Kyss min ærefulle bak!

Det snakkes mye om ære, ærefullhet, familiens ære og for ikke å snakke om en kvinnes ære.
Vi skriver 2011 og fortsatt finnes det folk som mener ære er en æressak.
Så mye pissprat man skal høre på før ørene ramler av sier nå jeg.

En rettssak foregår i Sverige, hvor en man etter fire års soning ville fortelle hvem som sto bak og egentlig drepte Det ær en del snakk om ære, ærefullhet, familiens ære og for ikke å snakke om en den ung mann som beilet for datteren i huset, sonerens foreldre.

Det er ikke første gang vi hører om såkalte æresdrap, men muligens første gang noen vil drite i hele konseptet ære og til slutt fortelle sannheten.

Det har ”ramlet” jenter ut fra balkonger som man med indisier kan si ligger æresdrap bak, fordi jentene hadde feil kjæreste i forhold til den religion som utøvdes i familien, men så lenge man ikke kunne bevise noe så satt familien igjen med sin ærefulle ære i behold, at et liv gikk tapt betydde tydeligvis mindre.

Religion igjen, en tradisjonsbærende byggekloss for mange familier som mener seg å ha bedre grunnlag en oss ikke truende når vi snakker verdier.


Vi kan jo være glad for at den Norske kongefamilie ikke hadde samme religiøse vurderingene når det kom til hva slags partnere deres barn endte opp med, ja da ville både Mette Marit og Ari muligens endt med en kniv i ryggen eller ramlet utfor en balkong.

Vi lever i Skandinavia, vi dreper ikke våre tilkomne svigerbarn, vi godtar at våre barn velger det som føles rett for dem.

Er det helt umulig for religiøse mennesker å skjønne at å drepe andre ikke er ærefult men ulovlig, grusomt og skal straffeforføles?

Er religiøse mennesker rett å slett uintelligent?

Ære meg hit å ære meg dit, jeg gir helvete i din religion når den tydeligvis foredrar ære fremfor vennlighet og kjærlighet.

Hadde jeg vært en kvinne av ære eller en ærefull kvinne så kunne dem alle ha fått kysse meg i baken, den er ta meg faen mer ærefull en de fleste religiøse i alle fall.

Jeg er en morder!

Antakelig har jeg muligens kanskje tatt en del liv, om vi skal tru alle forståsegpåforskerne som gjerne uttaler seg i hytt å pine med friskt mot og uten en tanke på hvordan andre velger å leve.

Jeg røyker.
Kanskje var det derfor din kusines tremenning døde 4 dager for tidlig!

Kanskje har jeg skuld for at din venn døde av passiv røyking i nittenhundreognittiåtte 3 uker for tidlig, han ble bare 97 år gammel!

Kanskje det er min feil at din søsters stebror fikk kols da han satt ved bord ved siden av meg på en utekafé for 2 år siden og ble utsatt for passiv røyking.

Jeg forpester alle menneskene rundt meg bare ved å røyke mens jeg går med hunden.

Jeg får mennesker til å få allergier også har jeg hørt, de dør sikkert for tidlig på grunn av meg også.

Det satt en smellfeit mann ved siden av meg en gang på en flytur, han duftet svette og pustet tungt og brydde seg ikke om at jeg måtte gå på toalettet for å spy, men takk o lov han duftet ikke røyk.

Jeg var en gang på en sydentur og hvor det var vanligere for barnefamilier en single å være.
Ved nabobordet satt en pike på cirka 5 år og sov mens mammaen svingte glasset og kroppen fra side til side før hun ramlet om på gulvet full, men takk o lov at hun ikke røykte.

Jeg passerte en far som hadde en liten gutt syklende ved siden av på en trehjulsykkel en gang, barnet ville ikke sykle samme vei som pappaen sin, og fikk så mange slag av pappaen sin at han gråtende ramlet av sykkelen, men takk o lov at pappaen ikke røykte.

Det skjer fortsatt voldtekter på nattklubber som har uterestauranter og i parker, men takk o lov så er det i alle fall snart ikke en duft av sigarettrøyk igjen.

Jeg skal ta meg en tur ned i byen for å lufte hunden litt, nei unnskyld, jeg skal ut å ta liv igjen, bare pass deg om du passerer meg, du kan komme til å dø tre timer for tiden!

Menn og bilvrak!

Det er noe som skjer med spesielt noen menn når de har passert en viss alder eller et visst tidspunkt i livet, de får en merkelig trang til å samle på biler.

Ja og ikke bare lekebiler eller samlerobjekt som det ofte kaller det for å unnskylde seg for at de samler på lekebiler, men store biler, gamle biler, busser, traktorer ja stort sett alt som går på to eller flere hjul.

