Kampen for tilværelsen!

Albert bruker å ligge på rygg med alle labbene i været når han skal sove eller hvile, han bjeffer sjelden og elsker å hjelpe meg å bære handleposer i tilfelle det skulle være noe snadder som takk for hjelpen.
Han liker å ligge på rygg på fanget når jeg ser en film på tv og om noen vil hilse på han når vi går tur så blir han så glad at halen nesten faller av all ekstatisk vifting.

Albert har så mange ulike uttrykk som vises i hans fjes at jeg ikke kan telle dem, og han digger rått å få bullefnatt i huset så at matter og stoler ender i en stor haug til slutt, det er bare hans rases måte å vise glede på.

Et barn syntes han lignet på en stor kanin, et annet sa han lignet på en sau uten ull og mens de fleste lurer på om det er en gris, eller som et barn sa, - se på den søte grisen, det ligner på en hund!

Albert er en såkalt kamphund, av rasen Bullterier, Engelsk bullterier.
Dem ble brukt til oksekamp i London for over 150 år siden, etter det ble den utblandet med andre raser for å gjøre dem vakrere, selv om noen mener dem aldri kan bli vakre i utseendet.
Bullterier vil aldri starte en kamp med andre hunder, den trenger ikke det, andre hunder ser den er sterkest.

Albert er vokst opp med en leder som leder med bestemthet og kjærlighet, og avstraffelser har aldri vært fysiske.

Danmark har forbudt 12 ulike hunderaser som dem mener er såkalt farlige for andre mennesker og dyr, såkalte kamphunder, bortsett fra at over 60 % av de hunderasene faktisk er gjeterhunder.
Sverige og Norge kommer nok til å følge etter å legge inn forbud mot kjøp, avle og i tillegg påbud munnkurv for dem som fortsatt lever.

Statistisk er den Golden rettriver som ligger på topp i Norge ved anmeldte bitt på mennesker.

Jeg skaffet ikke kamphund fordi jeg ville ”tøffe meg og vise meg” jeg skaffet rasen fordi den har mer personlighet en andre raser.

I stedet for å forby noen raser, hva med å innføre et hundepoliti som faktisk kan følge opp loven om hundekamp?

Jeg elsker min hund, han betyr mye mer for meg en de fleste mennesker jeg kjenner, han biter ikke, han dreper ikke, men jeg kjenner mennesker som gjør det, kan vi legge avles stopp på dem og forby dem.

Og om vi ikke kan det, kan noen sette munnkurv på mennesker som ikke ser etter fakta før dem åpner kjeften?

Biggest loser!

Ny høst og nye sesonger med all slags realityserier på tv, hurra, sier noen, come on, sier jeg!

En time lang program om folk som har brukt mest parten av livene sine på å ete usunt og som ikke kan gå lenger normalt, men vagger seg fremover og står fremfor tv-kameraer mens de gråter og forteller at de vil delta i programmet for dem er trette av å drasse på alle kiloene, eller dem gjerne vil bli gravid og dem har ikke lykkes med det på grunn av vekten sin.

Eller hva med et program hvor en del ungdommer endelig får vise seg for ”hele verden” mens de tilbys alkohol til alle døgnets tider.
Innestengt sammen med andre ungdommer, hvor hverdagen deres består av svømmebasseng, palmer, boblebad og dobbelsenger dem aldri selv noen gang får råd til å kjøpe, tilsett en del alkohol og miks det med tenåringenes hormoner og man får en fantastisk flott miks av nakenhet uten grenser for egen eller andres sjenanse.

Hva med et program hvor vi møter fortvilte foreldre som har jobbet seg selv ned i et hierarki der barna bestemmer da?
Ungene får kaste middagsmaten ned av bordet fordi dem heller vil ha noe annet servert.
Hvor barna blir servert brus og potetgull til barne-tv som da gjerne er en film med aldersgrense 12 år, og hvor foreldrene ikke får barna i seng før dem selv er utslitte å ligger på golvet å griner av fortvilelse.

