Barnslige ferieminner!

Mine ferieminner fra barndommen er oftest knyttet til da jeg bodde i Sverige.
Mange ferier ble lagt til Norge, hvor toget ble det selvfølgeligste fremkomstmiddel og jeg en i dag kan huske hvor deilig det var å sovne til togets vuggende gange og et og annet plingeling når toget passerte en overgang.

På de reiser vi hadde til Norge så vanket det alltid et splitter nytt tegneserie som jeg antakelig hadde lest ferdig før toget forlot stasjonen og hvor jeg ved ankomst 25 timer etterpå kunne hele tegneserieteksten på rams.

Jeg brukte å få sitte ensom i korridoren på en liten klappstol for å se landskapet utenfor rase forbi i en svimlende fart.
Nå å da måtte jeg reise meg fordi andre passasjerer skulle passere, men det gjorde ikke noe, fordi hver gang noen passerte lekte jeg konduktør i mitt sinne og forsøkte strengt å fortelle dem at dem måtte vise billetten.

Det beste med hele togreisen bortsett fra å sovne til alle toglydene var å få lov å gå i restaurantvognen å spise.
Vi spiste ikke ofte ute på restaurant så det ble liksom festen over alle fester for meg.

For en drøm det var, sitte på et tog å spise middag mens man satt ved et vindu og så et helt land forsvinne på utsiden, og som ikke det var nok så fikk jeg dessert etter middag, iskuler i en metallskål med sjokoladesaus over.
Jeg følte meg som verdens heldigste og ville ikke ha byttet bort den stunden med noe annet eller noen annen.

Mange ferieturer har jeg hatt etter barndommen ble lagt bak meg, jeg har reist i ulike land og møtt like mange ulike kulturer, men tankene kan ofte gå tilbake til en simpel togtur hvor togene ofte var overfylte og folk var antakelig irritert over både det ene og det andre, men det er vel slike ting som skiller voksenverden fra barneverden.

Et barns verden kan fylles med all verdens eventyr over det vi voksne anser som stress og tristesse.

God ferie hvor hen, du drar og la enkle ting få bli til et eventyr.

Pupper til besvær!

En mamma i Sverige satt på en kafé og ammet sin 3 måneders gamle barn, hun ble tilsagt å slutte, men brydde seg ikke og det ble til slutt tilkalt 2 vakter som ba henne fjerne seg.

Hun reagerte og vil anmelde kafeen til kjønsombudsmannen.

Jeg bryr meg ikke personlig om at en mamma føler behov for å amme sitt barn, de fleste sitter ikke og viser opp brøstene så melkspruten står tvers over lokalet, men jeg lurer på en del ting.

Har folk bedre råd i dag?
Har folk større behov for å vise seg frem i dag?
Hvor lenge sitter egentlig en mamma på en kafé?

Da jeg hadde mitt barn spedbarn så var vi på kafé kanskje en gang i måneden og da hadde mitt barn fått mat før vi gikk heimefra slik at barnet sov og var rolig, og de fleste foreldre vet at spedbarn eter i intervaller mellom 3-4 timer.

Så er dagens foreldre på kafé eller springer i byen med sine barnevogner over 4 timer altså?

Har ikke dagens foreldre praktiske ting i huset å gjøre når den lille sover?
Selv kan jeg huske at jeg vasket brettet og strøk barneklær til man ville spy når barnet endelig sovnet.
Eller trenger foreldrene i dag ikke selv å hvile når det er stille i huset?

Men jeg er vel gammeldags da som reagerer på at så mange småbarnsforeldre faktisk bruker store deler av dagen på å spurte rundt med barnevogner overalt for så å ende opp på en kafé der barnet skriker seg rød fordi den sikkert skulle ha hatt mat for en time siden.

Foreldre gjør som de vil med sine barn og jeg kan ikke legge meg opp i det, men kom ikke ved neste stortingsvalg og forlang mer penger eller støtte til småbarnsforeldre…be heller om kurs for barneoppdragelse og skikk og bruk.

Jeg liker fortsatt å gå på kafé, men da vil jeg faktisk nyte min lørdagsavis og kaffe uten at jeg må høre på rødskrikende spedbarn som burde ha fått mat og annen stimuli for en stund siden en det en kafé kan gi.

Er vi litt horer hele gjengen?

Et av de verste uttrykkene jeg vet om er når noen blir kalt for en hore, og oftest så er det kvinner som blir omtalt slik.

Først må vi vel definere ordet hore, og om vi antar at en hore er en person som selger nytelse mot penger så er vel det ikke helt feil.

Men så må vi definere nytelse, hva jeg liker kanskje ikke du liker og omvendt.