Eller går og går fru blom, disse fremkomstmidlene har vel knapt vært kjørbar de siste tjue årene siden de verken har motor eller alle fire hjulene igjen.

Dra til strøk litt utenfor byene, ta en liten spasertur og gå forbi et av husene så vil du oppdage ikke bare et bilvrak, men alt fra 3- 30 bilvrak som en gang i tiden var et slags motorisert fremkomstmiddel.

Jeg skjønner jo at en gang i tiden så lå det en slags plan klar for den første kanskje den andre og muligens for det tredje bilvraket, men hva skjedde så da når det femtende bilvraket ble presset mellom gjerdet og huset?

Hvor mange delebiler trenger man for å få ferdig bil nummer ett?

Er det noen menn som trur at det er mannlighet over all mannlighet om de kan vise til veldig mange bilvrak i hagen, ja slik at andre menn som går forbi skulle komme til å sende beundrende blikk der inn?

Har man mange bilvrak får å kanskje kunne bruke det sveiseapparatet som de aldri ellers ville ha brukt har?

Kanskje skal det skapes stor kunst av alle vrakene?

Trur de at bilvrakene at drar damer ?

Det mest merkelige av alt er at når jeg spør menn om dette bilvrakfenomenet så har jeg enda ikke fått et fornuftig svar på hvorfor noen menn har bilkirkegård utenfor stuevinduet.

Menn skjønner seg ikke på kvinner sies det, men tru meg gutter, dere er ikke helt lette å bli kloke på dere heller.

Fallen engel!

Nye freske avspark fra kirkefronten igjen gjør at jeg aldri vil sovne eller dovne bort i dette livet.

En dame skulle synge åpningsangen på Misjonsfestivalen men ble av booket da de historieløse og antakelig uintelligente høye herre oppdaget at samme dame hadde vært hovedsanger på Skeive dager.

Ja jeg sier historieløse og uintelligente fordi hadde de et snev utdanning utover kristen folkehøyskole så hadde de antakelig fått med seg at homoseksualitet har eksistert i årtusener.

Ja selv i Romertiden var det vanlig at de menn som hadde posisjon og makt også hadde menn som ville stille seg til rådighet rent seksuelt, eller bli påsatt bakfra, maktposisjonsmenn satte alltid på en som var ”under” i dets hierarki.

Kanskje føler de kristne organisasjoner at de med bibelen i hånden kan gjøre som de vil fordi det tross alt får statsstøtte for å bedrive sine rasistorganisasjoner vet jeg ikke, men at de i det hele tatt får statsstøtte er for meg en gåte.

Jeg kjenner en del til tankene i slike organisasjoner siden jeg som tenåring var såkalt kristen og ofte ble jeg kalt en engel, men da man etter hvert klarte å tenke annet en det foreldre og ”prestene” sa og brøt med hele pakket så ble man en fallen kvinne.

Bibelen har ti bud man skal holde seg til og skulle det gå litt feil så får man be om tilgivelse hos vår fader, om vi andre ikketruende skulle gjøre et feilspark så prøver vi å be om tilgivelse hos den vi såret, hva klinker mest rett?

Jeg har overhode ikke en snev av respekt for religiøst pakk som forsøker å få andre til å føle seg mindre verdt bare fordi vi ikke går rundt å trur på eventyr.

Kall meg en gjerne et frekk kall meg gjerne nonsjalant, men å dømme andre på grunn av en legning man er født med, strider mot all sunn fornuft, ja selv for meg som er en fallen engel.

Svenske faen!!!!

Om man har bodd eller bor i Norge så kan det ikke være få som ikke har hørt uttrykket, svenske faen!!
Hvorfor man slenger ut et slikt uttrykk har vel med god gammeldags sjalusi og et for lite ordforråd å gjøre.

Svensker, broderfolket som er sjalu på olja, fjorder og som synes norsk er så vakkert å høre på, det er som de synger når dem snakker, sier svenskene om oss.

Men det som svenskene er mest sjalu på, er 17-mai, nasjonaldagen hvor vi med høyt hevet hode vifter på vår flagg mens vi synger nasjonalsangen høyt og ofte falsk, men vi synger i alle fall med stolthet.

Svenskene våger knapt å vifte på sine flagg og tanken på at de skal synge sin nasjonalsang på skoleavslutninger og nasjonaldag gjør dem redde for å bli beskyldt for å ha nynazistiske koblinger.

Jeg trudde ikke det var så ille, men hvert år når det nærmer seg nasjonaldag og skoleavslutting så popper diskusjonen og protestene opp igjen, spesielt på Facebook, hvor man kan melde seg inn i grupper som har lignende navn som, Jag er inte rasist fast jag sjunger nationalsången!!

