Albert har ordet 3

En deilig morgen for meg som vanlig, jeg ligger og drar meg til jeg hører tjeneren er ferdig med å vaske vannskålen min og lyden av frokosten som er på vei ned i skålen min.
Ja, man har da opprettet seg rutiner av ulike slag alt etter som årene har gått.

Jeg vet utefra min erfaring hva som skjer når diverse ting oppstår, ja slik som med lyden tjeneren min holder på meg på morningene da vet jeg at det er frokost det samme når jeg hør når det rasles i koblet jeg bruker å feste tjeneren min i om jeg vil gå tur.

Et lite tips der for andre buller, ja for dere som kaller dere hunder også, ha tjenerne koblet når dere går tur, ellers kan det bli et hersens liv om tjenerne skulle få før seg å gå egne veier, vi vet da alle at skal man ha seg en deilig spasertur så bør vi stå frem som gode ledere, vi har tross alt en markeringsjobb å gjøre.


Den enste gangen jeg vil anbefale dere å la tjeneren stå uten bånd ved tur i nærmiljø er når en bullefnatt er på vei opp og vil slippes løs.

Teknikken der er ellers enkel å lære, snu deg til tjeneren møt dens blikk og dra kroppen din litt sammen slik at tjeneren trur du skal hoppe, da bruker dem å ta tegnet og slippe seg løs slik at man kan bullefnatte i fred og ro, ikke steng bullefnatter inne, det er ikke bra for humøret, ja selv tjenerne liker å se bullefnattene våre, så la dem få litt billig underholdning, dem er bare mennesker tross alt.

Og dere uerfarne buller trenger ikke være redde for at bullefnattene kan være skadelige for menneskene, dem lærer fort etter å ha observert en bulle med bullefnatt, at dem skal stå helt i ro, dem liker ikke å ramle om kull, vi passerer dem med en centimeters avstand, så der har min tjener i alle fall lært for, helt i ro står hun.

Jeg overhørte tjeneren min engang hun skulle forklare for en annen tjener hva et bullefnatt var, - det er som om du ser en ku utslipt på vårbeite for første gang, kombinert med et mummitroll som snurrer rundt og en opptrekkslekebil man nettopp har trukket opp.

Hufffff sier nu jeg, mye skal man altså høre i et bulleliv før labbene ramler av!

Jeg registrerer at ovnen har fått opp temperaturen nå, frister litt å legge seg der nå, og jeg er glad i fristelser, motstår dem sjelden.

Albert har ordet 2

Jeg fryser, det er minus 18 grader ute og om min tjener trur at jeg i det hele tatt tusler formiddagstur nå kan hun bare drømme videre.

For drømme er noe jeg liker å gjøre, enten jeg går tur eller sitter i sofaen eller nå fortiden helst foran ovnen hvor tjeneren har tent opp til meg.

Jeg tenker å drømmer om sommer og sol hvor jeg kan ligge på en solseng og drømme eller jeg drømmer om et nytt kjøttbein.

Kjøttbein, jeg vet at det finnes i et skap i underetasjen og selv om jeg forsøker å fortelle min tjener at jeg gjerne vil ha et nytt ved å innta posisjon ved trappen når hun går ned så kommer hun til stadighet opp uten kjøttbein til meg.

Jeg må antakelig legge opp en ny strategi i den saken, her må det tenkes til.

Jeg har lært opp tjeneren hva jeg vil med mine blikk og mine bjeff, men innimellom kan det virke som hun er både tomhodet og treg, hun reagerer i alle fall ikke bestandig.

Om jeg vil gå tur, ja det skjer at jeg liker en tur om jeg ikke har verk i labbene, så stiller jeg meg opp fremfor henne og stirrer til hun reagerer, skulle det mot formodning ikke virke så gir jeg henne 4 korte raske bjeff, da bruker det bli fart på henne.

At ikke hun har lært å spasere i mitt tempo er faktisk hennes egen feil, jeg har brukt år på hennes gåtrening uten at jeg kan si det har funket særlig grad, vel skal man få en bra tjener så snakker vi år av trening å trening å trening….