Om noen gjør alt de kan for å gjøre andre til lags, ja vedkommende går så langt at den nesten utsletter seg selv og kanskje blir kalt dumsnill, er man en hore da?

Om en person vet at skal hun eller han få en bedre posisjon i et firma eller en klubb så må det en del røvslikking til er vedkommende en hore da?

Utrykket å ligge seg frem har man hørt om i ulike sammenhenger, men da blir man jo kalt for filmstjerne og ikke hore etterpå.

I religiøse sammenheng så må man ofre en del og gjøre enda mer for å få høyere rang innenfor miljøet, er dem også horer eller kalles de bare for menighetens øverstebroder eller søster?

Hvor langt er jeg eller du villig til å gå for å få det vi vil?

Hvor mye er vi villig til å legge oss på ”rygg” for å vise at vi gjerne er med på å utslette oss litt bare for å gjøre andre til lags?

Ikke vet jeg, men uttrykket å være en hore er i alle fall noe vi kan kalle oss selv for til tider, betalingsmetoden kan være ulik og tjenesten vi tilbyr er ikke alltid moralsk eller etisk riktig, men vi er litt småhorer hele gjengen når alt kommer til alt.

Kyss min ærefulle bak!

Det snakkes mye om ære, ærefullhet, familiens ære og for ikke å snakke om en kvinnes ære.
Vi skriver 2011 og fortsatt finnes det folk som mener ære er en æressak.
Så mye pissprat man skal høre på før ørene ramler av sier nå jeg.

En rettssak foregår i Sverige, hvor en man etter fire års soning ville fortelle hvem som sto bak og egentlig drepte Det ær en del snakk om ære, ærefullhet, familiens ære og for ikke å snakke om en den ung mann som beilet for datteren i huset, sonerens foreldre.

Det er ikke første gang vi hører om såkalte æresdrap, men muligens første gang noen vil drite i hele konseptet ære og til slutt fortelle sannheten.

Det har ”ramlet” jenter ut fra balkonger som man med indisier kan si ligger æresdrap bak, fordi jentene hadde feil kjæreste i forhold til den religion som utøvdes i familien, men så lenge man ikke kunne bevise noe så satt familien igjen med sin ærefulle ære i behold, at et liv gikk tapt betydde tydeligvis mindre.

Religion igjen, en tradisjonsbærende byggekloss for mange familier som mener seg å ha bedre grunnlag en oss ikke truende når vi snakker verdier.


Vi kan jo være glad for at den Norske kongefamilie ikke hadde samme religiøse vurderingene når det kom til hva slags partnere deres barn endte opp med, ja da ville både Mette Marit og Ari muligens endt med en kniv i ryggen eller ramlet utfor en balkong.

Vi lever i Skandinavia, vi dreper ikke våre tilkomne svigerbarn, vi godtar at våre barn velger det som føles rett for dem.

Er det helt umulig for religiøse mennesker å skjønne at å drepe andre ikke er ærefult men ulovlig, grusomt og skal straffeforføles?

Er religiøse mennesker rett å slett uintelligent?

Ære meg hit å ære meg dit, jeg gir helvete i din religion når den tydeligvis foredrar ære fremfor vennlighet og kjærlighet.

Hadde jeg vært en kvinne av ære eller en ærefull kvinne så kunne dem alle ha fått kysse meg i baken, den er ta meg faen mer ærefull en de fleste religiøse i alle fall.

Jeg er en morder!

Antakelig har jeg muligens kanskje tatt en del liv, om vi skal tru alle forståsegpåforskerne som gjerne uttaler seg i hytt å pine med friskt mot og uten en tanke på hvordan andre velger å leve.

Jeg røyker.
Kanskje var det derfor din kusines tremenning døde 4 dager for tidlig!

Kanskje har jeg skuld for at din venn døde av passiv røyking i nittenhundreognittiåtte 3 uker for tidlig, han ble bare 97 år gammel!

Kanskje det er min feil at din søsters stebror fikk kols da han satt ved bord ved siden av meg på en utekafé for 2 år siden og ble utsatt for passiv røyking.

Jeg forpester alle menneskene rundt meg bare ved å røyke mens jeg går med hunden.

Jeg får mennesker til å få allergier også har jeg hørt, de dør sikkert for tidlig på grunn av meg også.

Det satt en smellfeit mann ved siden av meg en gang på en flytur, han duftet svette og pustet tungt og brydde seg ikke om at jeg måtte gå på toalettet for å spy, men takk o lov han duftet ikke røyk.

Jeg var en gang på en sydentur og hvor det var vanligere for barnefamilier en single å være.
Ved nabobordet satt en pike på cirka 5 år og sov mens mammaen svingte glasset og kroppen fra side til side før hun ramlet om på gulvet full, men takk o lov at hun ikke røykte.