Alle ville delta for å få hjelp som dem sier, enten til å slanke seg, bli bedre foreldre eller for å bli kjent siden dem antakelig ikke får stimulans nok i sitt nærmiljø.

Jeg har bare en liten jævla ting å si til dem alle, fuck off, come on, er det da ingen som noensinne har prøvd å ta til seg informasjon annet sted en såpeopera og se og hør lenger??

Liker ikke uttrykket, sunn fornuft, men 1 pluss 1 er faktisk lik 2 selv i dag, og jeg vet i alle fall hvem som er dem største Biggest loser !

Stikk ikke nesen din frem jente!

Det er ikke farlig å leve trygt, for da slipper en frykt!

Det er ikke farlig å stå i midten, for da har man en buffer rundt!

Det er ikke farlig å være som alle andre, for da synes en ikke!

Det er ikke farlig å mene det andre mener, for da slipper en å tenke!

Det farlige starter først når man går utenfor sirkelen beveger seg ut ifra midten, mener det man selv mener og ikke vil være som alle andre.

Det er da man må passe seg for at man har tykk hud, kan stå på sine egne bein og at man våger å tenke sine egne tanker og så si dem uten anger.

Vi har alle et opphav, et sted vi ble født og en familie man forholder seg til.
Noen liker det så godt at røttene de plantet fra barn av ikke lar seg rubbe en centimeter, på godt å vondt.
Mye av meiningene man har adoptert er samme meininger som de andre har drøvtygd en stund for å lage en smak mange kan forholde seg til, trygd sikkert, men alle liker ikke å tygge videre på andres oppkast.

At man er født et sted er faktisk ikke ensbetydende med at man elsker stedet.

At man er født i et land, betyr ikke at man trenger å bo der resten av livet.

At man er barn av ens opphav, betyr ikke at man trenger å gjøre det samme som dem.

At man flytter til et annet sted trenger ikke bety at man vil dø der.

Selvfølgeligheter sier sikkert mange nå, men hvorfor tar man da seg nær av at andre har ulike meninger en ens egne da?

Man skal være forsiktig med å stikke nesen sin frem er det noe som heter, vel personlig har jeg alltid gjort det, og kommer alltid til å gjøre det, om det passer meg.

Fordi jeg er meg og ikke deg.

Menn med hår på brøstet!

Statistikk er moro å lese synes jeg, særlig statistikk som minner mer om kvasiforskning en om noe annet.

Det siste jeg kom over av statistikk var i fra en Norsk avis og som viste at 85% av Engelske kvinner foretrekker menn med synlig hårete brøstkasse.
Jasså, tenker jeg høyt for meg selv og lager mitt eget senario i hodet om hvordan den undersøkelsen har gått til.

Min tanke er en halv gammel forsker som sitter på kontoret og er lei av jobben, lei av kona og stort sett bare lei av alle andre en seg selv, han sitter og klør seg på sin hårete mage for så å fjerne noe navlelo som han triller til en ball mellom fingrene å knipser over kontorbordet sitt.
Og det er når han skal kneppe skjorta si at noe hår fra brøstet kommer i mellom knappene og han skvetter til av smerte at han kommer på at det skal han jammen finne en statistikk over, menn med hår på brøstet.

Så tar han med seg to bilder på sin helgetur rundt i de Engelske puber en kveld.
Et bilde er av en kjent skuespiller med åpen skjorte som han alltid har misunt fordi kvinner springer mann av huse, når denne skuespilleren har en rolle i en film, for å se.

Det andre bildet er av en mann som veier 100 kilo for mye, han er naken, og det eneste håret han har er hårene som stikker ut fra ørene og nesen.

Så går han rundt å viser alle damer han kan finne de to bildene og spør, hvem av disse to mennene foretrekker du?

85% av kvinnene foretrekker bildet av mannen med hår på brøstet og de resterende 15% som foretrakk bildet av den nakne fete mannen med synlig hår i nese og ører skulle vise seg å være damer som hadde synsfeil og i tillegg dårlig hørsel, de trudde han spurte om hvem som hadde minst hår.

