk tapt betydde tydeligvis mindre.
Religion igjen, en tradisjonsbærende byggekloss for mange familier som mener seg å ha bedre grunnlag en oss ikke truende når vi snakker verdier.
Vi kan jo være glad for at den Norske kongefamilie ikke hadde samme religiøse vurderingene når det kom til hva slags partnere deres barn endte opp med, ja da ville både Mette Marit og Ari muligens endt med en kniv i ryggen eller ramlet utfor en balkong.
Vi lever i Skandinavia, vi dreper ikke våre tilkomne svigerbarn, vi godtar at våre barn velger det som føles rett for dem.
Er det helt umulig for religiøse mennesker å skjønne at å drepe andre ikke er ærefult men ulovlig, grusomt og skal straffeforføles?
Er religiøse mennesker rett å slett uintelligent?
Ære meg hit å ære meg dit, jeg gir helvete i din religion når den tydeligvis foredrar ære fremfor vennlighet og kjærlighet.
Hadde jeg vært en kvinne av ære eller en ærefull kvinne så kunne dem alle ha fått kysse meg i baken, den er ta meg faen mer ærefull en de fleste religiøse i alle fall.
lördag 4 juni 2011
Jeg er en morder!
Antakelig har jeg muligens kanskje tatt en del liv, om vi skal tru alle forståsegpåforskerne som gjerne uttaler seg i hytt å pine med friskt mot og uten en tanke på hvordan andre velger å leve.
Jeg røyker.
Kanskje var det derfor din kusines tremenning døde 4 dager for tidlig!
Kanskje har jeg skuld for at din venn døde av passiv røyking i nittenhundreognittiåtte 3 uker for tidlig, han ble bare 97 år gammel!
Kanskje det er min feil at din søsters stebror fikk kols da han satt ved bord ved siden av meg på en utekafé for 2 år siden og ble utsatt for passiv røyking.
Jeg forpester alle menneskene rundt meg bare ved å røyke mens jeg går med hunden.
Jeg får mennesker til å få allergier også har jeg hørt, de dør sikkert for tidlig på grunn av meg også.
Det satt en smellfeit mann ved siden av meg en gang på en flytur, han duftet svette og pustet tungt og brydde seg ikke om at jeg måtte gå på toalettet for å spy, men takk o lov han duftet ikke røyk.
Jeg var en gang på en sydentur og hvor det var vanligere for barnefamilier en single å være.
Ved nabobordet satt en pike på cirka 5 år og sov mens mammaen svingte glasset og kroppen fra side til side før hun ramlet om på gulvet full, men takk o lov at hun ikke røykte.
Jeg passerte en far som hadde en liten gutt syklende ved siden av på en trehjulsykkel en gang, barnet ville ikke sykle samme vei som pappaen sin, og fikk så mange slag av pappaen sin at han gråtende ramlet av sykkelen, men takk o lov at pappaen ikke røykte.
Det skjer fortsatt voldtekter på nattklubber som har uterestauranter og i parker, men takk o lov så er det i alle fall snart ikke en duft av sigarettrøyk igjen.
Jeg skal ta meg en tur ned i byen for å lufte hunden litt, nei unnskyld, jeg skal ut å ta liv igjen, bare pass deg om du passerer meg, du kan komme til å dø tre timer for tiden!
Jeg røyker.
Kanskje var det derfor din kusines tremenning døde 4 dager for tidlig!
Kanskje har jeg skuld for at din venn døde av passiv røyking i nittenhundreognittiåtte 3 uker for tidlig, han ble bare 97 år gammel!
Kanskje det er min feil at din søsters stebror fikk kols da han satt ved bord ved siden av meg på en utekafé for 2 år siden og ble utsatt for passiv røyking.
Jeg forpester alle menneskene rundt meg bare ved å røyke mens jeg går med hunden.
Jeg får mennesker til å få allergier også har jeg hørt, de dør sikkert for tidlig på grunn av meg også.
Det satt en smellfeit mann ved siden av meg en gang på en flytur, han duftet svette og pustet tungt og brydde seg ikke om at jeg måtte gå på toalettet for å spy, men takk o lov han duftet ikke røyk.
Jeg var en gang på en sydentur og hvor det var vanligere for barnefamilier en single å være.
Ved nabobordet satt en pike på cirka 5 år og sov mens mammaen svingte glasset og kroppen fra side til side før hun ramlet om på gulvet full, men takk o lov at hun ikke røykte.
Jeg passerte en far som hadde en liten gutt syklende ved siden av på en trehjulsykkel en gang, barnet ville ikke sykle samme vei som pappaen sin, og fikk så mange slag av pappaen sin at han gråtende ramlet av sykkelen, men takk o lov at pappaen ikke røykte.
Det skjer fortsatt voldtekter på nattklubber som har uterestauranter og i parker, men takk o lov så er det i alle fall snart ikke en duft av sigarettrøyk igjen.
Jeg skal ta meg en tur ned i byen for å lufte hunden litt, nei unnskyld, jeg skal ut å ta liv igjen, bare pass deg om du passerer meg, du kan komme til å dø tre timer for tiden!
Prenumerera på:
Inlägg (Atom)