Blir rent ut sagt trett når jeg tenker på hvor mye tid jeg har brukt på å trene henne at jeg må ha en liten hvilestund nå, jeg kjenner varmen begynner å bli fin i ovnen og pleddet mitt ligger å venter på meg.

Vaff vaff vaffler hadde funket fin til frokost også, men jeg får vel nøye meg med varmen fra ovnen i stedet…….vi voffes i morgen i stedet, her skal det drømmes igjen.

Albert har ordet !

La meg få presentere meg selv, jeg er en hund.
Ja nu skal vi ikke riste på hodet av den grunnen, for jeg er ikke hvilken hund som helst må sies, jeg er en Engelskbullterier, en gentleman kan man si, noen kaller meg bare for en bulle, det er helt ok det også.

I England bruker dem å si om min rase at, if its not a bullterier its only a dog!!

Det er en ganske bra presentasjon av den rasen jeg stammer fra, noe du kanskje om du følger mine små blogg i desember, vil oppdage.

Jeg er snart 5 år gammel, ja jeg har faktisk gebursdag nå i desember, den 15 for å være helt nøyaktig, og er det noe jeg setter min stolthet i å være så er det nøyaktig, unnasluntrere og feige hunder er ikke helt min greie.

Hva ville ha skjedd om jeg ikke møtte opp til mine stakkars to måltider trur du?

Jo, det kan jeg fortelle, da ville min lille hund, Kaiza, forsyne seg frekt av det som jeg har fått tildelt av min tjener, så her må jeg bare passe på.

Du lurer kanskje på det jeg sa om at jeg hadde en hund?

Jo da, jeg har det, en egen hund som jeg har brukt og fortsatt må bruke tid på å fostre, men henne kan jeg fortelle mer om en annen gang.

Jeg har vært ute å hatt en liten spasertur i dag, men om sant skal sies, og det skal det jo til tider, så ga det ikke særlig mersmak, det er frysende kalt ute og jeg demonstrerte så godt jeg kunne ved å gå så sakte at min tjener begynte å fryse så jeg fikk gå heim.

Ja, jeg er ikke dum heller da, tjeneren min hadde fyrt opp i ovnen før vi gikk, og der lå mitt pledd fremfor, å nesten bare skrek at jeg skulle komme fort heim og legge meg på det.

Så det er planen min en laaang stund fremover, hvile og tenke de dype tanker som bare jeg kan ha mens jeg sukker og huffer litt…..ja man må passe på at tjeneren ikke trur man har det for bra, dem skal ikke skjemmes bort med for snille hunder…..

Gud nei;)

Så tenner vi et tusen lys i dag!

Advent er ikke det samme nå som før, ja selv før var ikke advent da som før den tiden.

Da jeg vokste opp og bodde i en 7 etasjers blokk så kunne man stå nedenfor å se opp på første advent å se at alle hadde de samme syvarmede adventsstake med 7 lys i vinduene.

Etter hvert som jeg ble hadde vendt meg med at det skulle være de samme adventsstakene så kom det en som hadde satt frem en adventsstake med 9 lys eller enda verre en adventsstake som ikke engang lignet en adventsstake, skrekk og gru sa de voksen rundt meg - hvor skal dette ende, kunne dem tilføye.

Da jeg flyttet til Norge på åttitallet så var dem som hadde mest penger som til og med hadde lys i et tre utenfor huset, en slik lysslynge.
Om lysslyngen ikke engang passet med sine 20 lys i på et stakkars tre som måtte utsettes for slik på tvungen pynt brydde folk seg ikke om.

Så oppdaget vi at en familie hadde pyntet fronten på huset sitt med hundrevis av små lys og i tillegg hadde en hel skare av nisser i hagen med lys i, ja da pakket man bilene fulle av folk bare for å passere huset i sakte fart så man kunne le av galenskapen, det var den tidens førjulsmoro.

