Det er tanken som teller!

Man bruker ofte si det, at det er tanken som teller og helst om man gir bort en gave som enten var ganske billig eller man ikke ante hva vedkommende man ga gaven til ville ha så man ga dem et stykke såpe.

Men tanken var da god, eller?

Så har jeg oppdaget en del ting som virkelig får meg å lure på hva den egentlige tanken bak var.

Ja for eksempel en oppfinner som sitter i sitt skjul og grunner på relativt smarte løysninger for å hjelpe andre og kanskje seg selv i hverdagen.

Det er da det slår meg, etter å ha funnet en del oppfinninger på internett, hva er tanken bak disse?

Deodorant med svettlukt, fordi man er drittlei duften av vann såpe og parfyme?

Hjelm til kamikazepiloter, fordi om man skulle være uheldig å overleve i alle fall berget hodet?

Soldrevet lommelykt, fordi man allikevel er mørkeredd og da er det sikrest å bruke den på dagen?

Badesvamp formet som en mikrofon, fordi man synger bedre og det virker mer realistisk eller?

Vanntett tepose, fordi man gjerne vil vise man har tea men ikke spandere for mye?

Batteridrevet batterilader, slik at man kan lade om igjen hele tiden?

Oppblåsbar dart tavle, for at den er lett å bringe med seg…utover det klarer jeg ikke komme på hvorfor noen finner opp noe slikt.

Men hva vet jeg, kanskje tanken bak alle oppfinnelser var god!

Du er ikke som oss!

Felleskapsfølelse kan være en flott ting, en stor gruppe mennesker som tenker, føler og har samme syn på det meste.

Skam det som bryter ut!

Felleskap gir trygghet slik at man ikke skal føle seg ensom eller alene.

Skam det som våger stå ensom!

Fellesskapet tar ikke inn nye medlemmer om man ikke har samme grunnideer, da blir det kaos.

Skam den som våger.

Vi står alle og ser på den samme stjernehimmelen, men er du på andre siden av kloden så vises stjernetegnet Karlsvognen opp ned faktisk.

Jeg har tydeligvis ”lagt meg ut” med en del mennesker fra den by jeg flyttet fra da jeg etter fem år kom tilbake og oppdaget at en del av byens offentlige bygg, veier, med mer ikke har blitt tatt vare på.

Å være patriotisk er vel og bra, men man må muligens tåle at andre ser samme sted med andre eller med nye øyne uten at man påberoper seg en rett til å bli fornærmet og ønsker andre dit pepperen gror.

Da jeg bodde i den byen selv så la selv ikke jeg merke til alle feil, men det er naturlig, man vil alltid ha problem å se bjelken i ens egne øyne.

Det blir litt det samme som om man møter samme menneske med bart dag ut og dag in for så at personen kommer uten bart, en ser noe er annerledes men det tar tid før man oppdager at barten er borte.

Jeg ser….du ser….men det er ikke alltid vi ser det samme selv om vi står på samme sted!

Se til Narvik!!!!

Det er 5 somrer siden jeg flyttet fra Norge og til Sverige og i år var det på tide å dra tilbake for å kjenne om man hadde savnet noe, ja om man rett å slett gjorde det rette ved å flytte.

Svaret er et klingende JA, det var rett valg og intet anger føler jeg i det hele tatt.

Jeg flyttet fra Narvik hvor jeg er født, men ikke har bodd i hele mitt liv, en by som ligger i Nord-Norge.

Da jeg dro så byen ut som et falleferdig hus og hvor veiene bestod mest av hull hvor en og annen løvetann faktisk bare gjorde det til det bedre.

Da jeg kom tilbake var veiene i byen fortsatt hullete og skeive, men nå var det kommet opp skilt som fortalte det i alle fall, vel nyrebelte hadde vært bedre å tilby folk.

At mange nordlendinger ikke er opptatt av hvordan det ser ut utenfor sitt stakkitt eller hager fikk meg virkelig til å innse at ordet, ”vilt og vakkert”, egentlig bare er et uttrykk for slurv, rot og forsøppling og gjør at flere områder i byen faktisk så ut som østeuropeiske fraflyttningsområder.

At de fleste offentlige bygg for lengst har startet selvmord ved å la steiner, farger og vinduer bare forfall forteller meg enda en gang at det å drive en liten kommune tydeligvis er fryktelig vanskelig i Norge.

Jeg bor i dag i en enda mindre kommune en Narvik og selv om Sverige ikke har alle de oljeresurser Norge har å ta av klarer de likevel det kunststykke det tydeligvis er i Norge, å ta vare på det offentlige ansvar det er å drive en kommune.