Sverige er et åpent samfunn med ekstremt mange nasjonaliteter representert og for meg kan det til tider virke som svenskene tusler rundt med hatten i hånden og unnskylder seg for å være svensk.

Et lands nasjonaldag er en dag hvor vi skal vise at vi elsker det landet vi enten er født i eller bor i, en dag hvor symbolene for landet vises med stolthet og at landet har en egen sang gjør at en akkurat vet hvilket land den representerer.

Sverige er mitt land nå, jeg bor her og jeg elsker da landet som har de beste somrene og den beste midtsommerfeiring man kan finne i verden.

Jeg heiser alltid det svenske flagget i topp på nasjonaldagen og jeg skal skaffe meg en svensk bunad som jeg kommer til å være ekstra stolt over å bære.

Kjære svensker, ta landets symboler tilbake fra grupperinger som har andre agendaer en det symbolene egentlig er for, syng din nasjonalsang, bruk din nasjonaldrakt og vift på flagget, du er svensk og ikke en svenske faen som trenger å skjemmes.

Huff så trist!!

Robert er navnet på en av disse mennesker som er blant de utvalgte og skal arve guds rike, som de kristne selv sier.

Han har brukt åttehundretusen kroner for å lage plakater og annet praktisk stæsj for å informere oss på kloden at verden skulle med sikkerhet gå under her i forrige uka.

Noe må ha gått galt for her sitter jeg fortsatt, huff så trist?

Robert hadde til og med møtt opp på Time Square, for å bli tatt opp i skyene, men intet skjedde, huff så trist?

Jeg sitter nu her å funderer over hva Robert egentlig tenkte på da han klarte, etter hans syn, å regne seg frem til at verden skulle gå under på en gitt dato?

Nå er ikke Robert den eneste religiøse person i verden som har et lite problem i hodet sitt som igjen fører til all slags artige påfunn.

Muslimene driver jo til stadighet å ønsker seg til himmelen, men de vil mest bare ha sex med jomfruer når de kommer frem.

Men hva med Robert og hans venner da?
Hva skal de pjuske med i himmelen?
Sex kommer ikke på tale har jeg forstått, men kanskje det er maten som frister, hva vet jeg!

Jo det må være maten fordi Robert uttalte etter at han overlevde dommedagen, at han var trøtt å sliten, men det blir nok bra bare jeg får komme meg heim å få mat i meg!

Jaha???
Så han hadde altså mat i huset?
Og han hadde fortsatt huset?

Det finnes så mange Roberter i verden, så mange som til stadighet skal fortelle oss hva vi skal gjøre og aller helst ikke gjøre, jeg er bare lei for en eneste ting i alt dette og det er at jeg skulle ønske alle Roberter og Robertiner virkelig hadde forsvunnet fra jorden.

Men nei da…..de er her fortsatt…huff så forbannet trist jeg blir!

Ondskapens akse!

Nå har endelig sommeren kommet og alt vokser og gror som en slags gevinst etter en lang og hard vinter, vel overalt bortsett fra hos meg.

Jeg føler meg forfulgt av en slags ond sommerånd som bare er ute etter å knekke meg mentalt og fysisk.

År etter år etter år skjer det samme og jeg har ikke mental styrke nok til å vinne den kampen, ja når sant skal sies så legger kroppen ned lenge før det mentale.

Jeg kjøper planter og frø for en liten formue i sesongen uten at engang penger kan vinne over den onde, selv om det kanskje ikke kom som et sjokk.

På kjøkkenbenken står det en krukke med smultronfrø (vildjordbær) i, jeg plantet frøene for 6 uker siden, og at plantene nå i skrivende stund er cirka 3mm høye på det høyeste er et faktum.
De får vann og sol og jevn temperatur, men ikke at de vil samarbeide med meg.

Plenen utenfor huset er sådd, plantet og vannet på nytt for fjerde gangen på fire år, men ikke i helvete at den blir grønn før september, og da er den grønn til snøen legger seg i desember for så å hevne meg med isbrann slik at neste vår er det et gulaktig svidd teppe som kommer frem.

Jeg bytter jord i krukkene på trappen hvert år og kjøper sommerplanter slik at folk som går forbi i alle fall skal kunne nyte synet av noe trivelig når de passerer.

Men så kommer nettene med en liten jævel som springer rundt å suger opp all fuktighet i krukkene og da jeg våkner så har blomstene tatt kveld, for å si det slik.

Jeg forlanger at det nå gjøres frø som vokser bare ved synet av jord og at det genforskes på frøene slik at vann automatisk tilføres når behovet oppstår.

Jeg er lei av å oppleve ondskapens akse år etter år, men på den andre siden så klirrer det godt i kassen hos de lokale garteriene og jeg kan sikkert regne med å få takkekort i posten, med diverse blomstermotiv på.