Den barnslige vakre drømmen om julen skulle være et lite rødt hus i skogen med høye grantre rundt som var fulle av snø som hang tungt ned, og kom man nærmere huset så var vinduene frostet med levende lys innenfor, er vel stort sett en utopi i dag, om man ikke ser på gamle filmer på tv da.

Jeg elsker lys, glitter og bling bling som dem sier her i svea, men at jeg skulle bruke tusenvis av kroner på strømregningen som kommer etterpå er bortkastede penger etter min mening.

Jeg lette frem min 7 armete adventsstake i dag, og ble vel ikke overvettes sjokkert da jeg oppdaget at ikke alle lysene funket, men jeg får heldigvis ikke panikkangst av den grunn, butikken selger ekstra lyspærer og til og med nye staker med flere armer en omfangende bestemor.

Adventstjernen jeg bruker å ha i et vindu i trappen kan jeg derimot ikke finne, men det gjorde ikke noe siden jeg fant en annen stjerne jeg hang opp i samme vindu etter en del klatring opp og ned en stige, selv da jeg stakk kontakten i veggen og oppdaget at ikke engang den funket alterer jeg, jeg får bare godta min skjebne.

Her er det første advent med eller uten lys i staken og tusenvis av lys tent.

Førjulsterrorisme i en stue!

De juleforberedelsene jeg kan huske som barn besto mest i en mor som satt døgnet rundt ved sin symaskin for å reparere og sy klær til folk som hadde bestilt og å få inn penger slik at jeg og min søster skulle få litt ekstra til jul.

Det bestemte jeg meg for tidlig at jeg aldri skulle gjøre, sitte ved en symaskin altså, bare lyden av maskinen kunne få meg å føle meg kvalm i årevis etter at jeg flyttet heimefra
.
Når jeg sto opp på morningene hørte jeg lyden av symaskinen, som et maskingevær sprutet den ut sømmer over metervis av tøy , og det eneste som brøt lydbildet var min mor som slurpet kaffe fra et tefat med en sukkerbit mellom leppene.

Det første jeg hørte da jeg etter en skoledag åpnet døren til leiligheten igjen var min mors symaskin igjen, det var noen ganger som om lyden bare ble høyere og høyere og min mor ikke engang var en person men bare et tilbehør til selve maskinen, de to var et.

Adventskveldene satt jeg å så på adventskalenderserien som alltid ble vist på svensk tv og jeg elsket dem, jeg kan ennå huske deler fra noen av de seriene, ja og selvfølgelig var lyden av en symaskin i bakgrunnen med.

Det skjedde at min mor stakk hodet inni stuen for å vise meg noe av de ferdige resultat av det hun sydde.
En jul sydde hun drøssevis av forkleder til slektninger og venner , med diverse applikasjoner på, det skal hun ha, hun var idérik og full av pågangsmot i sin julegaveproduksjon, men for meg som barn ble bare symaskinen et slags førjulsterror som jeg ville ta død på.

Jeg kan ikke huske at vi to gikk å kjøpte julegaver sammen, jeg gikk oftest sammen med venninner og deres mødre.

Oftest fikk jeg litt penger av min mor slik at jeg kunne kjøpe henne noe til jul, men da jeg spurte hva hun ønsket seg så svarte hun alltid det samme, snille barn….
Og da ende hun oftest opp med en eske konfekt, som jeg viste hun ikke spiste, men da fikk i alle fall jeg litt ekstra godterier til jul.

Sånn i ettertid har jeg lurt på om hun sov noe i det hele tatt i adventstiden, siden jeg både sovnet og våknet med lyden av symaskinen!

Av all ironi i verden så ønsket jeg meg en symaskin til jul et år, og jeg fikk det.
Og av all ironi i all verden så skal jeg sy litt nå før jul, men nå syr jeg bare duker og brikker til meg selv, vel…kanskje til noen andre og…..hvem vet hva som kan skje i en stue i en slik førjulstid.

Abrahams sønner stikk å gnu dere!

Det er rart hvor så flinke vi er til å leke at vi sover, om det er noe vi ikke vil eller våger å ta et standpunkt skulle dukker opp.
Standpunkt som kan virke vanskelige å håndtere eller vi rett å slett føler oss beklemt til å ha en mening om et visst tema.