Her kostes gang og sykkelstier flere ganger i året.
Her klippes gresset ved siden av gang og sykkelstier og offentlige veier slik at man kommer seg frem og får fri sikt.

Her asfalteres veien om igjen når veiene blir slitne.

Her finnes også skilt som forteller om et å annet hull i veien, selv om jeg antakelig må ut av bilen for å leite etter det hullet.

Her vaskes offentlige husfasader og det repareres ved behov eller rett å slett rives ned for å bygge nytt.

Her har vi parker hvor barn og voksne kan være sammen.
Her er det et felles ansvar at området utenfor private hus ser rent pent og ryddig ut når man bor i hus eller rekkehus.

Narvik hadde et slagord en gang som hette, Se til Narvik, la meg si det slik…ikke gjør det, det er ikke noe vakkert syn om du da ikke drar langt opp i fjellet, for da ser du bare fjellene og vakker natur og slipper unna selve byens usle syn.

Hva har Amerika gitt meg?

Amerika det sted mange emigrerte til da hungersnød eller bare da spenningen å søke et annet kontinent ble for stort.
Men hva har Amerika gitt oss eller hva er så bra med Amerika, dette såkalte mulighetenes land?

Kan det være helserelatert?
At vi kan spise osteburgere på størrelse med en kvart okse mens den smelte osten som ligger i mellom smelter nedover kroppene våre?

At vi kan drikke coca cola i begre på størrelse med en vaskebøtte bare for å kaste over halvparten siden vi normalt bare klarer å drikke to glass før vi blir kvalme.

For det kan jo ikke være måten de forsyner seg fra et bufebord på i alle fall, da de fyller samme tallerkenen med lutefisk, ribbesteik, karamellpudding, eggerøre, multekrem og topper med et par skiver brunost bare for at det virker eksotisk?

Kan det ha med bilkjøring å gjøre?

Sertifikat, da de fleste har 10 spørsmål de må krysse rett av for siden å kjøre rundt på et avskilt område før de får ta en rask sving i trafikken og blir godkjente sjåfører i alder av 16 år.

Kan det være at de fleste forsikringsbolagene installerer kamera i bilen slik at du får tilsendt en film hvor du selv kan se hvorfor du fikk bøter?
Blir litt feil om du da har omkommet i trafikken, da får du ikke engang se filmen som fortalte hvordan du kjørte.

Kan det ha med sikkerhet å gjøre?

Hvor de aller fleste mener seg rett i å bære våpen bare for at de vil føle seg mer sikker og det skal da være lov å forsvare seg?

Kan det være moral siden de fleste tilhører og går til kirken hver søndag?

Klinger litt feil med tanke på at de produserer flere pornofilmer en andre land i verden og de bruker tonnevis av penger for å unngå at mennesker fra Mexico forsøker å komme inn i USA, selv om de med penger gjerne ansetter de for billig arbeidskraft.

Ja ja, man kan jo lure her man sitter i en bikini og tygger bubblegum og slurper i seg en cola zero, hva har Amerika gitt meg?

Helt kokko!

Definisjonen på galen er vel ikke så lett å gi svar på, noen mener andre er gale om de gjør ting man selv ikke våger, men la oss nu si for enkelhetens skyld at de riktige galne er dem vi burde holde bak lås å slå, eller som jeg kaller de riktige galne, helt kokko!

Om man så har fått disse kokkofolkene bak lås å slå så trur vi at alt er vel å bra, men neida ikke skal du vite, det går rett å slett en hel gjeng med kokkofolk rundt oss uten at vi en gang vet det selv.

En del av disse kokkofolkene som jeg i særlig grad er litt ”fasinert” av er dem som gjerne vil gifte seg eller bli kjæreste med dem som sitter inne for ekstremt grove kriminelle handlinger.

Hva er feil på folk?

Hvem blir forelsket og vil gjerne ha fysisk kontakt med noen som eksempelvis har torturert og drept andre mennesker?

Hvordan tenker de at et eventuelt ekteskap skal se ut liksom?
Lune hyggekvelder i trygge omgivelser eller er det en slags drøm om små øyeblikk hvor man trur at partneren er en slags tornerose i et tårn?

Føler noen at de får en bedre eller høyere status ved det at de gifter seg med en såkalt ”morderkjendis”?

Og ikke er disse folkene som gjerne vil bli herr eller fru kaldblodigmorder særlig stygge å se på heller, særlig damene, de kunne sikkert få noe bedre, men det vil de altså ikke.