Jeg har en følelse av at 85% av alle verdens menn liker kvinnebrøst, å se på dem, føle dem og nyte synet når brystene beveger seg, men det betyr jo faen ikke at 85% av alle kvinner springer toppløs rundt i butikker eller på gater av den grunn.

Men det er klart, kanskje jeg skulle lage en statistikk over det, hva vet jeg, kanskje 85% av damene faktisk kunne tenke seg å springe toppløs til hverdags.

Navnet skjemmer ingen!

Man kan si og mene hva man vil, men navn har ofte vært inndelt i klasser, status og alt etter hva som var på mote.

Jeg har gjort mine egne funderinger over dette og holder absolutt med at det overnevnte stemmer, så kan man kanskje si at jeg er for bestemt i mine overbevisninger, men man har da levd en stund å kan tillate seg å formene det man vil.
Jeg var ved en anledning på et kjøpesenter og hørte en kvinnestemme rope høyt og skjærende, ja så høyt at jeg ville holde meg for ørene hadde det ikke vært for at jeg måtte bruke hendene til å bære alt jeg hadde handlet.

Hun ropte, Ricky Martin, eller som det blir om du kommer fra et lite sted i Nord-Norge hvor selv nærbutikken ble lagt ned på nittitallett, Rekky Martin.
Jeg måtte bare stoppe opp å se. Damen som ropte var like bred som hun var høy og klærne hun hadde på seg ville passe bedre på en tynn tenåring en henne, siden halve magen hennes hang utenfor.
Hun hadde antakelig elsket å høre på Ricky Martin og hadde et inderlig ønske om å kalle sin sønn etter han.

Et sted i Vesterålen har flere slike barn oppkalt etter diverse tv-serier og sangere en noe annet sted jeg har hørt om, jeg kan nevne, Cliff-Rickard, Jill- Doris, Crystal-Beate, Glenn- Bobb, Pamela- Camilla og Sue-Elaine, alle etter kjente artister, men det blir jo ikke helt det samme når man har et etternavn som nordmenn flest har, altså Hansen, Olsen og Johansen, da mister liksom navnet Crystal-Beate Olsen sitt sjarm, om det noen gang har hatt det.

Barn fra sentralere strøk og barn av foreldre som omgås med annet en ”se og hør generasjonen” og attpå til ikke bare ferierer i et nord svensk kamping har oftere navn som har gått i arv eller ligger i et motebilde som ikke er hentet fra siste såpeopera fra inn eller utland, Martin, Kristian, Ann og Kristine.

Så har vi dem klassiske religiøse navnene, Mohammed, Isak og Johannes.

Navnet sier ofte noe om hvor du kommer fra, enten det er fra et miljø, religion eller sted.

Synes du jeg har fordommer?
Tja, mulig det, men du må bare innrømme, det er noe i det.

Navnet skjemmer ingen heter det, men jeg mener da absolutt at mange navn faktisk gjør det, om du da ikke har den egenskapen at du skaper deg et riktig tøft image av hele greia, noe som jeg aldri har sett til dags dato i alle fall.

Fornuftige greier!

Min tante brukte å si til meg da jeg var yngre, at jeg burde være fornuftig å ta meg jobb i posten, slik at jeg hadde jobb resten av livet.
Med tanke på hvor posten er i dag så var det vel antakelig ikke et så fornuftig valg som hun ville ha det til.

Fornuft, et ord jeg hørte mye når jeg vokste opp og jeg kan fortsatt ta meg i og å lure på hva dette egentlig betyr og hva slags verdi det har.
Det er ikke fornuftig og skaff barn når man er i førtiårene, men folk gjør det i alle fall.
Det er ikke fornuftig å drikke mye vin dagen før man skal på et viktig møte eller jobb for så å få små fugler i hodet som forsøker å pikke seg vei ut via øynene, men man gjør det også.
Det er ikke fornuftig å bruke de siste pengene man har på et par nye lekre sko når man vet at strømregningen fortsatt ligger ubetalt, men man gjør jaggu det også.
Det er fornuftig å ikke bare følge hjertet når man skal finne seg en livspartner, men fornuften forsvinner i alle fall ved slike valg.