Jeg passerte en far som hadde en liten gutt syklende ved siden av på en trehjulsykkel en gang, barnet ville ikke sykle samme vei som pappaen sin, og fikk så mange slag av pappaen sin at han gråtende ramlet av sykkelen, men takk o lov at pappaen ikke røykte.

Det skjer fortsatt voldtekter på nattklubber som har uterestauranter og i parker, men takk o lov så er det i alle fall snart ikke en duft av sigarettrøyk igjen.

Jeg skal ta meg en tur ned i byen for å lufte hunden litt, nei unnskyld, jeg skal ut å ta liv igjen, bare pass deg om du passerer meg, du kan komme til å dø tre timer for tiden!

Menn og bilvrak!

Det er noe som skjer med spesielt noen menn når de har passert en viss alder eller et visst tidspunkt i livet, de får en merkelig trang til å samle på biler.

Ja og ikke bare lekebiler eller samlerobjekt som det ofte kaller det for å unnskylde seg for at de samler på lekebiler, men store biler, gamle biler, busser, traktorer ja stort sett alt som går på to eller flere hjul.

Eller går og går fru blom, disse fremkomstmidlene har vel knapt vært kjørbar de siste tjue årene siden de verken har motor eller alle fire hjulene igjen.

Dra til strøk litt utenfor byene, ta en liten spasertur og gå forbi et av husene så vil du oppdage ikke bare et bilvrak, men alt fra 3- 30 bilvrak som en gang i tiden var et slags motorisert fremkomstmiddel.

Jeg skjønner jo at en gang i tiden så lå det en slags plan klar for den første kanskje den andre og muligens for det tredje bilvraket, men hva skjedde så da når det femtende bilvraket ble presset mellom gjerdet og huset?

Hvor mange delebiler trenger man for å få ferdig bil nummer ett?

Er det noen menn som trur at det er mannlighet over all mannlighet om de kan vise til veldig mange bilvrak i hagen, ja slik at andre menn som går forbi skulle komme til å sende beundrende blikk der inn?

Har man mange bilvrak får å kanskje kunne bruke det sveiseapparatet som de aldri ellers ville ha brukt har?

Kanskje skal det skapes stor kunst av alle vrakene?

Trur de at bilvrakene at drar damer ?

Det mest merkelige av alt er at når jeg spør menn om dette bilvrakfenomenet så har jeg enda ikke fått et fornuftig svar på hvorfor noen menn har bilkirkegård utenfor stuevinduet.

Menn skjønner seg ikke på kvinner sies det, men tru meg gutter, dere er ikke helt lette å bli kloke på dere heller.

Fallen engel!

Nye freske avspark fra kirkefronten igjen gjør at jeg aldri vil sovne eller dovne bort i dette livet.

En dame skulle synge åpningsangen på Misjonsfestivalen men ble av booket da de historieløse og antakelig uintelligente høye herre oppdaget at samme dame hadde vært hovedsanger på Skeive dager.

Ja jeg sier historieløse og uintelligente fordi hadde de et snev utdanning utover kristen folkehøyskole så hadde de antakelig fått med seg at homoseksualitet har eksistert i årtusener.

Ja selv i Romertiden var det vanlig at de menn som hadde posisjon og makt også hadde menn som ville stille seg til rådighet rent seksuelt, eller bli påsatt bakfra, maktposisjonsmenn satte alltid på en som var ”under” i dets hierarki.

Kanskje føler de kristne organisasjoner at de med bibelen i hånden kan gjøre som de vil fordi det tross alt får statsstøtte for å bedrive sine rasistorganisasjoner vet jeg ikke, men at de i det hele tatt får statsstøtte er for meg en gåte.

Jeg kjenner en del til tankene i slike organisasjoner siden jeg som tenåring var såkalt kristen og ofte ble jeg kalt en engel, men da man etter hvert klarte å tenke annet en det foreldre og ”prestene” sa og brøt med hele pakket så ble man en fallen kvinne.

Bibelen har ti bud man skal holde seg til og skulle det gå litt feil så får man be om tilgivelse hos vår fader, om vi andre ikketruende skulle gjøre et feilspark så prøver vi å be om tilgivelse hos den vi såret, hva klinker mest rett?

Jeg har overhode ikke en snev av respekt for religiøst pakk som forsøker å få andre til å føle seg mindre verdt bare fordi vi ikke går rundt å trur på eventyr.

Kall meg en gjerne et frekk kall meg gjerne nonsjalant, men å dømme andre på grunn av en legning man er født med, strider mot all sunn fornuft, ja selv for meg som er en fallen engel.