Hva jeg tenker på?

Ta for eksempel dette med at i en skole i Norge har dem nå innført kjønnsfordeling når det skal være gymnastikk slik at dem med muslimsk tru ikke skal føle seg diskriminert ved at deres sønner må ha omgang med jenter i gymnastikkdrakt.

Hvor er alle ”rødstrømpene” som sto opp for oss kvinner slik at vi ikke skulle behandles på en slik måte at vi var mindre verdt en det menn behandles på, i denne saken?

Skal vi virkelig godta at mennesker med en religion som bevisst undertrykker kvinner skal få innpass og utøvende virkning i et demokratisk samfunn?

For man kan vel ikke mene at demokrati skal være av det slag at vi går tilbake i utviklingen?

Vi kan, og heldigvis gjør vi det, kritisere religioner som har et skalt kristen syn, katolikkene og deres syn på abort, homoseksualitet og protestantiske religioner slike som ofte danner ”artige” foreninger hvor man tillater flerkoneri og annet man kan dra nytte av utefra et egosentrisk og såkalt patriarktistisk syn, som eks smiths venner gjør.

Men med en gang vi snakker om islam så skal vi alle være stille og godta hva dem mener og hva dem mener seg at de vil innføre i et vestlig samfunn?

Det skal ikke snakkes ”stygt” om profeten mohammed fordi han er hellig?

Man skal ikke tegne profeten for da kan man bli drept og forfulgt?

Man skal slettes ikke skrive bøker som setter profeten i dårlig lys fordi blir man bannlyst og hele det muslimske samfunn finner det i sin rett å sette ”en pris på ditt hode”.

Og dette skal vi alle liksom bare finne oss i uten å si noe som helst i mot, uten å være redd for represalier?

Jeg beklager ikke engang, men hold kjeft med å fortelle meg hva jeg skal mene si og skrive.

Og jeg tenker ikke lulle meg inn i en slags søvn når noen forteller meg at framtidsutviklingen skal stagnere eller gå tilbake bare for at en muslim trur han kan få denne kvinnen til å holde kjeft.

Nyheter for "blinde" !!

Kongen drar til Kina for å slippe svare på nysgjerrige journalisters evige spørsmål om hans noe til tider utagerende festing.

At det i tillegg har kommet frem at han også muligens har dratt en flørt lengre en til bardisken gjør at journalistene mener ”folket” bare må få vite dette også.

Den svenske kongen klarer ikke å finne svar nok til å forsvare seg eller si noe som helst som kan sette han i et bedre lys en det han blir fremstilt i en ny bok som kom om han sist uke.

Men hvorfor skulle han det?

Jeg er 47 år gammel, jeg vokste opp i Stockholm og allerede for 35 år siden visste jeg at det foregikk fester av en noe privat karakter i stan.

Fester hvor Sveriges kjendiselite ville omgås privat uten å måtte ha et haleheng av fans etter dem hvor hen dem gikk.

Fester hvor det blir kjøpt inn underholdning av slik karakter at du ikke finner dem under familieunderholdning på de gule sider.

Mange mener at kongen og dronningen i et land skal være et lands ansikt utad med høyere moralske og etiske normer en vi noen gang påberoper oss selv å ha.

De fleste, rojalist eller ikke, ville antakelig bli beæret og takke ja til å bli invitert i et selskap hvor Europas kongeligheter skulle være til stede og vi ville antakelig skryte av det også, at vi var invitert.

Så hvorfor er vi sjokkert at kongen har vært alkoholpåvirket med en dame på fanget som ikke var hans frue?

Fordi vi mister en ny illusjon om takt og tone?

Fordi vi mener han skal være så meget bedre en oss?

Kutt ut, hvordan var du på siste julebordet bedriften spanderte på deg?

For andre er nyheten om kongens eskapader intet nytt men mer nyheter for ”blinde”

Jeg ser ikke
Jeg hører ikke
Jeg snakker ikke
Blir jeg et bedre menneske da?