Førjulsterrorisme i en stue!

De juleforberedelsene jeg kan huske som barn besto mest i en mor som satt døgnet rundt ved sin symaskin for å reparere og sy klær til folk som hadde bestilt og å få inn penger slik at jeg og min søster skulle få litt ekstra til jul.

Det bestemte jeg meg for tidlig at jeg aldri skulle gjøre, sitte ved en symaskin altså, bare lyden av maskinen kunne få meg å føle meg kvalm i årevis etter at jeg flyttet heimefra
.
Når jeg sto opp på morningene hørte jeg lyden av symaskinen, som et maskingevær sprutet den ut sømmer over metervis av tøy , og det eneste som brøt lydbildet var min mor som slurpet kaffe fra et tefat med en sukkerbit mellom leppene.

Det første jeg hørte da jeg etter en skoledag åpnet døren til leiligheten igjen var min mors symaskin igjen, det var noen ganger som om lyden bare ble høyere og høyere og min mor ikke engang var en person men bare et tilbehør til selve maskinen, de to var et.

Adventskveldene satt jeg å så på adventskalenderserien som alltid ble vist på svensk tv og jeg elsket dem, jeg kan ennå huske deler fra noen av de seriene, ja og selvfølgelig var lyden av en symaskin i bakgrunnen med.

Det skjedde at min mor stakk hodet inni stuen for å vise meg noe av de ferdige resultat av det hun sydde.
En jul sydde hun drøssevis av forkleder til slektninger og venner , med diverse applikasjoner på, det skal hun ha, hun var idérik og full av pågangsmot i sin julegaveproduksjon, men for meg som barn ble bare symaskinen et slags førjulsterror som jeg ville ta død på.

Jeg kan ikke huske at vi to gikk å kjøpte julegaver sammen, jeg gikk oftest sammen med venninner og deres mødre.

Oftest fikk jeg litt penger av min mor slik at jeg kunne kjøpe henne noe til jul, men da jeg spurte hva hun ønsket seg så svarte hun alltid det samme, snille barn….
Og da ende hun oftest opp med en eske konfekt, som jeg viste hun ikke spiste, men da fikk i alle fall jeg litt ekstra godterier til jul.

Sånn i ettertid har jeg lurt på om hun sov noe i det hele tatt i adventstiden, siden jeg både sovnet og våknet med lyden av symaskinen!

Av all ironi i verden så ønsket jeg meg en symaskin til jul et år, og jeg fikk det.
Og av all ironi i all verden så skal jeg sy litt nå før jul, men nå syr jeg bare duker og brikker til meg selv, vel…kanskje til noen andre og…..hvem vet hva som kan skje i en stue i en slik førjulstid.