Om de så blir lei og vil skilles hva lags grunn vil de komme med da?
Du sitter for mye inne…. Jeg er lei av å få hjemmesnikkrete paller til jul….eller?


Menneskesinnet er som en uendelig osean, hvem vet hva som kan skje?

Men jeg vet i alle fall en ting, menn som dreper og plager andre får ikke denne jenta i amorøse tilstander, så kokko har jeg ikke blitt enda.

Barnslige ferieminner!

Mine ferieminner fra barndommen er oftest knyttet til da jeg bodde i Sverige.
Mange ferier ble lagt til Norge, hvor toget ble det selvfølgeligste fremkomstmiddel og jeg en i dag kan huske hvor deilig det var å sovne til togets vuggende gange og et og annet plingeling når toget passerte en overgang.

På de reiser vi hadde til Norge så vanket det alltid et splitter nytt tegneserie som jeg antakelig hadde lest ferdig før toget forlot stasjonen og hvor jeg ved ankomst 25 timer etterpå kunne hele tegneserieteksten på rams.

Jeg brukte å få sitte ensom i korridoren på en liten klappstol for å se landskapet utenfor rase forbi i en svimlende fart.
Nå å da måtte jeg reise meg fordi andre passasjerer skulle passere, men det gjorde ikke noe, fordi hver gang noen passerte lekte jeg konduktør i mitt sinne og forsøkte strengt å fortelle dem at dem måtte vise billetten.

Det beste med hele togreisen bortsett fra å sovne til alle toglydene var å få lov å gå i restaurantvognen å spise.
Vi spiste ikke ofte ute på restaurant så det ble liksom festen over alle fester for meg.

For en drøm det var, sitte på et tog å spise middag mens man satt ved et vindu og så et helt land forsvinne på utsiden, og som ikke det var nok så fikk jeg dessert etter middag, iskuler i en metallskål med sjokoladesaus over.
Jeg følte meg som verdens heldigste og ville ikke ha byttet bort den stunden med noe annet eller noen annen.

Mange ferieturer har jeg hatt etter barndommen ble lagt bak meg, jeg har reist i ulike land og møtt like mange ulike kulturer, men tankene kan ofte gå tilbake til en simpel togtur hvor togene ofte var overfylte og folk var antakelig irritert over både det ene og det andre, men det er vel slike ting som skiller voksenverden fra barneverden.

Et barns verden kan fylles med all verdens eventyr over det vi voksne anser som stress og tristesse.

God ferie hvor hen, du drar og la enkle ting få bli til et eventyr.

Pupper til besvær!

En mamma i Sverige satt på en kafé og ammet sin 3 måneders gamle barn, hun ble tilsagt å slutte, men brydde seg ikke og det ble til slutt tilkalt 2 vakter som ba henne fjerne seg.

Hun reagerte og vil anmelde kafeen til kjønsombudsmannen.

Jeg bryr meg ikke personlig om at en mamma føler behov for å amme sitt barn, de fleste sitter ikke og viser opp brøstene så melkspruten står tvers over lokalet, men jeg lurer på en del ting.

Har folk bedre råd i dag?
Har folk større behov for å vise seg frem i dag?
Hvor lenge sitter egentlig en mamma på en kafé?

Da jeg hadde mitt barn spedbarn så var vi på kafé kanskje en gang i måneden og da hadde mitt barn fått mat før vi gikk heimefra slik at barnet sov og var rolig, og de fleste foreldre vet at spedbarn eter i intervaller mellom 3-4 timer.

Så er dagens foreldre på kafé eller springer i byen med sine barnevogner over 4 timer altså?

Har ikke dagens foreldre praktiske ting i huset å gjøre når den lille sover?
Selv kan jeg huske at jeg vasket brettet og strøk barneklær til man ville spy når barnet endelig sovnet.
Eller trenger foreldrene i dag ikke selv å hvile når det er stille i huset?

Men jeg er vel gammeldags da som reagerer på at så mange småbarnsforeldre faktisk bruker store deler av dagen på å spurte rundt med barnevogner overalt for så å ende opp på en kafé der barnet skriker seg rød fordi den sikkert skulle ha hatt mat for en time siden.

Foreldre gjør som de vil med sine barn og jeg kan ikke legge meg opp i det, men kom ikke ved neste stortingsvalg og forlang mer penger eller støtte til småbarnsforeldre…be heller om kurs for barneoppdragelse og skikk og bruk.

Jeg liker fortsatt å gå på kafé, men da vil jeg faktisk nyte min lørdagsavis og kaffe uten at jeg må høre på rødskrikende spedbarn som burde ha fått mat og annen stimuli for en stund siden en det en kafé kan gi.