Så hva i all verden skal man med fornuft til da, når vi til stadighet bare driter i det?

Sitter fornuften i hjertet eller i hjernen?

Min hjerne sier at det ikke er fornuftig å ta et ekstra kakestykke, men hjertet sier det er superfornuftig å gjøre det fordi jeg blir glad og får litt ekstra nytelse av det.

Jeg forsøker å være fornuftig å jogge 5 kilometer 4 dager i uken, men hva om jeg fikk et illebefinnende på en av de turene og ramler om stokk død?
Hvor ble fornuften av da?

Er fornuften en slags magefølelse som forteller meg og deg ting vi burde gjøre selv om vi kanskje ikke gjør dem?

Er de lykkeligste mennesker dem som ikke lar seg styre av fornuften eller er de lykkeligste dem som lar seg styre av fornuft.

Min søster har vært meget fornuftig og er en fremgangsrik foretningskvinne med mange penger på bok, mens jeg ikke var så fornuftig og har ikke penger på bok.

Har jeg ikke innsett hva bruk av fornuft kunne ha ført meg, eller er det min søster som ved bruk av for mye fornuft ikke tok det livlige sjansene livet bød på?

Fornuft, et ord som er oppskrytt etter min meining.
Man kan ikke drikke fornuftig, man kan ikke elske fornuftig og man kan ikke bruke fornuft hele tiden uten å blir ufornuftig.

Se men ikke røre!!

Av en eller annen grunn så har jeg alltid rørt på ting for så å smake eller putte det i munnen.
Det kan være alt fra å kjenne på stoffet i diverse klær i butikker eller dra fingrene over møbler i en møbelbutikk.
Ja, det er klart at jeg er den som kjenner litt på om tomatene er faste og setter nesen borti alt som eventuelt kan gi fra seg dufter, om det er blomster eller ikke spiller ingen rolle.
Om jeg enda kunne stoppe ved det, men det gjør jeg ikke, jeg ender ofte med å stikke en finger eller noe av det som kan se ut som mat i munnen også, bare for å kjenne hvordan det smakte.

Nå fikk jo til og med jeg lære tidlig at man skal ikke røre alt eller putte ting i munnen man ikke vet kan være farlig, men det må være et ”troll” eller en iboende djevel i meg som bare nekter plent å høre på fornuft eller for det som andre er selvfølgeligheter.

Det hang noen merkelige pittesmå epler på et tre og mens jeg spurte min venninne hva det var for noe rart så hadde hånden plukket et og ført det opp mot nesen for å lukte.
Og det hun sa at det var paradisepler og ikke var for å spise så hadde jeg allerede spist en bit.
At hun etterpå sa at det var for mye pektin i dem slik at dem ble for sur til å spise så ble det bare møtt av en fres av eplebiter fra meg og en munn som ble så tørr at leppen satt fast i overmunnen og jeg kunne bare nikke til svar.

Sist jeg var i Skottland besøkte jeg et museum hvor man kan se deler av den eldre Edinburgh under jorden, med utgravde hus, gater og ellers gamle minner.
I et ev de gamle utgravde hus fikk vi besøke en stue hvor man kunne se et svakt mønster etter påtegnede ”tapeter”.

Da guiden vår begynte å si at vi ikke møtte røre ved det påtegnede mønstret på veggen så var min finger ikke bare borti veggen, men på god vei bortover veggen og så før jeg i det hele tatt klarte å tenke, så var fingeren i munnen min.
Det smakte bare tørt og da guiden sa at grunnen for at vi ikke måtte røre veggen var at 80 prosent av det som ble brukt til å lage mønstret bestod av oppmalte menneskeknokler.

Jeg er i ettertid ganske glad for at et av de andre husene vi besøkte på museet ikke hadde tilgang til inntrede slik at vi stod bak et stengsel og så på veggene der inne som var så vakkert dekorert at man gjerne skulle ha sett nærmere på dem, men de veggene var malt med arsenikk.

Lange fingrer er ikke alltid en velsignelse, men jeg kan i alle fall skryte av at jeg nå har litt Skotte i meg.